Hva tenker dere om dette barnet?

[Anonym bruker]

Det gjelder en jente på 5 år.

 

Hun leker aldri med lekene sine alene. Kan noen perioder i løpet av en dag leke med lekene sammen med søsken. Ellers går det i løpe- slåsseleker. Leker litt mer i bhg, men tror det er mye aktivitet der også. På stranda feks er hun den som løpe rundt istedetfor å lage sandkaker.

 

Hun er veldig bestemt på hvilke klær hun skal ha på seg og blir helt hystersk om noe sitter feil. Man får ikke engang 20 sekunder på seg for å fikse det selvom man sier at man skal det. Hun bare hyler og skriker, og drar av seg det aktuelle klesplagget igjen. Aller helst hadde hun gått med bare en bukse og genser ute selv nå på vinteren.

 

Hvis hun har noe kroppslig som trenger ekstra pleie, feks et "sår" eller tørr hud som må smøres, blir hun helt hysterisk og det er så og si umulig å få gjort.

 

Når vi er ute og går blir hun fort sliten og lei. Hun har vanskelig for å høre etter og skal gjerne klatre på alle snøhauger. Hyler og skriker når vi sier nei (vi prøver alltid å si hvorfor vi må si nei til det, men hun bare hyler og evnt sparker eller slår).

 

Når vi er i butikker eller i byen stikker hun av bare man snur et sekund. Selvom det er veldig mange mennesker der og selv på helt nye steder, forsvinner hun bare bort fra oss hvis hun kjeder seg. Når hun kjeder seg går det ikke an å si at vi må gjøre noe likevel, da må vi bare avbryte det vi gjør og dra hjem feks. Og hun kjeder seg gjerne etter 20 min, så å ha med henne noe sted er vanskelig.

 

Hun er ekstremt rastløs. Hun vil feks heller bli levert i bhg kl 7.15 enn 8.30 om hun får valget (om hun får velge hvilken forelder som skal levere). Likevel vil hun ikke hjem når hun hentes. Hver eneste dag er hentingen et styr. Hun hyler så høyt at halve bhg må høre det.

 

Hun prater bra og har god språkforståelse. Hun er veldig kosete og "avhengig" av nærhet. Vil gjerne kose og klemme hvis vi prater om det å være glad i eller noe slikt.

 

Ellers er hun veldig blid og glad. Ekstremt bestemt og mye sint, men generelt sett en glad tøysejente. Men hun er så vanskelig, og jeg vet ikke hva vi skal gjøre med det. Et av hennes søsken har asperger syndrom, og jeg må innrømme at jeg iblant lurer litt på denne jenta også.... Men jeg vet ikke... Hun er jo samtidig så normal. Kan nevne at hun har vært en veldig bestemt og kosete peson helt siden hun var liten. Da kastet hun seg rett bakover i gulvet når hun ble sint og hylte seg rød i ansiktet.

[Anonym bruker]

Høres ut som en 5 åring som enten har et sydrom/diagnose som gjør at hun har konsentrasjonsvansker og har problemer med å ta beskjeder (f.eks adhd, asperger) eller ei som ikke får struktur og grensesetting/like grensesetting av begge hjemme.

[Anonym bruker]

Tenker at hun høres ut som en normal aktiv jente som trenger fastere tøyler og større forutsigbarhet i hverdagen enn hun har fått til nå.

[Anonym bruker]

Hun har en veldig forutsigbar hverdag med ganske så klare og faste rutiner. Fastere tøyler kunne hun kanskje trengt, det skal jeg ærlig innrømme er vanskelig. Og det var noe av det første vi reagerte på med aspergerbarnet også. Det var umulig å bestemme noe over barnet som barnet virkelig ikke ville.

 

hi

[Anonym bruker]

Har hun asperger?

[Anonym bruker]

Snakk med bhg om dette. Hør hva de har observert. Spør om deres hjelp til å evt ta inn PPT eller BUP i saken. Syns at det høres ut som barnet her kan trenge hjelp utenfra. Mulig instanser utenfra også kan hjepe dere som foreldre med å finne hvilken måte dere hjelper jenten deres best på hjemme og. Lykke til.

[Anonym bruker]

Du sier at et av hennes søsken har asperger, og det synes jo som oftest på barnet, og dere må jo tilrettelegge en del rundt det barnet for at hverdagen skal gå rundt.

 

Kan det hende at hun "mimer" søskenet sitt i væremåte for å få "jevn" oppmerksomhet fra dere? De taktene hun hadde som baby hadde vår sønn også, uten at det har utviklet seg til noe annet enn at han er bestemt. Kanskje hun prøver å være "syk" slik at hun også har noe å slå i bordet med for å kreve mer oppmerksomhet og tilpassning? Jeg har noen elever som gjør dette, og det kan faktisk bli en sykdom etterhvert (man blir som man gjør), ikke at hun vil få asperger ved å mime det altså, men hun kan jo få trekk innen autistspekteret hvis hun ikke endrer oppførsel...

 

Snakk med en GOD barnelege/barnespykolog. BUP/PPT er ikke alltid like flinke, og siden dere har autisme i slekta, ville jeg gått rett til psyk/lege istedet for å måtte vente i votter og vinter på saksbehandlere i PPT/BUP. Det tar ting tiiiid!

[Anonym bruker]

Tusen takk for så fine og ordentlige svar!

 

20.15. Det du skriver er absolutt verdt å tenke på ja. Det kan selvsagt være slik, for vi må som du skriver ta mye hensyn til barnet med diagnose. Det er alltid hans behov som settes høyest. Feks om vi skal vele mellom å dra til byen sammen eller leke i hagen. Da velger vi det alternativet som begge barna mestrer. Datteren merker ikke direkte at vi gjør dette for sønnen, men hun merker nok iblant at vi ikke alltid kan innfri hennes ønsker like mye som det andre barnets (fordi det andre barnet ønsker enklere ting, og fordi det barnet ikke hadde taklet å bli med på datterens ønske).

 

Men i det store og hele syns jeg vi er relativt flinke til å ta vare på begges behov, selvom det er vanskelig. Vi leser gjerne for datteren alene, vi spiller spill med henne, hun er med iblant når vi lager mat, hun er med alene i butikk når hun ønsker. Vi roser begge barna veldig mye, med atferdsspesifikk ros så de vet eksakt hva som var bra med det de gjorde. Vi har også begynt med belønningsskjema og det er datteren helt hengiven til. Da klarer hun de vanskeligste ting (ha på ullundertøy, ha på lue, bli med fint hjem fra bhg) bare hun vet at en belønning venter!

 

Huff, ja, det er kanskje på tide å ta tak i henne også, gjennom å oppsøke en psykolog... Det sitter litt langt inne må jeg innrømme, å ikke klare å håndtere noen av barna sine uten hjelp utenfra.