noen råd eller trøstende ord mottas med takk...

[studinen]

Er 25+6 idag og synes ting begynner å bli litt trøblete. Ved forrige svangerskap var jeg frisk som en fisk, men nå begynner jeg å få slike kynnere at jeg ikke klarer å stå lenge i gangen og iallefall ikke gå lenge igangen, samtidig begynner bekkenet å krangle. Vondt her og der, føler meg som en hypokonder...Jeg tror barnefar synes jeg klager og syter mye, skulle ønske han kunne forstå meg litt mer. Jeg synes det er for tidlig i svangerskapet til å sykmelde seg, men hva skal man gjøre da hvis man ikke klarer å utføre jobben sin?Er sykepleier.Høres sikkert litt dumt ut, men jeg tenker mye på hvor vondt og hvor mye jeg bør presse meg før jeg sykmelder meg?

Samtidig er jeg overlykkelig over å vente nr.2 sammen med verdens beste mann, men hvordan få han til å forstå?? Jeg merker at han blir litt sur når jeg ligger og sitter mye og jeg tror ikke han forstår at dette svangerskapet ikke behøver å være likt det andre...Noen forslag til hva jeg bør gjøre eller si mottas med takk.

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg. Ikke noe gøy når kroppen ikke fungerer slik den skal. Men det å presse seg så langt det går er ingen god løsning, og det vet du! Alle snakker om at graviditet ikke er en sykdom osvosv, men det betyr ikke at en graviditet kan medføre økte belastinger som kan gjøre deg syk! Skjønner ikke greia med at alle skal være superwoman og klare alt, alltid. Om det er en tid du fortjener og sitte litt ekstra ned, er det nettopp nå, godt å ha ekstra krefter når babyen kommer.

Ville du rådet en pasient til å presse seg dersom du viste at det kunne medføre yttligere skade på kroppen, eller ville du anbefalt vedkomne en tur til legen for å diskutere saken? Nemlig!

 

Dersom mannen min kommenterer noe som helst svarer jeg at "Det er så slitsomt å lage en hel baby inni seg, hjelp som det tar på!" Mitt første svangerskap var også lettere på alle måter, ingen kynnere o.l, men nå må jeg stadig slappe av for det er så sterke kynnere at det kjennes ut som veer.. Slitsomt.

 

Ikke lang tid igjen nå!

[mai-bolle]

Jeg skjønner deg veldig godt!

 

Første svangerskapet mitt tvang jeg meg selv til å jobbe maks og syntes ikke jeg kunne sykemelde meg selv om bekkenet kranglet veldig.

Det resulterte desverre i mange komplikasjoner med høyt blodtrykk og vann i kroppen pga stress, så jeg var ut og inn av sykehuset fire siste ukene før fødselen. Så jeg har klok av skade trappet ned på jobbinga denne gangen og går til fysioterapi for bekkenet, så nå har jeg endelig fått litt kontroll over min egen mage, og det vil jeg absolutt anbefale deg også. Husk at du kan få store plager etter fødselen om du ikke roer ting litt ned før den. Du skal jo fungere på hjemmebane også. Det er ingen som takker deg for at du utsetter deg selv for store påkjenninger med graviditet og morsrolle på jobb alikevel

[Anonym bruker]

jeg venter barn nr 3, mannen min har ikke brydd seg så veldig om svangerskapet, han sier han husker fra de andre og har lest det som må leses. Jeg tok han med til jordmor og da fikk han et litt annet syn på at jeg faktisk er gravid og har to andre barn som krever utrolig mye, jeg er i jobb og at humøret ikke alltid er like bra. Så mitt råd til deg er å ta han med til lege eller jordmor og snakk om situasjonen og plagene dine der.

[Anonym bruker]

I tillegg til det de andre her nevner - så gikk det kanskje an å prøve aktiv sykemelding eller evt bare 20% i første omgang?

 

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen! Jeg er også i uke 25 - var frisk som en fisk forrige gang. Foreløpig jobber jeg selv 100% (hehe, sykemelding sitter laaangt inne)- men jeg sliter med mye vondt i lysken - og enkelte dager gjør det sinnsykt vondt nede i korsryggen også - og jeg får plagsomme kynnere. Jeg får veldig vondt når jeg går - og det er ganske hemmende.

 

Har alltid vært en "stå på dame" - og mannen min er også vant til at jeg fikser og ordner, vi er begeg to svært aktive. Nå sovner jeg tidlig hver eneste kveld og orker nesten ingenting...blir lei av meg selv og føler jeg liksom ikke når opp verken til hans eller min standard...

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke uke 25 er tidlig for å bli sykmeldt, helt eller delvis når man jobber som sykepleier. Det er en veldig krevende jobb, og spesielt tungt når man har et barn fra før og ta seg av. Jeg er 50% sykmeldt, og 29 uker på vei nå. Har vært delvis sykmeldt i 6 uker nå.

[Anonym bruker]

Hei..

Jeg synes du er heldig som har jobbet så lenge! Er førstegangs og ble sykemeldt bare 13 uker på vei, er 26+0 idag. Pga av bekkenløsning. Det var tungt for hodet og godta at jeg ikke kunne jobbe! Å nå har jeg fått beskjed om at vasking og støvsuging av golv får jeg heller ikke lov til å gjøre lenger! Både pga bekkenet og kraftige kynnere. Samboeren min har vært helt fantastisk, og har hele tiden sagt at det er en liten periode i en stor sammenheng! Så han har godtatt at det er slik. Slik at jeg forhåpentligvis slipper å bli plaget i ettertid.

Er ikke akkurat slik jeg ønsket at svangerskapet mitt skulle bli, men det er ikke noe å gjøre med det =)

 

Håper bare du lytter til kroppens signaler! For jeg synes du er heldig som har fått være i arbeid så lenge som du har vært =)

[Anonym bruker]

syns det er viktig at du ikke presser deg, du er gravid, og trenger å ta det med ro når du har slike plager. dette er ikke en konkurranse med deg selv om hvor mye du klarer. trenger du sykemelding eller svangerskapspenger blir det vel nå da, da bør du få det. er sykepleier selv og syns det er et blodslit, er sykemeldt nå. vært det en stund. hadde blodsmak i munnen og fikk selvmordstanker av alle kravene på jobben. syns jobben i utgangspunktet er dritslitsom som ikke gravid, men som gravid helt f.j. har ikke noen andre plager enn dårlig søvn, halsbrann, men alikevel fungerete ikke overhodet. syns det er drit pinlig å være sykemeldt, skammer meg så fært, men, det ble enten helse eller uhelse. var ulykkelig for var trett hele tiden, og skal gjøre kompliserte ting for pasienter, og være så uttafor,,,ikke bra.

 

ift mannen din syns jeg du bør ta han med til jordmor, og snakke ut om hvordan du har det, høres ut som om han har en oppfattning om at svangerskap ikke bør eller er tungt.

og så viktig at du tar et oppgjør med om at du trenger en sykemelding. sikkert irriterende for han at du ikke tar ansvar for at jobben blir for mye, hvis du ikke gjør noe med det. men, man prøver jo så lenge man kan. så en dag sier det jo stopp ofte.

 

masse lykke til, går nok bra skal du se, er viktig at man tar godt vare på seg selv, og det er bare du som vet hvordan du kan ta best vare på deg selv;)