Dere med store barn (over 12 år) som har FB

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg lurer litt på hvordan dere gjør dette. Lar dere barna styre på selv, eller insisterer dere på å ha dem som venner for å ha en viss kontroll? Jeg føler meg nemlig veldig naiv som tenker at jeg vil kreve å være venn med barna mine på FB når den tid kommer at de får ha dette (i hvertfall fram til vgs). Grunnen er at jeg har sett hvor utrolig mye FB mobbing ol det er blant elever, og foreldrene har ikke den fjerneste ide om at barna deres holder på slik. De har rett og slett null kontroll de fleste av dem på hva som foregår på nett. Noen som har noen tanker rundt dette?

[Anonym bruker]

Min datter på 13 har FB og jeg har henne som venn. Har og en del av hennes venninner som venner. Akkurat det samme gjelder for hennes venninner ser jeg. Hvis hun noen gang ville slette/blokkerer meg som venn ville jeg både bli mistenksom og ikke godta det. Har faktisk aldri vært tema heller, og er en selvfølge både for meg og faren å være hennes venner på FB.

[Anonym bruker]

Jeg er venner med 12-åringene på FB og har også passord og går ofte inn og ser hva som foregår, spesielt på hva som tagges og kommenteres på bilder o.l. De får ikke legge til personer de ikke kjenner, så går ofte gjennom vennelisten og sjekker det. Sjekker også innboksen.

 

FB var forresten mye mer spennende i starten, nå bruker de det sjeldent virker det som.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det samme dilemmaet som deg, og har snakket endel med venninner om det.

 

På en side tenker jeg at jenta mi (11 år) er for ung til å forstå rekkevidden av hva fb er, på en annen side er alle skolevenninnene hennes, naboer i samme alder osv, på fb, så hun vil føle seg utenfor hvis ikke hun har konto.

 

En løsning, slik du sier er at å la jenta ha en konto, men insistere på å være venn med henne der, slik at man har en viss oppsikt i forhold til om det skulle forekomme uheldige ting der inne, blant annet mobbing. Dette vil jo gjøre at jenta er klar over at mor ser hva hun bruker fb til, og dermed kanskje ikke vil legge ut de mest personlige betraktninger m.v. på veggen. Noe en 11 åring virkelig ikke bør gjøre.

 

På en annen side synes jeg det å insistere på å være venn med jenta på fb minner meg litt om en kikkermentalitet, og en kontroll som jeg ikke føler meg helt komfortabel med. Når det gjelder vanlig sosial omgang tenker jeg jo at jenta fint kan ha besøk av venninner og sitte og prate jenteprat på rommet sitt...uten at jeg vurderer å lytte ved døra for å beskytte jenta mot f.eks mobbing... Selvfølgelig er fb er veldig annerledes, fordi det er så offentlig.. MEN, det er nåtidens måte å være sosial på. Vi som er godt voksne forstår kanskje ikke helt facebooks natur. Vi er naturlig skeptiske og ser lett alle ulempene ved mediet. Like fullt har det nok kommet for å bli, og de unge i dag sosialiseres inn i et samfunn hvor fb er en naturlig ingrediens..

 

Det skjer utrolig mye mobbing på skoler i dag også, og jeg insisterer likevel ikke på å være med jenta på skolen...

 

Jeg snakker heller mye med jenta om gode omgangsregler, hvordan hun skal behandle andre, hvordan andre føler deg hvis hun sier eller gjør leie ting mot dem, hvordan hun kan håndtere det hvis noen er ugreie mot henne osv.. Vi snakker og snakker om disse tingene igjen og igjen, og jeg må bare håpe at jenta mi vil komme til meg hvis hun opplever noe leit på skolen, slik at vi sammen kan forsøke å hjelpe henne med den vonde situasjonen. Jeg har også utviklingssamtaler med skolen hvor jeg kan få et innblikk i hennes hverdag..

 

Jeg har besluttet å behandle fb på samme måte som jeg behandler hennes skolehverdag. Jeg lar henne ha konto der, samtidig som vi snakker mye om omgangsregler osv rundt fb. Hun får ikke lov til å sitte med pcen sin på rommet, men må sitte i stuen sammen med oss. Slik får vi også et naturlig åpent forhold til det som skjer der, og jenta mi kan si "se mamma, nå fikk jeg en hjertehilsen, en bamse" og alt det andre der inne... Jeg kan titte løst og ledig å skjermen idet jeg går forbi, og kommentere et bilde e.l. Hun føler ikke at jeg kikker da, men synes det er stas å vise meg. Den dagen hun begynner å skjule aktiviteten sin der, gjemmer skjermen osv, så tenker jeg at vi kan ha en ny og litt annerledes prat om dette. Selv om det også er naturlig... Men, det er viktig å snakke om det. Barn ønsker jo større og større grad av privatliv ettersom de vokser til.

 

jeg vil ikke være en mamma som leser dagboken til barna mine, og jeg har falt ned på at jeg ikke ønsker å være venn på fb. Jeg er mamma, ikke venn...

 

 

[Anonym bruker]

Har ikke tid å skrive et langt innlegg nå.

Min 13 åring maste lenge om å få profil på FB, og jeg var steinhard NEI! Synes faktisk ikke barn trenger å ha slik profil.

Så viser det seg at i dette tilfellet har han rett - 'Alle de andre har...'

 

 

Så inngikk vi en avtale.

Han får kun legge til venner fra klassen el parallellklassen uten å spørre meg først. Jeg er venn med han, det er også faren og flere av mine venner.,

I tillegg var kriteriet at jeg skal kunne gå inn på profilen hans når jeg ønsker det, og det gikk han med på.

 

Selv om vi har fornuftige ungdommer så finnes det manipulerende voksne og som dere har lest et uttall av mobbere.

Så, jeg er av den formening at vi har lov å være litt 'kikkere', men da skal ungene vite om det.

[Anonym bruker]

Bare til opplysning, det er 13 års aldersgrense på FB. Barn under 13 år bør ikke ha konto overhodet!!

 

Når dette er sagt bør dere vurdere sammens med barnet om dere skal være venner. Jeg er litt enig i at man ikke kan være med barna f. eks på skolen og kontrollere alt. Om noe skulle skje (f. eks mobbing) så vil dere helt sikkert som foreldre få beskjed.

 

Vær årvåken uten å overvåke.

[Anonym bruker]

Jeg har bare en 6åring (som forøvrig har en facebook som en stund ble brukt flittig til å spille, men ikke vært i bruk det siste halve året) men jeg ser kusinene og fetterene mine (alle 12-17 år) har foreldrene sine som venner. Tror ikke de har noe sperre for å ha de som venner, og da tolker jeg det dithen at de ikke ønsker å skjule noe heller....

[Anonym bruker]

Jeg hadde kommet til å forlange passord om de var så unge.

Det er så mye dritt som foregår på facebook nå når det gjelder mobbing. Mye av det er umulig å oppdage om du ikke har full tilgang.

 

[Anonym bruker]

Det at en har foreldre som venner, gjør ikke at en ikke kan skjule noe for foreldrene. Det skal ikke mange forandringer i innstillingene før du kan styre hvem som skal få se hva.

[Anonym bruker]

Jeg er 5 barns mor, hvor 4 er i FB alder (altså yngste blir 12 straks...og har fått lov å melde seg i FB

 

Det var ingen problem! Vi ble enige at jeg skulle få hans passord,- ja, vi åpnet dette sammen da

Har kun vært der inne 1 gang. (på hans personlige side)

 

Men JA - vi er venner ) Og det er ingenting jeg har insistert på Alle barna har selv lagt meg til som mor )

Og jeg har og noen venner og venninner av disse som venner selv (uten at jeg har spurt de selv) - Der var jeg litt skeptisk i starten, men fant ut at det er da ingenting jeg legger ut der som ikke mine barn, eller deres venner kan se - så hvorfor ikke?

 

Jeg var nesten glad da FB kom, for de eldste var tidligere med i dette Nettby-greine - og der hadde de jo kallenavn... følte jeg måtte sjekke mye mer da!!

 

Synes det er veldig greit å ha de som venner, man kan jo følge med litt mere da. Men, man kan ikke være helt naiv, de kan jo sende private meldinger og selvfølgelig-....

 

Men, synes det ville være rart om de ikke ville være venn med meg )

Gudskjelov synes de det er litt "kult" da )

 

Hadde en liten episode i vinter, der en kamerat av min 12 åring (som jeg og er venn med) hadde lagt ut noe stygt om min sønn.... En krangel de hadde, som denne kompisen dessverre la ut med navn...(slikt barn dessverre kan gjøre...)

 

Men, da pratet jeg med denne gutten, og han slettet det han hadde skrevet. Litt glad for at jeg oppdaget det, ikke at det var noe alvorlig - men selv har jeg lært mine unger "nett-vett"!! - og at de ALDRI skal skrive noe om noen andre på hverken FB eller blogger eller noe slik