Anonym bruker Skrevet 17. februar 2011 #1 Skrevet 17. februar 2011 Huff, er så redd jenta mi er mer glad i pappaen sin enn i meg. Ikke misforstå, er jo glad hun elsker pappaen sin, men føler liksom hun lyser opp på en helt annen måte når han kommer hjem enn når jeg gjør det. Og hvis hun slår seg eller trenger trøst er det alltid pappaen hun snur seg mot Hun er bare 8 mnd, så trodde liksom ikke de favoriserte så tidlig. Og skjønner ikke hvorfor jeg ikke er "bra nok". Skal tilbake i jobb om 1,5 mnd og gruer meg så fælt for er redd hun kommer til å glemme meg helt. Vil jo bare se henne max 2 timer om dagen. Alt dette gjør meg litt motløs, alt jeg har gjort med jenta mi før virker så meningsløst når hun tydelig vil til pappa. Føler hun ikke er noe ekstra knyttet til meg slik hun "burde". At jeg bare er hvem som helst for henne. Vond følelse. Måtte bare få ut litt frustrasjon...
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2011 #2 Skrevet 17. februar 2011 Slapp av. Det der går i faser. Noen ganger er pappa best og noen ganger er mamma best. Og noen ganger er både mamma og pappa dumme;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå