Venninne som lyver.. Hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Har etterhvert fått et godt vennskap med en mamma i bhg til eldste, og har kjent henne i snart 6 år. Hun er morsom, har høy utdannelse, er smart, oppegående og en flink mamma. Mannen hennes og min mann har etterhvert funnet tonen, og vi har vært på felles ferieturer med barna som er bestevenner.

 

Nå i det siste har jeg begynt å legge merke til at hun lyver! Om småting egentlig, og det virker ikke som om hun legger merke til at jeg avslører henne. Feks når mannen også er med på besøk kan han si noe helt annet en hva hun har sagt. Hun kan også legge ut detaljerte begrunnelser for noe, og noen mnd senere ha endret mange sentrale punkt dersom historien kommer opp igjen. Føler meg litt dum som "avslører" henne, men tør ikke helt si ifra? Er det fler som kjenner voksne som lyver? Er det vanlig?

[Anonym bruker]

Jeg har en veninne som lyver veldig mye. Jeg prøver å bare overse det, for det er nok en slags måte for henne å hevde seg på. Vet hun og mannen sliter skikkelig økonomisk, så det er nok tøfft. Hun har aldri sagt det selv, for de er av den stolte typen begge to så det føles nok veldig nedverdigende og skamfullt. Når vi i tillegg har vært heldige og har stor økonomisk frihet så føles det nok ekstra ille.

 

Du får prøve å tenke at det hun kanskje ikke har det helt greit, og at du får svelge de kamelene for vennskapet og barnas skyld. Det er det jeg forsøker å gjøre, selv om jeg må innrømme at det er et stort irritasjonsmoment. Det meste hun lyver om er nok drømmer, det er slik hun skulle ønske det hadde vært. Hun har det nok ikke greit, og ved å la slike ting passere i stillhet så tenker jeg at jeg ihvertfall ikke lager livet vanskeligere for henne.

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er patologisk løgner. Hun har vært det hele livet. Hun juger om småting og om store alvorlige ting. Det har ikke blitt bedre med årene. Vi var venner før, men løgnene ble så alvorlige at jeg har tatt avstand. Synd igrunn, hun har mange fine egenskaper og før da løgnene var ubetydelige brydde jeg meg ikke om det. Men så begynte de å bli så store at det ble et problem. Noen ganger fatter jeg ikke hvorfor hun juger. Feks kan hun si "Jeg var i London i helgen", mens hun egentlig var i Paris. Hvorfor juge om sånt liksom. Gjør ikke noen forskjell for meg fra eller til liksom.

 

"Alle" som kjente henne fra hun var liten vet at hun juger. Det var fordi løgnene hun kom med som liten fort ble avslørt. Feks "Hunden vår døde i natt".

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg sett det litt an. Om du føler at løgnene kommer mellom vennskapet er det kanskje lurt å ta avstand? Uansett, ønsker du å fortsette vennskapet må du bare lære deg å ta ting hun sier med en klype salt. Jeg gjorde det lenge med min venninne, men det var en stor løgn som hadde store konsekvenser for mange som tilslutt brøt vennskapet.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Heldigvis ikke så store ting hun lyver om (som jeg vet, da..) Så får vel bare overse det. Vi har det kjempehyggelig, og en stor fordel at både 7 åringene våre og de mindre leker fint sammen og mennene våre.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg lyver for en bekjent.

Fordi hun slarver noe voldsverk om oss, hun nekter gi seg når hun skal pumpe ut info ergo så får hun to-tre forskjellige svar av meg OG et av mannen min. Merklig nok så godtar hun at han sier nei, men hvis jeg sier nei så peiser hun på i timesvis med dårlig skjult agenda.

 

 

[Anonym bruker]

jeg har en venninne som lyver. Det blir på en måte litt til at man veier opp gode og dårlige egenskaper. Denne venninna har mange flotte egenskaper og gjør ingen vondt, løgnene er også bare bagateller. Så når jeg vet hun lyver vender jeg det døve øret til og viser liten interesse for det hun sier. Da snakker hun gjerne om noe annet