Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #1 Skrevet 16. februar 2011 Mannen sliter med noe som gjør at vi ikke har så mye kontakt. Han er mange mil unna meg, og ikke ofte vi sender meldinger eller ringer. Har heller ikke sett hverandre på litt over 1 mnd.. Jeg sender meldinger, får tilbake, men ikke noe svar på det jeg lurer på eller noe som i det heletatt har med det jeg skrev. Og slik er det hele tiden. Får alltid melding ved tidlig på mårran (4 tiden..) Aldri ellers.. Blir så vanskelig å forholde seg til han.. vi har hatt tidenes krangler før noen uker siden.. Er vanskelig, lurer jeg på noe får jeg aldri svar, siden han ikke leser de han får av meg. Han spørr om ting, jeg svarer.. ? Men, han leser jo ikke meldingene så hvorfor spørre? Merklig skrue. Står skikkelig fast!! Noen som har opplevd lignende eller vet hva som gjør det slik? Eller tenker seg??
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #2 Skrevet 16. februar 2011 Hva er det han feiler, er det noe psykisk?
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #3 Skrevet 16. februar 2011 Ja. Han sier det er det. Han er redd før at det skal være noe galt. så derfor leser han ikke meldinger han får eller tar telefonen når det ringer.. Men jeg vet ikke.. Startet rett etter jul. HI.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #4 Skrevet 16. februar 2011 Da virker det jo som om dette henger sammen med det psykiske, at han ikke makter å forholde seg til spørsmål på en sms feks, men kanskje til nød klarer å skrive en selv som ikke har noe med det du skrev å gjøre. Er han et sted og får behandling nå da? Ksn jo også tenkes han går på noen medisiner? Hva slags avtale har dere da? Hvis du vil støtte ham gjennom dette må du vel bare klare deg uten svar denne tiden, og kanskje ikke spørrre så mye når du skriver, men heller sende ham oppmuntrende ord eller nøytrale meldinger om hva du har gjort osv. Men vanskelig å si, nå vet jo ikke jeg hv han feiler, eller hvorfor dere er så langt unna hverandre.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #5 Skrevet 16. februar 2011 Mente du med at han er redd for at det skal være noe galt, som i at han skal få svar på noen prøver el.l på sms, og derfor ikke vil lese meldingene? I redsel for sykdom? Og mens han venter er han deprimert og ikke seg selv?
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #6 Skrevet 16. februar 2011 Ja er vanskelig å svare siden jeg ikke vet hva som feiler han eller om han får noe behandling der han er. Men si til han at alt er bra og ikke send annen en fine meldinger til han. Så tør han kanskje lese de. De med psykiske problemer snur ofte døgnet og natten er verst for de å komme igjennom. Derfor er det naturlig at du får meldinger på natta. Om du vil hjelpe han igjennom dette så vær hyggelig og positiv til han. Sett bare frem et krav og det er at han må gå til legen og få hjelp. Ellers vil nok tiden vise om hvor alvorlig det er. Om han plutselig ble slik rett etter jul så kan det tyde på at noe har utløst det. Narkotika? En traume? Han må iallefall ha hjelp! Hilsen sykepleier i psykiatrien
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #7 Skrevet 16. februar 2011 Ja. Jeg sender jo ikke spørsmål så ofte.. Bare om han har det bra, hvordan det går idag og slikt. Han var endel på pcen og vi prata på facebook for litt siden, der jeg og han ble enige om at han SKULLE ordne time til legen, han har nå vært hos legen to ganger. Veit ikke helt om han sier hva som er eller hva han trenger hjelp til. Han har ikke sagt det til meg engang. Men ihvertfall, han møtte opp, prata litt og fikk tabletter før å få sove.. Nå virker ikke lengre tablettene så han er der igjen idag, om jeg husker riktig dato, og skal få sterkere(?) trur egentlig han har tatt for mange, derfor de har mistet virkning? Ikke vet jeg men.. Jeg prøver å støtte han, har sagt at han skal la det gå tid til han er klar til å svare på melding eller sende meg noen. Han skal ikke tvinge seg selv til det. Skriver at han kommer til å klare det, og om han prøver litt og litt, kan det gå bedre. Men dette må han bestemme selv. Han har fått noen meldinger der noen har spurt han om dop.. Men dette var fra en eks og det er nå snart 5 mnd siden.. Han har etter det aldri fått spørsmålet igjen. (som jeg har sett..) Han har vært i dopmiljøet før.. Men har lovd at han ikke skal begynne igjen. Vi hadde en diskusjon om dette ( rett etter han fikk meldinga) og han begynnte å gråte etter vi var ferdige. Har lenge lurt på om det er noe slikt inn i bildet. Vel, han fikk telefon av politiet, i slutten av des. der han ble innkalt til å være vitne i en rettsak. Trur kanskje det har utløst det hele? Så har jeg også vært gjennom en vanskelig tid og måtte vente på svar om jeg måtte inn på sjukehus eller ikke.. Kan jo hende det er det også som har vært med. Takk for svar alle sammen :-)
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #8 Skrevet 16. februar 2011 Har han initialene R. G. T? Bare lurer.. Håper bare ikke han har begynt m dop igjen! Og høres ikke bra ut at han skal sulle rundt alene når han har hatt hang til dop før, MED masse sovemedisin! Skummelt! Så dere er ikke gift eller samboere, dere bor bare et stykke fra hverandre?
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #9 Skrevet 16. februar 2011 R.G.T ?? Nei, det håper ikke jeg heller! Vi budde sammen helt til det gikk dårlig, eneste som foregikk var krangel. Trengte litt tid fra hverandre. Han er også uten jobb, og har fått penger fra NAV. Han har heller ikke møtt opp på møter, så nå får han heller ikke penger.. HI.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #10 Skrevet 16. februar 2011 Huff, dette høres jo ikke helt bra ut da! Han bør jo absolutt gå til psykolog? Og du kan ikke flytte inn litt, for å hjelpe ham å legge seg osv..? Ikke at du skal ofre hele livet ditt liksom, men er dette seriøst mellom dere, så må du kanskje hjelpe ham litt.. !?
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #11 Skrevet 16. februar 2011 Ja. det har jeg også sagt, ihvertfall ha noen å prate med. Har sagt det til han tidligere, men han har mistet tilliten til psykologer.. Men Jeg syns det hadde vært kjempe bra om han gjorde det! Jeg hadde gjort det om jeg kunne (Jeg studerer). Helger og ferier går det greit! Eller om han kommer tilbake hit. Jeg prøver å hjelpe så godt jeg kan, men om han ikke vil ta imot hjelp, er det ikke mye jeg kan gjøre.. HI.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #12 Skrevet 16. februar 2011 Nei, det er jo begrenset hva man får gjort, særlig på avstand.. Men hvor seriøst er forholdet deres da? Vært sammen lenge?
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2011 #13 Skrevet 16. februar 2011 Vi har vært sammen i snart 2 år..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå