angående barnevakt

[Anonym bruker]

jeg er mamma til ei jente på 14 måneder. har ikke hatt noe særlig barnevakt siden hun ble født. mamma og søsteren min har passet henne én gang, ellers har mannen min og jeg gjort hver våre ting slik at én av oss har passet datteren vår mens den andre har vært sammen med vennene sine eller gjort andre ting. vi jobber begge to fullt, og har bare lyst til å være sammen med henne den lille tiden vi har fri. hun har dagmamma på dagtid. problemet er at familien rundt oss begynner å mase om å få lov til å passe henne alene, uten oss. vi har ikke behov for avlastning på den måten ennå, men bør vi tilfredsstille familiens ønsker om å passe henne likevel? jeg synes tiden med henne er så verdifull at jeg ikke har lyst til å gå glipp av noe. det er ikke mange timene jeg ser henne daglig, derfor er kveldene og helgene hellige for oss. andre som har det på samme måte? har dere lånt bort barna deres før dere var klare for det selv? eller hvordan har dere håndtert situasjonen? jeg blir kalt overbeskyttende og hysterisk av familien, men det er ikke det at jeg ikke stoler på at andre kan passe henne. jeg har bare så veldig lyst til å være sammen med henne selv.

[Anonym bruker]

Har ikke noe svar til deg, men lurer akkurat på det samme.. Jenta mi er bare 7 mnd da. Familien maser å maser!! Blir bare sint og frustrert, fordi jeg har IKKE lyst på barnevakt enda. Og kan ikke se for meg at jeg vil ha det på en god stund, for og si det sånn.

Da argumenterer de med at jenta mi kommer til og få store problemer når jeg er tilbake i jobb, og hu må i barnehagen:( Sier at hu er for "knyttet" til meg. Er det virkelig sånn? Bør man lære barna og være borte fra foreldrene for at de skal kunne trives i barnehagen?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Vi er tydeligvis i samme båt... jeg tror ikke jenta di vil få store problemer når du skal tilbake i jobb. her i huset gikk det veldig fint da faren var hjemme i pappaperm. jeg kom hjem til ei kjempeblid jente etter jobben som var veldig ivrig etter puppen. synes snarere tilknytningen hennes til oss foreldrene er bedre enn for mange andre barn. hun virker trygg og god, og stoler på at vi er tilstede for henne 100%. ift dagmamma gikk det også fint, vi bare tok tilvenningen i hennes tempo. nå er hun det eneste barnet hos dagmammaen, men de er ofte i åpen barnehage, og hun leker fint med de andre barna. jeg mener det er fint at tilknytningen hennes til meg som mor virker trygg, jeg er bare så lei av å forsvare meg overfor omgivelsene. foreløpig har jeg ikke brydd meg om at familien har mast, men jeg merker at jeg begynner å tvile på mine egne beslutninger. familien opplever meg tydeligvis som vanskelig og sær. slitsomt... hvordan håndterer du det?

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik, men jeg takker pent nei og sier det som det er at jeg heller vil være med gutten vår på 13 mnd selv. Men de må gjerne være sammen med oss...

 

Svigers og søstrene til min mann gnåler og maser helt enormt og inviterer kun gutten min med på ting og så sier de etter på at om jeg absolutt vil kan jeg være med også... FESTLIG! Derfor går hverken jeg eller sønnen min når de holder på slik....Jeg gidder ikke at de skal holde på sånn, de får jammen respektere meg og vår måte å oppdra barnet vårt på!

 

De er helt uenig og mener jeg må klippe navlestrengen snart...

Gutten vår er skeptisk til hele den siden av familien fordi de er så voldsomme, høylydte og brå hele tiden. Det liker han ikke og blir redd. Dessuten tar de seg aldri tid til å være litt one-on-one med ham men er alltid alle barnebarna samtidig...

 

Det har gått fint å begynne i barnehagen og han er helt trygg når mine foreldre har vært baernevakt. (2 ganger)

[Anonym bruker]

Jeg kan også nevne at alle søstrene til min mann har barnevakt minimum annen hver helg, ofte hele helgen + flere dager i uken også. Ingen er alenemødre heller.. Og de har holdt på slik siden barna deres bare var noen uker!!!

 

Derfor er jeg den eneste som faktisk har lyst å være med barnet mitt selv....

 

2047

[Anonym bruker]

Hva med å gi dagmammaen fri noen dager og la fammilien passe henne da? Før eller senere kommer dere sikkert til å få behov for barnevakt, for ikke å snakke om at jenta vil glede seg over å få være hos andre innimellom. Da er det greit at de er vant til det.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg sånn igjen... "Kutte navlestrengen" - den har jeg også hørt en del.jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så galt at vi som foreldre har lyst til å være sammen med de små barna våre så mye som overhodet mulig. er ikke det bra,da? samfunnet oppfordrer jo til institusjonalisering i form av barnehage i tidlig alder, så man skulle jo tro at våre barn er heldige som har foreldre som ønsker å tilbringe mest mulig tid med dem???

 

det er slitsomt med familie som ikke respekterer vår oppdragelse. det er vårt barn og våre regler som gjelder. men det er ikke alltid lett å forklare det...

 

så bra at barnehagestarten har vært vellykket:) datteren vår begynner til høsten, så da håper vi at det går like fint for henne:)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har det ikke sånn, og har hatt mye barnevakt for barnet fra han var ca et år, men jeg mener man må velge selv. Det negative med å ikke ville la andre passe ungen på en god stund er jo det at de kan få problemer med å bli passet senere om man lar det gå litt for lenge. Dessuten syntes jeg selv at å være hos besteforeldre var helt fantastisk når jeg var liten, og ble mye passet av dem fra jeg var noen knappe måneder, og vil at sønnen min skal få det på samme måte.

 

Sønnen min er 20 måneder da, og overaktiv og kjeder seg fort. Helg hjemme med mamma og pappa uten at det skjer så mye blir for stille, så om han får være en natt borte er kjempestas.

 

Men merker jeg savner han litt i blant om jeg føler jeg har sett han litt lite, og da tar jeg meg fri en dag og holder han hjemme fra bhg og så finner vi på noe gøy. Det liker han godt. Sånt som går når man er student...

[Anonym bruker]

Litt av ett problem..Så mange som vil passe barnet ditt.Så flott da.Fint at noen viser interesse og har lyst å låne den lille. Her er det omvendt. NULL pass! :- ( *sukk*. de går ikke i barnehage ennå,så er med de hele døgnet,stortrives med det.Men hadde vært godt å få vært kjærester og gått ut i løpet av noen år..

Hva med å la noen i familien passe på dagen når dagmammaen egentlig skal passe?Må jo være fint for familien og få lov å passe så lenge de egner seg for det og har lyst Skjønner veldig godt at du/dere vil kose og ha tiden alene med de skjønne små :-) Og dere skal ikke gjøre noe dere ikke vil,om dere har lyst og ha den tiden med henne alene så gjør dere det.Ta det når dere er klar for det.Eller istedenfor dagmammaen iblandt.Lykke til :-)

[Anonym bruker]

20:51. Godt forslag, vi har foreslått det selv:) har travle besteforeldre og tanter og onkler som alle jobber fulltid. det vil si at vi alle kan passe henne til samme tid, det er det som er så utfordrende. vi kommer helt sikkert til å benytte oss av de gode barnevakttilbudene som strømmer inn, men det skal være når vi er klare for det.

[Anonym bruker]

Beklager sent svar, jenta mi er syk stakkar og strevde svært med og få såve i kveld:(

 

 

 

Jeg velger og tro at det skal gå fint og ha henne i barnehagen. Pappaen skal også ha perm når jeg begynne på i mai. Godt og høre at det gikk fint med jenta di til dagmamma:) Dessuten tror jeg ingen barn kan få for "mye" av sine foreldre. De blir som du sier trygge og fornøyde. Derfor ser jeg ikke noe grunn til og "låne" bort barnet mitt. Svigerfamilien tror jeg ser meg i et helt annet lys nå en før fødselen. Har på følelsen av at de er svært missfornøyde over situasjonen, noe som fører til at det blir ganske anstrengdt mellom meg og svigermor. Det er veldig trist fordi vi hadde ett kjempefint forhold før.

 

Men jeg vil faktisk kose med sammen med barnet mitt uten og føle "skyld" over at jeg har henne for meg selv!?

Derfor blir det som det har blitt. Jeg er mamman, og jeg bestemmer:) Ellers så får hele familien komme på besøk når enn det måtte være, og tilbringer mye tid sammen oss. Så da skjønner jeg ikke hvorfor det er så viktig å ha henne for seg selv.

 

Så synes ikke du skal tvile på dine egene beslutninger, du er stross alt mor og vet hva som er best for barnet ditt:)

Vi er tydligvis flere med samme mening, så vi kan da umulig være vanskelige og urimelige!