Høygravid- og gå fra/pause fra sambo

[Anonym bruker]

Lurer på hva dere ville gjort i min situasjon, er så forferdelig usikker på dette

 

I begynnelsen så var sambo kjempeglad for at vi skulle ha baby. Han ble med på det meste av kontroller, og var hjemme og hjalp til masse.

 

Nå i det siste, fra egentlig begynnelsen av siste trimester til jeg bare har 26 dager igjen, har han totalt forandret seg.

Ikke er han med på kontroller, ikke spør han hvordan det går. Ikke vil han bruke penger på å kjøpe noe babyen trenger(bortkastet i følge han), ikke hjelper han til med NOE her hjemme(utenom å lufte hunden på morgenen), så nå sitter jeg her da, med kjempe bekkenløsning, og ingen samboer lenger- føles det som.

 

Han har fått ny jobb, og er derfor vekke fra 7 om morgenen til 10 om kvelden. Ikke får han betalt for overtiden heller, men han sier han liker så godt jobben sin, at å jobbe 5-6 timer gratis om dagen, gjør han ingenting

 

Etter dette så vil han ut å spise med "sjefene", altså de andre på jobben.

 

Han bryr seg heller ikke om meg, dvs ingen nærhet whatsoever, tørr ikke være ani skulderen engang.

 

Er så forferdelig skuffet og lei meg.

Det var han som ville ha baby, og maste på meg om å bli klar, og nå er han helt åndsfraværende.

Sender jeg mld, gidder han som regel ikke svare-"det var jo ikke noe viktig". Eller en liten oppmerksomhet på valentines day, det er helt bortkastet.

 

Trodde dette kom til å bli heelt annerledes, ikke at jeg så og si ender opp som alenemor.

Vet ikke om jeg holder ut dette lenger.Men samtidig eier vi leil. sammen, og jeg bor laangt borte fra venner- så har ingensted å dra til.

Tenkte å dra opp til min mor å bli der noen dager, men vet han blir kjempesint for at jeg blander inn dem, og det kan jo gjøre saken verre.

 

Har forresten prøvd å snakke med han om dette, men får bare til svar at jobben er viktig for han.

Det er tydligvis ikke jeg og babyen.

 

Hva ville dere gjort/sagt i min situasjon?

[Anonym bruker]

kanskje sitter han bare å venter til babyen kommer?kanskje er han lei av en masete høygravid kjæreste som ikke spør tilbake hvordan det går med han?hvordan han har det?kanskje orker han heller å være på jobb der det er avslappa og gøy istedet for hjemme med en sutrete kjæreste?

 

jeg bare spør...har du sett nærmere på deg selv?man er sin egen lykkes smed,det er ikke din samboers jobb.

 

han skal selvsagt være støttende og være der for deg men ikke om du maser hull i hodet på han...

[Anonym bruker]

ja det kan jo være han føler det slik

Synes det er forferdelig leit da, skulle så gjerne ønske han ville vert sammen med meg også, ikke bare vert på jobb..

[Anonym bruker]

Med kraftig bekkenløsning trenger man faktisk hjelp med mye da annie over meg.

 

Når det er sagt er jeg enig, du må ta en kikk i speilet før du begynner å kritisere samboeren din.

 

OG en ting til... Du høres litt ut som en dørmatte, så jeg kan ikke annet enn å si at man blir behandlet som man fortjener.

[Anonym bruker]

Fikk vondt av å lese dette, jeg har mer kontakt med min eks som jeg venter barn med nå!

 

En ting er å jobbe masse for å få betalt overtid, men han jobber altså mange timer UTEN å få lønn! Da er det noe veldig galt.

[Anonym bruker]

IKKE GJØR DET!

Både jeg og mannen min blir egoistiske monstre når vi venter barn.

Går over når barnet er ute og barseltåka gir seg.

Man er faktisk ikke helt tilregnelig i slike livssituasjoner.

Ene gravidboka står det at det er normalt å hate mannen og ville flytte ut i løpet av graviditeten.

[Anonym bruker]

Dørmatte var nå å ta litt hardt i. Men er det vanlig at fedre blir m på alt av kontroller? De har jo jobb så jeg trodde ikke det var normalt at de fikk fri fra jobb for å følge til kontroll. Jeg har kun hatt med barnefar på den obligatoriske ultralyden. Alt av babyutstyr har jeg handlet selv, evt kjøpt og bedt han om å hente da det var store ting. Men vi har nå hektiske jobber begge to og har aldri hatt tid til å samles for å gjøre slik handel sammen. Fritid er fritid og da er vi sammen, ikke stresse rundt for å handle.

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare si at du må til moren din fordi du trenger hjelp i hverdagen pga bekkenløsninga?

[Anonym bruker]

Det er vel ikke vanlig at mannen er med på alt av kontroller. han har vel en jobb å gå til?? Du kan ikke forvente at han får fri til å være med deg hver gang.

 

At han ikke får overtidsbetalt er jo ikke nødvendigvis det samme som å jobbe gratis da.

 

Gravide (og spesielt førstegangsgravide) er proppet med hormoner og har en tendens til å bli selvsentrerte (omkring seg selv og graviditeten). Kanskje han er lei en hormonell kjæreste som ikke kan snakke om annen en barnet i magen?

[Anonym bruker]

jeg tror alt vil forandre seg jo nærmere du kommer termin eller når ungen er ute..

 

han kan jo ha fått litt kalde føtter, selv om det var han som snakket frem på baby. du har mange tanker som surrer gjennom hodet ditt om dagen alt fra vondtene, fødselen, kjæresten din, hvordan det blir når dere blir 3 osv. Gutter tenker ikke sånn!

la han få tid for seg selv nå, det samme gjelder deg. prøv å finn på noe med veninner eller gjør noe du har lyst til ( om du orker ) den siste tiden. etter fødselen så er det kun dere 3 og det livet deres kommer til å bli snudd på hodet.

 

i mitt tilfelle var det også sambo som ville ha baby og skulle være med på alle kontroller. han har vært med til jordmor 1 gang og på ultralyd. han har kun kjøpt bilsete til ungen og har ikke brydd seg så veldig i det siste har det virket som. men jeg føler vi har hatt godt av å finne på litt hver for oss og det er sikkert ikke lett for han å leve med ei hormonbome heller nå er jeg 6 dager på overtid og bryr meg egentlig ikke, men nå er det han som er utålmodig og snakker om hvor mye han gleder seg osv:-)

 

masse masse lykke til!

[Anonym bruker]

spør han hva det er. for noe er det. en skifter ikke væremåte på den måten medmindre man er sint ol.snakk sammen, kommunikasjon er stikkordet her tror jeg.

[Anonym bruker]

Min mann var kun med på ultralyd. Andre kontroller tok jeg aleine.

[Anonym bruker]

Men da har det jo vært slik hele tida, her er det en som plutselig endret seg.

[Anonym bruker]

Litt rart at han har snudd sånn, men det kan jo hende at kombinasjonen av hormonene dine og kalde føtter får han til å bli nervøs?

 

Synes ikke du skal forlate ham.. kanskje ta deg en snakk om disse følelsene? Spørre han hva han tenker om det som snart skal skje, om han enda gleder seg, om han kjenner noen form for anger eller at det kanskje var for tidlig? Det er lov å ha disse følelsene, det som teller er hvordan de blir håndtert og det må både han og du vite.

[Anonym bruker]

Det kan jo være at virkeligheten begynner å gå opp for han og at han kansje har fått litt panikk??

Han skal jo bli far, få ansvaret for et helt lite liv og alt det der. Vi har vel alle følt litt på den panikken iløpet av svangerskapet, både mødre og fedre.

Sier ikke at det er greit at han oppfører seg sånn, for det høres virkelig ikke greit ut for deg, men det er kansje en forklaring?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri følt litt på noe panikk.

[Anonym bruker]

Det slutter aldri å overraske meg hvor lite som forventes av menn her inne, og hvor mye skyld som alltid skal legges på kvinnen. Er det bare menn og dørmatter her inne eller?

 

Hi og samboeren venter barn sammen. Hun er den som tar den største byrden, fysisk og mentalt. Det MINSTE man kan forvente av mannen hun bærer frem barnet til, er at han er til stede, er støttende og hjelper henne i hverdagen. Ærlig talt!

 

Hi, hadde mannen min oppført seg som din, så hadde jeg bedt ham holde seg på jobben til han følte han hadde noe å bidra med hjemme.