Ikke noe koselig å lese...

[Anonym bruker]

.... man vet aldri om det gjelder ens egne...

 

http://kobbaen.wordpress.com/2011/02/09/hjertebarna/

[Anonym bruker]

Trist, ja..

[Anonym bruker]

Barna som ikke får hjerter

Posted on februar 9, 2011 avKolbjørn Andreassen 30

 

Jeg hørte om en interessant undersøkelse som en barnehage gjorde. Avdelingslederen ba sine medarbeidere om å være ærlige. De voksne har ofte sine favorittbarn. Kunne de vise hvem disse var?

Oppgaven var å feste et hjerte ved navnet til barna. Hjertets størrelse skulle vise hvor mye de likte barnet.

Barnet som de likte litt skulle få et lite hjerte.

Barnet de likte veldig godt skulle få et stort hjerte.

Barnet de mislikte skulle ikke få hjerte.

En ny oppdagelse

De barnehageansatte var ærlige. De gjorde oppgaven skikkelig. Mange hjerter ble delt ut. Ingen så egentlig oppgaven som særlig vanskelig.

Men oppdagelsen de gjorde var ny og ubehagelig. To av barna ble stående igjen uten hjerter. De hadde ikke engang fått et bittelite hjerte ved sitt navn.

Det var ingen av de voksne som likte dem.

Det som skal til for å bli likt

Jeg har fire barn. Gjennom de siste 11 årene har det vært min daglige rutine å levere ett eller flere av dem i barnehagen. Deretter har jeg vært på jobb i åtte timer. Om ettermiddagen har jeg hentet dem.

I barnehagen ser jeg ungene mine knytte sine første vennskapsbånd. Det begynner med at de løper etter hverandre og ler. Ett år gamle og det sosiale spillet er i full gang.

Etter hvert kommer språket. I treårsalderen begynner de å gjøre avtaler. Jeg kjører min datter på besøk til favorittvenninnen. Andre ganger blir venninnen med hjem til oss.

De er ny i verden men forstår allerede mange av de uhåndgripelige sosiale kodene som skal til for å bli likt av andre.

Jeg må innrømme at jeg faktisk aldri har tenkt tanken på at mine eller andres barn kanskje ikke er likt av de voksne i barnehagen.

Det er en uutholdelig tanke.

For hvordan oppfører en voksen seg overfor et mislikt barn? Hvordan snakker den voksne med det mislikte barnet mens det ligger på stellebordet? Hvordan trøster den voksne det mislikte barnet som har slått seg og gråter?

Hvor mange smil får det mislikte barnet av de voksne i løpet av dagen, uken og året?

En stor oppgave

VG og regjeringen har satt igang en massiv kampanje. VG ber sine lesere avgi et løfte om aldri å mobbe. Regjeringen ber eiere av skoler, SFO og barnehager forplikte seg til å arbeide systematisk mot mobbing.

Det er en stor oppgave. Den må starte tidlig og vare livet ut.

For det var to barn som ble stående igjen uten hjerter ved navnet sitt.

Ingen voksne likte dem.

[Anonym bruker]

Ja, det er fryktelig trist, men desverre gjelder dette nok mange barnehager.

[Anonym bruker]

Og tror nok også det går mye på hvordan foreldrene til barnet er mot de ansatte i barnehagen. Foreldre som lager mye "bråk" og blir sett på som slitsomme kan nok risikere at barna deres blir mindre "likt" enn barn av foreldre som er positive og åpne mot de ansatte. Det burde ikke være sånn.

[Anonym bruker]

På en institusjon blir det gjerne sånn...

De barna som har det slik i flere år får en forholdsvis dårlig start på livet, siden de får mindre oppmerksomhet enn de skulle hatt.