Hmmmm... ??

[jussisuss]

Trenger noen innspill her.

 

Jeg mistet mannen min i en tragisk ulykke for 2 år siden.

Naturlig nok har jeg ikke klart å tenke på å finne meg noe nytt med det første....

Men den siste tiden har jeg kjent at savnet etter noen å dele hverdagen med blir bare større og større...

Alt er så tungt alene....

Omsorgen for barna.

Ingen å dele kveldene og helgene med.

Tanken på å reise på ferie bare meg og barna alene etz...

 

So here it goes!!!

Hvor i helvette gjømmer alle de SKIKKELIGE mannfolka seg henne da????

Siden jeg er alene med barna så sier det seg jo selv at jeg ikke springer på byen i helgene for å si det sånn... Får meg kansje en liten "lufte tur" en kveld hver 3 mnd kanskje...

Nok av tullinger som prøver å sjarmere meg på face osv, men helt ærlig så blir jeg ikke sjarmert av fyrer som innleder samtalen med å spørre hva jeg har på meg!! Jeg mener at hvis noen er innteresert, så bør de jammen ha baller nok til å innvitere meg ut på en kaffe e.l. Er det jeg som er blitt gammeldags eller????

Er det virkelig slik man "sjekker" opp i dag???

Har jo vært litt på utkikk den siste tiden, men har faktisk ikke "sett" et eneste mannfolk jeg kunne tenkt meg...

Er muligens litt kresen, men det tillater jeg meg selv å være med tanke på barna.

+ at jeg sitter i helt nytt hus med helt ny bil (og er i tillegg gjeldfri)

Så vil ikke ha en slask som ikke har orden i økonomien sin...

Hmmmm... Blei langt og rotete dette her, men ville satt enormt pris på innspill på tema... Off, synes det er skikkelig vanskelig å skal begynne på nytt etter så mange år... Men den fantastiske mannen min kommer dessverre ikke tilbake og jeg innser jo at jeg er alt for ung til å tilbringe resten av livet alene...

 

Håper på mange råd og innspill

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Klart du har lov å vera kresen! Men kva med å tenka "out of the box"? Det er ikkje berre byn som er møte-arena no lenger. Kva med kassakøen, datingsider på nett, bli med i lokale teaterlag, organisasjonar eller klubbar, Ungdomslag og liknande for eksempel?

 

For å gi deg litt inspirasjon så møttes eg og mannen min fyrst i bryllup, men det var fyrst fleire år seinare at me vart forelska og sammen

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Venninnen min, som også mistet mannen plutselig i en ulykke for to år siden fant seg nettopp en ny og lovende en:)

På nettet. (Usikker på om det var sukker.no, eller match.no)

Tror kanskje det kan være noe der:)

 

Og, ja.. man har absolutt lov å være kresen.

 

Hilsen en som er singel på ørtende året.

 

[jussisuss]

Tusen takk for flotte innspill

Er faktisk innvitert i 2 bryllup i Juli, kanskje det dukker opp en kjekk herremann der hehe

[jussisuss]

Må si jeg er veldig skeptisk til dette netdating styret...

Hørt at det er utrolig mye grums der og folk som gir seg ut for å være noe de ikke er osv...

Men kan no tenke mer på det...

[Anonym bruker]

Tror det er relativt greie saker altså.

 

Hun venninna mi "cruiser" litt igjennom og det er kun de med bilde på profilen som er interessante, hun velger selv om hun gidder å svare på brevene de sender.

 

Er litt mer akseptert slikt nå for tiden, enn det var for 5-10 år siden:)

 

Lykke til med letingen. Hilsen forrige anonym:)