Jeg har fått helt angst for amming!

[Anonym bruker]

med førstemann fikk vi ikke til ammingen, og jeg tror kanskje jeg utviklet en motvilje overfor hele ammetanken pga dette. Jeg var jo forberedt på at amming var det mest naturlige i verden og tenkte egentlig ikke så mye på at det kunne bli vanskelig. Jeg hadde masse melk jeg, men gutten min klarte ikke å suge pga div plager. Jeg pumpet i noen uker, men det ble mindre og mindre melk... Hs sa det skyldtes at hormonene ikke blir stimulert når babyen ikke suger...

 

Nå er jeg gravid igjen, og siden det ikke var meg det var noe feil med i forhold til ammingen, så er det jo egentlig ingenting i veien for at jeg skal få til ammingen denne gangen. Men, nå blir jeg bare kvalm ved tanken.

 

Noen som har det på samme måte?,, men som har fått til ammingen likevel? og kanskje også har opplevd at det har snudd seg og at det likevel har blitt koselig?

[Anonym bruker]

Med førstemann styrte jeg et par måneder med brystskjold, elektrisk pumpe og en gutt som bare ikke skjønte poenget.

Andremann tok puppen og drakk,ferdig med det.

Ikke ta sorger på forskudd.

 

Spør deg selv; hva er det verste som kan skje om ammingen ikke fungerer?

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg med vår førstefødte; guttungen slet fra første stund med å få tak og da han endelig fikk tak tok det ikke lange tiden før han slapp det ennå jeg hadde masse melk i begynnelsen. Fikk brystbetennelse 2x med 3 ukers mellomrom rett etter fødsel og gikk over til å pumpe pga smertene så gutten vår fikk både min melk og mme. Han likte sistnevnte best, men det kan ha en sammenheng med at melken smakte rart ettersom jeg fikk mens tilbake kort, kort tid etter fødsel. Jeg pumpet meg i 5 måneder til tross for frustrasjon, tårer osv. og forsøkte å legge ham til flere ganger hver dag. Til slutt ga jeg opp hele ammingen (altså etter 5.måneder) og det var kjempeherlig å ikke stresse mer!

 

Men i likhet med deg kom tankene om amming da vi ventet vårt andre barn et par år etter; ville jeg få til ammingen? Kom jeg til å slite med brystbetennelser? Heldigvis fikk vi ei jente som elsket ammekosen like mye som meg, og jeg hadde ingen problemer overhodet med å gi henne mat. Hun fikk bryst til hun var 7 måneder gammel, da fant hun selv ut at puppen ikke lenger var interessant og ville over til noe annet. Jeg slapp også heldigvis unna brystbetennelser 2.gangen til tross for at jeg lett fikk dette med nr.1 (førstemann er født i juli, andre er født i januar). Er nå gravid med nr.3 og har termin om 8 uker, er spent på hvordan ammingen kommer til å forløpe, men satser på at det går fint

 

Man må bare innstille seg på at hvert barn er forskjellig med forskjellige behov, det viktigste er at barnet får i seg næring så ikke føl deg fullstendig mislykket dersom du ikke får til ammingen. OG et tips til deg er å tenke på ammeopplevelsen med nr.1 som en lærerik erfaring! Jeg er glad for at jeg fikk disse problemene med nr.1 slik at jeg innså hvor vanskelig amming faktisk kan være, det er jo tross alt ingen dans på røde roser, men man fokusere ikke så mye på hvor mye jobb amming faktisk kan være når man går gravid.

 

Masse lykke til

[Anonym bruker]

Da jeg fikk min første sønn stresset jeg myyye med ammingen. Gutten min hadde kiss og var vanskelig å amme. I tilegg hadde han kolikk så mellom hyl, skrik og gråt ble det pumpig, pumping og atter pumping. Vi kokte på flasker og alt var bare grøss og gru. Ingen kos, ingen avslapping og ingen morsfølelse. Det hele ble bare et stort nederlag - for alt Helsestasjonen sa var at man måtte jo amme. Babyen ville ikke, jeg ville heller ikke mot slutten.

Vi pumpet i 6 uker - og å komme til mme var bare himmelen for alle.

 

Da jeg ventet nr 2 tenkte jeg mye på amming. Kjente at jeg ikke ville, men man må jo prøve.

Jeg kjøpte smokk til å ha på sykehuset. Ville ta amming i mitt tempo - og la smokken ta det største sugebehovet. Det fungerte veldig bra. Ammingen fikk jeg til. Jeg slappet av og melken strømmet. Jeg fikk dessverre et stygt åpent sår og måtte slutte ammingen etter en kort perioden. Denne gang kuttet jeg ut pumpingen også. Det beste rådet jeg har fått her inne er:

Det er bedre med mamming enn amming!

Så mme har fungert godt for mine sønner.

 

Ta det i ditt tempo - ikke stress. Tenk at om det ikke går så sulter jo ikke babyen:)

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen:-)

 

Gutten min hadde også KISS, og fikk ikke til ammingen pga smerter. Han nektet også å sove på magen, så det var liksom flere av hs råd jeg ikke greide å følge. Jeg gikk helt i kjelleren. Gutten bare hylte! Jeg pumpet vel også i rundt 6 uker, men det kom fryktelig lite melk etter bare kort tid. I en flaske var det vel maks 10 % som var morsmelk.. og det var så sinnsvakt stressende at det ikke føltes verdt det! Han sov maks en time i strekk de første månedene (også pga smerter), og ble livredd for andre enn meg og pappan allerede da han var 3 måneder.

 

Jeg kontaktet helsestasjonen flere ganger, men hs sa bare at "babyer gråter" og at så små barn ikke er redd for fremmede, så jeg tar nok feil!!

 

Da jeg kontaktet kiropraktor fikk vi diagnosen KISS. Kiropraktoren fortalte da at kiss barn gjerne har problemer med å amme, og at det kan være smertefullt for dem å ligge på rygge. I tillegg er det vanlig at KISS barn kan bli redd for andre enn de primære omsorgsgiverne, blant annet fordi de holder barnet annerledes enn de er vant til, noe som igjen kan gi mer smerter/annerledes smerter..

 

Etter rundt ti behandlinger mente kiropraktor at han var frisk igjen. Da var han rundt et halvt år. Og, han virket mye bedre, men både vanen å sove på magen, og frykten for andre enn meg og pappan virket vondte å vende...

 

Først da han var rundt et år begynte ting å gå seg til...

 

Men, så er det akkurat som om jeg har lagret alt dette har i amme-minnet hvis dere skjønner hva jeg mener. Når jeg tenker på amming kommer alt dette veltende over meg og jeg blir fysisk dårlig. Jeg bare svetter og blir direkte kvalm når jeg tenker på amming!

 

Men, det kan jo hende det blir enklere denne gangen! Takk igjen for svar. Hyggelig å høre om dere som hadde problemer med ammingen første gang, men som fikk det til andre gang:-)

 

HI