Anonym bruker Skrevet 15. februar 2011 #1 Skrevet 15. februar 2011 Føler det er en evig konkurranse! Blant mine venner hjemme, er det blitt slik at det gjelder å være den mest "opptatte" om dere skjønner? Er status å jobbe mest mulig, og få til å kombinere alskens aktiviteter ol. Dersom man sier at man er sliten, pga jobbing og mye utenom, så må du ikke komme her og klage. Sånn er det jo for alle. "JEG jobber like mye som deg, og har den og den og den aktiviteten i tillegg! " Kan man få til svar. Noen er alenemødre, går på skole kun et par dager i uka, og jobber 1 dag. Og de blir nesten i harnisk, når man snakker om dette. Man skulle bare visst hvordan DERES hverdag var! Og her snakker vi om damer med barn i skolealder, så de har ikke barna hjemme på dagtid. Men man må liksom aldri "klage" føler jeg, blir satt fort på plass da.......Poenget er ikke heller å klage, synes bare rett og slett man kan få lov til å blåse ut litt av og til uten å bli stilt til veggs.. Hva mener dere andre om dette?
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2011 #2 Skrevet 15. februar 2011 Noen vil bare virke bedre enn deg da, vettu;-)
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2011 #3 Skrevet 15. februar 2011 Min erfaring er st det ikke er lov å klage lenger. For det er liksom alltid noen som har det verre. Jeg er ikke så ofte syk. Men fikk alvorlig influensa i høst. 9 dager med så høy feber at jeg var omtrent bevisstløs. Og alt jeg spiste og drakk kastet jeg opp. Og fikk betennelser og måtte gå på tablettkurer. Dette opplevde jeg helt forferdelig. Var så sliten på slutten at tårene bare trillet. Men når jeg begynte å nevne for folk st jeg hadde vært syk så var det som de la hendene over øret og ropte "bla bla bla". Du fikk ingen respons, ingen ekte sympati og de hørte med et halvt øre. For det er jo mange syke nå. ALLE har jo hatt influensa. Ble litt paff. For jeg syter sjelden over helsen og sykdom.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2011 #4 Skrevet 15. februar 2011 Ja, nettopp! Er det jeg mener. Har ei venninne som har 5 barn. Hun gir seg over og er fornærma og sur fordi hun mener jeg må ta mer initiativ til å komme til henne. HUN har jo 5 barn, jeg bare 2. Det at hun ikke jobber, og jeg jobber fullt har ingenting å si. Det er hun som har flest barn, så da er det hun som har hendene fulle. Forbanna ensporet! Dessuten kan man heller ikke komme og "klage" over sykdom ol., for det vet man egentlig ikke helt hva er i forhold til hva hun har å slite med....Blir så oppgitt noen ganger, og kjenner at jeg må holde en viss distanse, ellers kommer jeg til å sprekke!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå