Hvis du skal beskrive barseltiden med ett ord,

[Vicky 83]

hva ville det vært?

Jeg blir nødt til å svare grusom. Innerst inne ville jeg egentlig brukt et enda sterkere ord, men jeg prøver å moderere meg.

 

Når folk jeg kjenner venter barn kjenner jeg en voldsom medfølelse rundt det de skal gjennom med fødsel og barseltid. Selv vil jeg si det sånn at graviditeten var tung, fødselen var vond og barseltiden var helt grusom.

 

Jeg har lyst på et barn eller to til, men ser på barseltiden som et onde jeg bare må gjennom. Håper selvfølgelig på en bedre opplevelse neste hang, men man har jo ingen garantier. Og egentlig er jeg jo bare veldig, veldig glad hvis både jeg og babyen er friske.

 

Hvordan tenker dere rundt deres egen barseltid?

 

 

 

[♡ A & E ♡]

Berg og dalbane

[Gjest]

Skal være råærlig å si det rett ut. Barseltiden min var jævlig vond og hard både psykisk og fysisk.

 

Lang og hard fødsel som endte med 3. grads ruptur og et blått spedbarn uten pust. Fikk ikke til ammingen med en gang fordi han hadde startproblemer. Mye testing frem og tilbake på gutten min. 3 uker på intensiv avd.

Hjemme knakk jeg sammen. Hadde forferdelig vondt i underlivet og inni meg selv.

 

da gutten min var 3 mnd var ting bedre med hjelp av psykolog.

[Gjest]

Avslappende

[___]

Kjedelig

[Fire småtroll]

Jeg har fire barn og jeg kunne ikke brukt samme ordet om noen av barseltidene... Ungene er forskjellige pluss at vi som voksne utvikler oss og takler ting på forskjellig måte også.

 

Første ganger var barseltiden SLITSOM, det var en tøff fødsel med klipping, revning og stort blodtap, i tillegg hadde ungen kolikk. Det var er sjokk å bli mamma

Andre gangen var det KOSELIG, alt gikk lettere og jeg koste meg mer.

Tredje gangen var det TØFT, veldig tøft. Ungen ble skadet under fødselen, det var sykehusinnleggelser, behandling og usikkerhet.

Fjerde gangen var DEILIG, helt ubeskrivelig deilig! Da jeg bare hadde kommet til hektene etter keisersnittet (som ikke var noen god opplevelse) var tiden med baby herlig, kommer til å savne det resten av mitt liv

[*Lissi*]

Fantastisk!

[Renate :-)]

Fantastisk

[Mammapudding]

Grusom!

[Babyønske ��]

Koselig. Ja jeg syns faktisk det. De første ukene gikk som en drøm. Ingen problem med amming, han regulerte seg selv, krevde mat hver 3. time døgnet rundt. Sov når han ble lagt til å sove. Hadde riktignok noen uker med litt uro/skriking på kvelden, men var ikke snakk om kolikk eller noe sånt.

 

Syns heller ting gikk litt verre fra 2-3 mnd. Da fikk vi først problem med soving på dagtid, så gikk ikke innføring av fast føde særlig bra når vi begynte med det, så ble det enda mer styr med soving, nattestid nå, i tillegg til dagtid, ja han sov svært lite. Så enda mer styr med mat, hvor vi mer eller mindre gikk tilbake til fullamming fra 8 mnd for han rørte ikke vanlig mat(tok heller ikke flaske).

Jeg var ganske så uunværlig en periode, og hadde en søvnmangel jeg aldri hadde trodd jeg skulle oppleve. Så det er vel det jeg gruer meg mest til å kanskje oppleve igjen nå når vi skal ha nr 2. De første ukene ser jeg ikke mørkt på i det hele tatt.

[meg & to små vampyrer]

sltsom

[Tonen]

Jeg har to barn og har blitt forferdelig deprimert begge gangene. Har i tillegg følt en slags panikkangst og et slags absurd ønske om å komme meg langt vekk. Selv om fødsel og alt gikk helt fint og jeg burde være lykkelig over å ha fått en barn. Rare greier..

Så jeg må få bruke to ord: vondt og vanskelig.

Kan gjerne tenke meg et barn til. Men å måtte oppleve de første ukene om igjen ser jeg svart på. Hadde noen tilbudt meg antidepessive piller hadde jeg svelget dem ukritisk. Lurer på om barselsdepresjon kan forebygges dersom vi går for et barn til?

[Gjest JuniGull10 og mange drømmer...]

Slitsom / følsom...

 

Jeg tror nok det er verst første gangen.

[Anna-10]

Vet du- jeg ble så glad av å lese det du skriver, for da føler jeg meg ikke unormal. Jeg hørte bare om folk som elsket barseltiden, og at den gikk alt for fort og hvor fantastisk det var å gå hjemme og nyte tiden sammen med barnet. Men jeg hatet det! Jeg elsker sønnen min over alt på jord, men barseltiden var, ja faktisk: Helt grusom. Klart det var dager som var bedre enn andre, men jeg kvier meg veldig for å få nr 2, for jeg gruer meg til barseltiden. Takk for at du skrev dette! :)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

1.gang- slitsom, med mye stress pga ammeproblemer, baby som ikke ville sove om natta, "alt" føltes så nytt og skremmende mye ansvar..

 

2.gang- fantastisk!!

[Glajenta ♥]

Ett ord?

Oj...

Overveldende!

[Mrs Bad enkelt og greit]

1: Utmattende

 

2: Fantastisk

 

[Ranveig R]

Eitt ord?

 

Første: Slitsom!

Andre: Fantastisk!

[Stellaborealis]

Slitsom begge gangene. Altfor mange besøk, ammeproblemer, våkenetter osv osv... Jeg er ingen baby-mamma;) Nå koser jeg meg med en på 4 og snart 2:)

[Ophelia & Jr.]

GRUSOM! (Ja, det skal skrives med store bokstaver for å beskrive best mulig...)

Her blir det sannsynligvis ikke et barn til, nettopp på grunn av barseltida.

[Collette]

Smertefull! Husker med gru blødende og verkende brystvorter med store hull i.

[pifi med tre nurk]

1. gang: Overveldende!

 

2. gang: Super!

[Mamma til snart 3 <3]

1. Sliitsom de første 2 mnd, deretter Herlig!

 

2. Bare herlig!!

[NostraStoria]

Herlig!

 

Han var frisk og uten noen store plager også da, så da var det nok lettere for meg å kose meg.

Var drittrøtt selvfølgelig, men kjekt å gå rundt i den barselbobla altså. Lage egen mat til mini, trille tur, gå på babysang, babysvømming, barseltreff osv osv.

I slutten var jeg lei, men mest fordi jeg trengte å kunne gjøre andre ting enn å være hjemme.

 

 

 

[gulterkult]

signerer "Tonen"

 

ble ikke deprimert, men det var ikke langt unna.

vanskelig psykisk syns jeg.

og helt overveldende, uvirkelig.

vanskelig å beskrive med ett ord egentlig.

slitsomt

fantastisk

sykt!