Løgner

[Anonym bruker]

Samboeren min har hatt noen tøffe år de siste 10 åra. Han har hatt kreft,mistet datteren sin i en bilulykke,faren hans døde av kreft og masse annet forskjellig. Har han fortalt. Men nå viser det seg at han bare har løyet hele tiden!

 

Jeg er så skuffet og lei meg,han har løyet om ALT siden jeg traff han for 5 år siden ((

 

Han sier selv at han sliter med å være lystløgner,jeg er fryktelig glad i han,men vet ikke hvordan jeg skal takle dette

 

Hva hadde dere gjort? Jeg er helt på felgen her,klarer ikke å tro på ett ord av det han sier lengre....

 

Nå viser det seg at han faktisk HAR fått kreft i den ene lungen,var med han på radiumen da han fikk beskjeden,så jeg vil ikke gå ifra han heller,for han trenger meg og jeg elsker han,men hvordan takle dette!?

 

Uff,måtte bare få det ut.....

[Anonym bruker]

Å lyve om at han har hatt en datter som har omkommet i ulykke er utilgivelig. Hadde aldri storl på han igjen....tenk på hva han sier om deg til andre.....

[Anonym bruker]

Han må få psykologhjelp. Først og fremst.

 

Dette kan ikke du takle på egenhånd. Ei jeg kjenner opplevde akkurat det samme, og de gikk fra hverandre....men han innså det ikke selv da.

 

Du.. hva med en time på familievernkontoret, og høre der hva dere bør gjøre videre nå? Han innser det jo selv, så da antar jeg at han ønsker og gjøre noe med det også.

 

Unner ingen den erfaringen du får nå, altså..

 

*god klem*

 

Få tak i proffesjonelle folk, først og fremst. Dette er ikke noe dere kan fikse på egenhånd.

[Anonym bruker]

Slutter fornavnet hans på n eller h?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner bare ikke hvorfor enkelte har det behovet for å lyve,iallefall lyve om så alvorlige ting! Ble helt sjokkert da jeg fant det ut,via moren hans fant jeg det ut! Hun sa at han alltid har vært sånn og så ble det ikke mer snakk om det.

 

Jeg har sagt til han at han må få hjelp,men nå skylder han alt på at han er syk. Han sier at han skal få hjelp men utsetter det bare og vrir seg unna når jeg tar det opp.

 

Skal prøve å få han med til familivernkontoret,for jeg innser at dette er ikke noe vi kan fikse alene

 

 

[Anonym bruker]

10:43 var HI

[Anonym bruker]

Nei,ikke fornavnet

[Anonym bruker]

Hvis han ikke er villig til og få hjelp, innen en tidsperiode du syns er ok (f.eks 2 mndr?), så tror jeg det beste er og flytte fra han.

 

....selv om det er noe du overhode ikke vil.. Men, du sier det selv. Du kan ikke stole på han......og det fører ingenting godt med seg over tid.

 

Akkurat lystløgnere (som gjerne har en psykisk diagnose bak seg i tillegg til løgnene), er ikke noe for de nærmeste og fikse opp i. Dere har ikke kunskapene og er altfor sårbare. Hans mor har nok bare lukka øynene for sønnens oppførsel og håpa at det skulle gå over. Flaut med psykiske problemer, vet de....huff..

 

All sympati til deg, kjære HI. Dette er IKKE en god situasjon og være i... *klem*

[Anonym bruker]

Alle rundt han vet han lyver,men ingen har sagt noe til meg,men nå forstår jeg jo hvorfor han har så lite venner.

 

Jeg har funnet meg en leilighet og skal bo der når jeg har barna,for jeg får ikke ha de her sammen med samboeren min( det er ikke han som er faren til barna mine) Så får vi se....

 

Jeg har visst dette siden jul,og vi har kranglet mye siden. Jeg er så fryktelig lei meg hver dag,det er slitsomt å bo med en som man ikke kan stole på i det hele tatt. Alt som blir sagt nå overanalyserer jeg og jeg er sliten....

 

Håper han snart blir med på noe behandling eller noe,for jeg orker ikke denne kampen alene.

 

HI

[Anonym bruker]

Ai ai,nå har jeg hatt en prat med han og han klikka helt. Mener jeg ikke forstår han og ikke støtter han.

Han forstår ikke at jeg bare vil hjelpe! HI

[Anonym bruker]

Dette forholdet er ikke liv laga. Beklager om jeg høres kald ut, men ser du virkelig for deg at noe skal endre seg? At han skal innrømme, ja, jeg lyver, jeg vil slutte med det så snart kreften er borte. Og så skal du gå som en jævla detektiv og leite i løgnene hans, og få dem bekrefta og avkrefta.Og så ha lange oppgjør og samtaler utav dette, og så liksom, etter tre år, når han begynner et "nytt og bedre liv uten løgn", så skal du liksom ha en ferdigbygget tillit og stole på alt han sier, og så skal dere bli lykkelige sammen??? Hva er igjen av kjærligheten da? Hvem er de menneskene som liksom skal være sammen om dette, hva slags forhold skal de liksom begynne å ha? Et nært og hjertelig ett, som er demokratisk, der begge tar avgjørelser, der man vurderer å sette barn til verden og der man stiller med blanke ark etter flere års helvete?

IKKE trolig.