ul uke 34. baby 3100g og angst!

[Anonym bruker]

Hva gjør jeg nå? Fått vite at jenta blir ca 4600. At hu veier ca 3100 nå. Jeg er livredd! Slitt i flere mnd pga jeg fikk høre hu ble stor. Slitt med søvn og mat og bare gråter. Klarer ikke ta meg av det andre barnet mitt. Ønsker ks men fikk vite at det var det ikke snakk om engang... Tror jeg driver å får ett nerve sammenbrudd og har problemer men å puste når jeg tenker på det!

[Anonym bruker]

Prøv å slappe av, denne vekst estimeringen er ikke 100% rett, alt kommer ann på hvordan ungen ligger når de måler, hvor lite/stort hodet er i forhold ol. Fikk selv estimert å føde en gutt på 4800 ca, fødselen kom, og ut kom en nyderlig gutt på 3400!

[Gjest]

Det klarer du fint Om ikke så får du hjelp underveis!

Har du født før, eller er det første gangen ?

[Anonym bruker]

Dette er det andre barnet. Hadde en komplisert og fæl fødsel med nr 1. Han var 4070 g. Hi

[Anonym bruker]

4600 høres stort ut, men det er ikke fryktelig stort! Sønnen min var 4000, 53 cm og 38 (!!!) rundt hodet! Men han kom seg ut han, fikk kun 2 små pyntesting!

 

Venninna mi fødte en med samme målene som min, men han var 4500, ikke en rift en gang!

Tenkte bare å komme med litt oppmuntring, dette går nok bra OG de estimeringene er sjelden nøyaktige, ei anna jeg kjenner fikk estimert til 4800, hun var livredd, men ut kom en liten knært på 3600 gitt!!

[Anonym bruker]

Nå vet jo ikke vi hvordan din første fødsel gikk eller størrelsen på det barnet, men det virker jo som du sliter ekstremt med fødselsangst. Har selv slitt med generell angst, så jeg vet hvor ille det kan være. Hva slags oppfølging får du?

 

Vi her på forumet kan skrive at vi har født store barn og at det har gått greit, men dette vil jo ikke hjelpe deg når du sliter såpass mye med angst.

 

Er det forresten andre som hjelper deg med barnet du allerede har?

[Anonym bruker]

Dumme meg, så jo nå at du hadde skrevet at du hadde en komplisert og fæl fødsel med nr 1 og at den var en halvkilo mindre enn denne forventes å være. Da forstår jeg virkelig at du sliter med angst. Har du fått bearbeida opplevelsene fra fødsel nr 1?

[Anonym bruker]

Ja barnefar var seg av han. Men han blir jo lei seg av at mamma bare sover og gråter og er helt slapp. Han er bare 4år. Jeg får ikke noe oppfølging, uten om vekst ul og samtale i dag. Skal det samme om to uker. Ellers ikke noe. Hi

[Anonym bruker]

Nei. Har fortrengt fødselen og ville ikke snakke om den. Lovde meg selv at jeg aldri skulle ha flere barn. Men ble gravid igjen og slitt hele veien. Det har ødelagt hele svangerskapet og helt ærlig ser jeg ikke noe glede i å få et barn til. Angsten har tatt over all glede... Hi

[Anonym bruker]

Dette må du få hjelp til med en gang! Hva har fastlege og jordmor sagt til dette? Er det ingen hjelp å få? Jeg selv bor i Oslo, så her er det mange tilbud, men dessverre er det jo ikke like lett rundt om kring i Norge.

[Anonym bruker]

Jeg var på liteliv undersøkelse i uke 36.

Fikk også vite at snuppen var ganske stor for tiden og at hun nok kom til å være 4kg pluss når hun kom.

Fødte to uker etter det, en liten jente på 2800 gram.

Så jeg ville tatt det hele med en klype salt,

men selvfølgelig tatt opp frykten med jordmor.

[Anonym bruker]

første jordmor jeg hadde sa rett ut at folk fikk unger verden over som var 6 kg og mer, så dette var ikke noe å surve for.... var da estimert til 4 kg....

 

byttet jordmor, har prøvd å berolige meg med at dette går så fint så.....

alle sier det, det går så fiiiiiint....

men siden jeg er livredd å rett å slett ikke tror dette går så bra er det værre.....

vet ikke helt hvordan fødselen til dem som tror dem ikke kommer til å klare fødselen går.... når man er overbevist om at dette ikke går bra.......?

[Anonym bruker]

Uff, så vondt å høre at du ikke har blitt tatt på alvor. Ja, folk føder svære barn over hele verden og som regel går det bra, men det gjør jo ikke angsten din noe mindre. Jeg er samme som anonym som skrev før her, har selv slitt med angst. Jeg hadde angst for helt normale ting, selv om 99, 9% av folk ikke har noen problemer med det, så var jo min angst like reell. Medisiner hjalp meg, mens du sliter jo med sterk fødselsangst, så det du trenger er samtaleterapi og noen som tar deg på alvor!

 

Får du tatt kontakt med noen på sykehuset? Om ikke de kan hjelpe deg så kanskje de vet hvor du kan få riktig hjelp. Med tanke på at det er kort tid til fødsel ville jeg anbefale deg å ta kontakt med privat psykolog hvis det ikke er annen hjelp å få.

 

[Anonym bruker]

snakket med legen på føde avd i dag, skal på ny ul om 2 uker for å se om hun legger på seg like mye.... hu er 27% over....

 

skulle da få ny samtaletime.

men problemet er at jeg klarer ikke vente med dette i 2uker.

jeg vil ha samtale om ks, for jeg ser ikke noen annen løsning.

er rett å slett overbevist om at en vaginal fødsel kommer til å gå til H...... og litt lenger enn det å......

 

er det noen som vet om man kan få ks pga fødselangs og stort barn?

 

HI

[Anonym bruker]

dytter litt

[Anonym bruker]

Dette med å måle vekt er jo bare tull! De regnet at jenta mi ville veie 3500 ca. på termin dagen.. 15 dager over ble hun født, og veide 2770!

[Anonym bruker]

første ble estimert til å være ca 4000 blank, han var 4070, så dem traff bra på han......

 

HI

[Anonym bruker]

De traff nok bra på førstemann, men da de estimerte min unge sa de at de kunne "bomme" med ca 1 kg. Han kunne være alt fra 3500 til 4500 til fødsel. Var 4000 og 37 rundt hodet. Måtte sy noen små sting pga en liten rift (pga han ble tatt med vakuum).

Så lenge du ikke har et uvanlig smalt bekken så skal det ikke være noe problem å føde en unge på den str. Spør om du kan få en estimering av bekkenet ditt??

[Anonym bruker]

denne vekstestimeringen er bare bullshit!har hørt om en drøssvis historier der de bommer TOTALT på vekta i mange av tilfellene,gjerne en kilo i forskjell til tider!

 

ikke ta det for god fisk at de skal vite hvor stor babyen din er for de gjør ikke det!de bare estimerer!

 

prøv å tenk at det går som det går og det er ingenting du kan gjøre noe med noen ting egentlig.det ligger ikke i dine hender altså ikke tenk på det!

[Anonym bruker]

Hehe, ikke meningen å le av deg, men hadde det akkurat likt. Babyen var over 3 kilo i uke 33, og ble estimert til å veie rundt 4,5. Jeg var livredd. Ut kom en nydelig gutt på 3900, og fødselen gikk kjempefint!

 

Husk også på at det er hodeomkretsen som teller, ikke vekt.

[Anonym bruker]

Fikk vite at hodet var 2+, noe som var ca 38cm. Første var 36. Tenkte å sette meg ned å skrive et skikkelig brev til både sykehus og jordmor å forklare angsten min ordentlig, har veldig problemer med å snakke med dem om det. (redd for å begynne å gråte) veldig dumt, men føler meg som den pysa om jeg gråter eller viser at jeg er redd. Hi

[Anonym bruker]

Lurt å skrive brev ja, men om det er slik at du ikke har snakket med dem så mye om dette fordi du er redd for å vise at du er redd eller begynne å gråte, så har de kanskje ikke innsett hvor mye du sliter med angst. Tror faktisk det beste du kan gjøre for å bli tatt på alvor er rett og slett å begynne å gråte foran dem og faktisk vise hvor redd du er. Men et detaljert brev kan nok hjelpe en del, få gjerne samboeren din til å bli med deg og la ham fortelle hvor sterkt angsten har tatt over livet ditt.

[Anonym bruker]

Synes det er vanskelig å snakke med samboer om dette å, han vet jo at jeg er redd å ser jo at jeg ikke "fungerer" lenger. At det ille. Men tør ikke fortelle han at jeg ikke "liker" barnet pga angsten. Merker at jeg bare vil pakke vekk utstyret vi har kjøpt, for å slippe å bli minnet på det hele tiden. Skulle ønske dem ga meg ks så jeg klarte å slappe av og prøve å glede meg over babyen i sted for å bare tenke negativt om hun...

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg lurer på hvorfor alle tror det er vekta som er avgjørende for en fødsel..... Hodeomkretsen og skuldrene trenger da ikke være så store fordi om, og det er de som teller.....

 

Slapp av. Det går så greit

[Anonym bruker]

Virker faktisk som om du har svangerskapsdepresjon i tillegg, du trenger virkelig hjelp nå. Hva med å vise samboeren din denne tråden? Ting blir faktisk ikke bedre ved å holde alt inne, du må åpne deg opp. Så det er veldig bra av deg å skrive her, men vi på forumet kan ikke hjelpe deg med behandling, det må du gjøre selv.