Foreldre som leieboere

[Anonym bruker]

Foreldrene mine bor i sokkelen hos oss. De er i 50-årene, og har rotete økonomi, derfor har de ikke råd til å leie hos noen andre. Betaler 3000,-for sokkelleiligheten. Har egentlig mest lyst til at de skal flytte, men det har de ingen mulighet til, og ikke vil de bo noen andre steder heller. Problemet er at de blander seg i alt. Ekteskapet, barneoppdragelsen, sitter på verandaen vår hver eneste dag hele sommeren, selv om vi har besøk. Har vi besøk ellers, så er det garantert at de sitter der hele tiden, kommer med kommentarer som gjestene reagerer på. Vil egentlig bestemme at med hus og hjem. Prøver vi å si noe, så legger moren min seg syk. Vi har faktisk vurdert å selge huset, og flytte til en annen plass, men er jo drastisk det også. Men vi er desperat etter å ha et privatliv, kunne ta et glass vin på hverandaen bare vi to osv. Føler at å bo i generasjonsbolig ødelegger både vårt forhold, og forholdet til foreldrene mine. Men hvordan løse dette på en smidig måte?

[Anonym bruker]

Siden forholdet allerede blir ødelagt slik det er nå (mellom deg og foreldrene) så sett grenser.

Gi beskjed om at de ikke er velkommen til terassen hvis de ikke blir invitert. At de ikke skal blande seg i barneoppdragelse eller annet men kan komme med sin mening om dere spør etter deres meninger.

La henne legge seg syk om det er det hun vil, slik utpressing skal du ikke gi etter for.

 

Jeg bor i nabohuset til min søster (vi bor på gård) og på sommeren er moren min her på besøk (kommer med campingvogn da vi har stor uteplass)

På slutten av sommern kjenner både jeg og min søster at nå er vi grundig lei av innblanding og lite privatliv. Og da skal de sies at hun aldri blander seg i barneoppdragelsen av hverken mine eller søsteren min sine barn.

Og vi er to hun deler på å være hos så jeg har henne ikke på meg hele tiden. Alikevel hender det at jeg må sette grenser.

Hadde jeg hatt det slik som deg hele året så hadde jeg tørna og kan bare se for meg at det er enda vanskligere for mannen din å takle da de ikke er foreldrene hans.

[Anonym bruker]

Glemte å si du må bare være ærlig å si som det er at det tærer på deg og mannen din og deres forhold sammen. Og at blir det ikke forandring så må dere selge huset eller så kommer dere nok til å ende med å gå fra hverandre.(om der er sant eller ikke spiller ingen rolle her du trenger tunge ord for at de skal forstå alvoret.)Forklar at du er voksen og kan ta egene avgjørelser og ikke minst det er de som bor i deres hus ikke omvent.

 

Å bo nærefamilie kan være en stor hjelp og glede spesielt for barna men da må man ha grenser som alle overholder og gjensidig respekt for hverandre.

[Anonym bruker]

Når det gjelder at de sitter på terassen hos dere hva med å lage en enkel uteplass for de som hører til leiligheten.Er den koselig vil det være mer naturlig for de å sitte der. Siden de sitter hos dere tenker jeg at dere ikke har uteplass.

 

[Anonym bruker]

Å herregud. Føler sånn med deg. Dette burde dere jo tatt opp før de flyttet inn, men det er jo litt sent nå.

 

Du er nødt til å sette deg ned med mannen din og lage en liste over regler foreldrene dine SKAL forholde seg til. Så presenterer du dem for foreldrene dine. Uavhengig av om hun legger seg syk eller ikke. Gjør hun det så okkupperer hun vel ihvertfall ikke din veranda (for å se det positive i det).

 

 

[Anonym bruker]

Nei, de klarer ikke å hjelpe til med barna, blir så "slitne" av det. Men mase på oss det kan de. Det er ting og mangler på leiligheten. Ting de mener må skiftes ut, ordnes osv. Min far har ti tommeltotter. Vet at de irriterer mannen min grenseløst, men han sier ikke noe, ikke til dem og ikke til meg. Min mor sliter med nervene, så hun kan finne på å ta selvmord om jeg er for hard mot henne. Er så sliten av dette. Alle tror det er avlastning å ha foreldre i hus, men i vårt tilfelle er det som å ha to tverre tenåringer. ¨Men man sier jo ikke ut sine egne foreldre heller.

[Anonym bruker]

Joda, hun okkuperer verandaen da også, men da sitter hun helt på hjørnet for ikke å plage meg. Er en håpløs situasjon vi har havnet i, og som virker umulig å komme seg ut av igjen. Som sagt, så har de ikke råd å betale mer enn max 3500,- i husleie, og da blir det jo vanskelig å finne noe annet.

[Anonym bruker]

Ingen andre som har gode råd? Kommer ikke på tale å sette dem på gata, men må jo finnes en god løsning for alle parter...

[Anonym bruker]

Alle harjo rett på et mistebeløp på hvor mye de skal kunne leve for i mnd.

 

Det at det ikke" har råd til noe annet" er jo bare tull. Så hvis ikke dere da stilte leiligheten til disposisjon så hadde de måtte bo på gata???

 

NAV kan hjelpe dem med og finne bolig og husleige..

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å komme med gode råd her. Jeg synes foreldrene dine virker ansvarsløse og respektløse overfor dere, og det virker som dere lar dem være det. Helt utrolig at din mann tolererer dette uten å klage hverken til svigers eller deg. Det virker også som din mor manipulerer deg og bruker sykdommen sin, og virkelig har inntatt offerrollen. Jeg blir provosert over at de oppfører seg slik når dere lar dem bo billig i deres hus.

 

Har foreldrene dine mulighet til å få kommunal bolig?

Støtte på sosialkontoret?

Hva ville de gjort hvis de ikke kunne bodd hos dere?

Det minste dere kan gjøre er å sette opp regler som SKAL overholdes. Jeg mener at de bør flytte, for de evner ikke å vise respekt for dere, og heller ingen ydmykhet for hva dere faktisk gjør for dem.

 

Det er ikke ditt ansvar at dine foreldre har rotet til økonomien sin. Det virker som de synes det er ditt ansvar.

[Anonym bruker]

Har ikke kommunen boliger til leie? Det finnes hvertfall her jeg bor. Og de har vel også rett på bostøtte om de har liten inntekt vil jeg tro?

 

Så det finnes nok andre bomuligheter enn kun hos dere, om dere sjekker litt rundt

[Anonym bruker]

Herre Gud så dysfunksjonelt! Stakkars deg! Kast dem ut! Det er jo ikke ditt problem at de har rotet til økonomien sin.