Hvorfor skal barnet automatisk bo mer hos mor enn far ved brudd?

[Anonym bruker]

Dette burde jo være mer individuelt og kanskje barnet har det best hos far?

[Anonym bruker]

Det er jo ikke sånn lenger, men noen fedre ønsker ikke å ha barnet mer enn annen hver helg osv.

Har en kompis som nettopp har opplevd brudd og de ble enige om at barna hadde det best hos han, så han har dem 70%.

 

Jeg syns ikke alltid 50/50 er til barnas beste, det kommer helt an på hvor gode foreldrene er til å samarbeide og om de bor så nærme at barna er i sitt miljø (med tanke på venner, idrett, skolegang osv) uansett hvem av foreldrene de er hos.

[Anonym bruker]

Blir jo noe annet der en av partene ikke vil ha barnet mer enn annen hver helg etc, men er mange tilfeller der mor mener at barnet skal være hos henne så og så mye og far får nøye seg med resten. Der er jeg ikke enig.

[Anonym bruker]

Dette kommer vel veldig an på barnets alder og da. Jo yngre de er, jo mer knyttet er de ofte til moren også. Sånn er det bare:) Helt klart noen som får det bedre hos far også, så det der får jo bare foreldrene bli enig i seg imellom.

[Anonym bruker]

Det er jo de foreldrene som ikke blir enig. I de tilfellene mor ikke vil gi slipp på barnet sitt og nekter far å ha kontakt. Fordi mor kan jo ikke overleve uten å ha barnet sitt hos seg (uansett, alder) Hva tenker man på da? Barnets beste? Eller hva mor vil og mors beste?

[Gjest ->>-]

Det er jo individuelt.

[Anonym bruker]

Det er jo ingen automatikk i dette.

Men jeg vil tippe mor stort sett får hovedomsorgen fordi det er hun som har hatt hovedomsorgen hele veien.

Det er ALLTID mor som sier opp jobben/tar deltidsjobb for eksempel, for å få mer tid til barn og familie. Da havner gjerne unga hos henne også etter bruddet.

[Anonym bruker]

Jeg tror generellt sett, og der finnes for all del unntak, at kvinner er mer omsorgsmennesker enn hva menn er.

 

Mulig jeg banner i kirka nå, men det tror jeg.

[Anonym bruker]

2223

Det er akkurat dette jeg vil frem til med innlegget at mor mener selv at de er mer omsorgsfulle og har hatt hovedomsorgen for barnet hele veien som du skriver.

Dette stemmer så absolutt ikke og JA finnes helt klart unntak, men forstår ikke at mor skal stille sterkere i retten om saken går så langt. Så langt det lar seg gjøre burde begge hatt 50/50 så lenge avstanden ikke er for stor og at det ikke går utover barnet

[Anonym bruker]

50-50 går veldig ofte utover barnet. Det er ikke sunt for barn å bo to steder og ikke ha en fast omsorgsperson å forholde seg til.

Mange studier bekrefter dette.

[Anonym bruker]

jeg tror de fleste oppegående mødre er de som egner seg best som hoveomsorgs person. ihvetfall er det sånn hos oss. kvinner er mer omsorgsfulle og tenker anderledes enn menn når det kommer til visse ting. det er en grunn for at det er VI som bærer barnet frem mener jeg!

[Anonym bruker]

Hvordan i alle dager kan du påstå at det ikke stemmer at "de er mer omsorgsfulle og har hatt hovedomsorgen for barnet hele veien". Hva faen vet du om det? Eksen og jeg har 3 barn sammen. En på 4 år, en på 2 år og en på 2 mnd. Det første leveåret til mellomstemann var faren borte så mye; hver uke trente han 2 kvelder+ kamp i helga, 5 fotballturer til London med kompiser, treningsleir i påsken, 7 turer ut med jobben eller gutta. Jeg var ute 1 gang det året, og da var han med. 5 uker inn i det siste svangerskapet dro han på jobb en dag og kom aldri hjem. Han prøvde å presse meg til abort, da han fikk beskjed av legen min å slutte å presse på, jeg hadde risikosvangerskap med blødninger pga påkjenningene, da prøvde han stadig vekk å framprovosere krangling for at jeg skulle spontanabortere. Da det ikke funket, meldte han meg til barnevernet på falskt grunnlag osv osv. Han har vært fraværende i hele svangerskapet. Nå som barnet er født kommer han og truer med rettssak for å få mer samvær med alle barna, han har vanlig samvær for de to eldste. Mener du seriøst at han har vært en god omsorgsperson som "fortjener" delt omsorg? Mener du at han stiller like sterkt som meg i retten? Det var han som ikke ville være en del av denne familien, så skal jeg bare godta at han prøver å ødelegge det som er igjen av barnas familie også? Vet du hva? Jeg blir ordentlig forbanna av innlegg som "stakkar far", for det er BARNA som alltid taper ved et samlivsbrudd. Det er DE som mister daglig samvær med BEGGE foreldrene, det er DERES familie som har gått istykker, uavhengig av hvem av oss de ser dem mest!

[Anonym bruker]

Blir litt matt av personen som skriver at 50/50 ikke er bra for barnet....kom gjerne med forslag på hvordan vi skal gjøre det da hvis det ikke er bra??

 

Vi har jentene våre 50/50, både jeg og pappaen ville jo selvfølgelig ha barna mest mulig. Og hadde en av oss noen rett til å nekte jentene våre å være like mye sammen md begge oss?

 

Vi har vært like omsorgspersoner for de i hele deres liv, delt på alt så da kunne ingen av oss komme å kreve at den skulle ha barna mest hos seg.

 

Tro meg, jeg skulle gjerne hatt barna mine 100%, jeg gråter hver dag de ikke er hos meg, men jeg har jo ikke noe annet valg så lenge vi er like viktige i våre barns liv.

 

Vi bor nære hverandre, samarbeider godt og spiser middag hos den andre når barna er der et par ganger den uka.

[Anonym bruker]

00:17, du skriver at du "blir matt av personen som skriver at 50/50 ikke er bra for barnet".

Det er ikke "den personen" som har bestemt at delt bosted ikke er bra for barnet. Det er flere studier som viser dette. Det ble til og med tatt med i den nye barneloven fra i fjor, at retten ikke kan idømme delt bosted til barn under 7 år, fordi eksperter mener at barn i denne gruppen har behov for stabilitet. Og det får ikke barn som har to hjem. Så du får ta den diskusjonen med parnepsykologene (blant annet) som har forsket på dette.

 

Hvordan dere skal gjøre det hvis det ikke er bra for barnet? Dere skal sette barnet først, og ikke dere foreldres behov for å dele samværet helt likt. Det vil si at en av dere skal ha hovedomsorgen, og en skal ha samvær. Jævlig kjipt for den som bare får samvær, men sånn går det nå når man skiller lag. Det er faktisk vi voksne som må ta konsekvensene av valgene vi tar. Barna er de som skal lide MINST ved et samlivsbrudd, da får heller foreldrene ta støyten.

 

Godt mulig det funker fint for DERES unge å ha delt bosted. Men det blir for dumt å bli sur på folk her inne som sier at delt bosted ikke anbefales, når dette er fakta.

[Anonym bruker]

23:03, mor stiller ikke *automatisk* sterkere i retten, retten er mer proff enn som så. De ser på flere faktorer. Hvis begge foreldrene kan anses for å være like gode omsorgspersoner, så ser retten på hvem som har hatt hovedtyngden av omsorgen før bruddet. Og det er ikke til å stikke under en stol at dette som er regel er mor. Og da er det selvsagt naturlig at hun fortsetter å ha hovedomsorgen også videre, da det er dette barna er vant til.

 

Bare se hvor mange mødre som jobber deltid i forhold til fedre. Hvis fedre vil styrke "sin sak", så må de rett og slett prioritere mer som mødre gjør.

 

Jeg mener forresten at jeg har lest at i de omsorgsfordelingssakene som går til retten, lander ca 52% mot 48% i mors favør? Altså at fedre har nesten like store sjanser til å vinne hovedomsorgen som mor?

[Anonym bruker]

Retten idømmer ikke delt bosted fordi dette ikke fungerer bra når foreldrene ikke kan samarbeide, og det kan de vel ikke hvis de må gå til retten...thats why:-)

 

Og det er jo nettopp det at vi hveldigvis er voksne og fornuftige mennesker som er glade i hverandre og vil hverandre godt som gjør at vi setter barna våre først og gjør dette til den beste løsningen for jentene våre:-)

 

Jeg skulle gjerne fortsatt å vært familie sammen, det tror jeg han også tenker, men så ble det ikke slik da..og så gjør vi det beste ut av det.

 

Som jeg sa så skulle jeg gjerne hatt jentene mine 100%, og det skulle han også(og vi hadde begge to gitt fra oss det hvis det hadde vært til våre barns beste) men det beste for våre barn er å være sammen med oss begge så mye som mulig.

 

De savner like mye pappaen sin på slutten av uka som de savner meg når de er hos han, så å tvunget de til å være bare annenhver helg feks hos meg eller han hadde virkelig ødelagt de....det er jeg sikker på:-)

 

Vi stiller begge helt på lik linje når det gjelder å ha vært tilstede for barna våre fra de ble født, vi prioriterer de like høyt begge to nå og derfor er vi nøyaktig like viktige for barna våre og må gjøre det slik.

 

Vi er som sagt mye sammen, finner på ting og spiser middag sammen, så den uka de ikke er hos meg ser jeg de 2-3 ganger alikevell:-)

 

Barna mine har tryge voksne rundt seg som er glade i hverandre og i de...og det er det viktigste:-)

[Anonym bruker]

Du trenger ikke å forsvare deg ovenfor noen her inne. Supert at dere har funnet en ordning som passer for dere.

 

Det jeg reagerte på, var at du liksom "ble matt" av ei annen her inne som skrev at delt bosted ikke anses å være det beste for barnet. Det er jo ikke HENNES mening, men mer et fakta. Så er det alltids unntak, men det er nok ikke uten grunn at regjeringen ikke tillater idømmelse av delt bosted, dette ville jo vært det enkleste for de aller fleste parter.

 

Som det står i barneloven: "Det vil heller ikke være aktuelt å idømme delt bosted for barn under 7 år, siden barn i denne aldersgruppen antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet".

Så kan du like det eller ikke, men legg i så fall skylda der den skal være.

[Anonym bruker]

Sier ikke de automatisk skal bo hos mor, men jeg synes du er en dårlig mor om du frivillig gir fra deg hovedomsorgen

[Anonym bruker]

Hos oss som bor sammen har jeg ungene mest. Jeg står opp med dem, jeg følger dem i barnehagen, jeg henter dem i barnehagen, av og til henter han. Jeg er mest sammen med barna og tar meg mest av dem nå. Om han ikke greier å ta halvparten når vi er sammen om det, hvordan skulle jeg da tro at han skulle greie å prioritere dem mer om det skulle blitt slutt mellom oss.