Hvordan komme seg etter utbrenthet?

[Anonym bruker]

Hvordan bli raskest mulig "frisk"?

Jeg er helt slapp i kroppen, kvalm og svimmel, og mye hodepine.

 

Har vurdert å "sette bort" hesten min, men så er det sånn at han gjør at jeg faktisk kommer meg litt ut, noe jeg sårt trenger, jeg blir jo sliten når jeg er i stallen, men etter ett stallbesøk, sover jeg en dupp på 30-60 min så blir jeg mye bedre form, de dagene jeg ikke er i stallen, så ligger jeg ofte å sløver hele dagen, kommer meg liksom ikke skikkelig opp om morgenene.

 

Jeg har også alt ansvaret for husarbeid, og for ungene (de er 5 år og 8 1/2 år), samboeren jobber borte og er bortreist flere uker om gangen. Lite avlastning, ungene krangler mye når største er hjemme annenhver uke, og største er ganske så sjalu på minste. Er også en del konflikter med faren til største (jeg FÅR IKKE lov å ha ungen i ferien når han er på jobb, for da har han bestemt at samboeren hans skal ha ungen).

[Anonym bruker]

hvile er viktig og å gjøre lystbetonte ting.

sett grenser for de rundt deg og be om hjelp.

du blir bra igjen men, det tar jo tid å bli bra når man er utbrent.

spis sundt og tren hvis du orker-gå tur f.eks, vær sammen med hesten, høres ut som om du har det fint med hesten.

det husarbeidet du kan la ligge la det ligge, gjør det aller viktigste

masse god bedring!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg lurer på det samme selv, har vært i dette helvete i over et år. Kommer dager der det er litt bedre men så smeller det igjen. Er alene med to barn og det er liten tid til å hente seg inn igjen.

 

I dag er jeg så sliten og uvel at jeg blir skremt. Du er hvertfall ikke alene.

[Anonym bruker]

I denne perioden hvor du er sykemeldt er det vel lurt å komme seg mest mulig ut på dagen, gå tur osv for å få energi. Også viktig for å få inn vanen til du skal ut i jobb igjen, slik at du fortsetter med slik aktivitet etter at du er begynt i jobb igjen.

[Anonym bruker]

Uff, dette lurer jeg også på...

 

Føler jeg har gjort alt jeg kan siste året uten resultat. Jeg har valgt å ikke sykemelde meg da, men har sagt opp den slitsomme 140% jobben jeg hadde og jobber nå bare 80%. Legger meg tidlig om kvelden, prøver å gå en tur 2-3 dager i uka så jeg får frisk luft, spise sunt, ta kosttilskudd osv osv.

 

Likevel er jeg så sliten, så tiltaksløs, så usosial.. Har hodepine hver eneste dag, vondt i nakke, armer, rygg og hofter. Er svimmel og uvel, kvalmebølger flere ganger om dagen. Føler meg rett og slett syk.

 

Legen har villet sykemelde meg lenge nå, siden han ikke kan finne noe annet galt mener han jeg bare trenger roligere dager en periode. Jeg har til og med prøvd antidepresiva uten resultat, jeg er jo ikke deprimert, bare sliten.

 

Jeg må kanskje bare sykemelde meg jeg også, nå sliter jeg med å komme meg gjennom dagene. Sitter bare så utrolig langt inne, komme med en sykemelding fordi jeg er sliten liksom. Alle blir jo slitne imellom? Men jeg gjør ingen god jobb nå, er like tiltaksløs på jobb. Har informert sjefen om at jeg ikke er i form, men ikke har lyst til å sykemelde meg og har egentlig møtt forståelse for det da, men jeg blir jo ikke bedre.

 

Blæææh, hater virkelig å ha det sånn! Hvor ble den blide, sosiale jenta av liksom? Nå har jeg ikke ork til noenting og er en brems på alle områder. Mannen lurer på alt fra å reise til Oslo under VM til å leie hytte i påskeferien, mens jeg bare tenker: Ånei, la meg slippe!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med 17:43.

 

Veldig viktig å gjøre ting en har lyst til.

En ting som og hjalp meg, var å kvitte meg med noen venninner. Hadde et par venninner som bare "tappet" meg for energi. Ble rett og slett utnyttet av disse.

Regelmessig trening er og viktig.

Det er og viktig å komme seg ut. Nå når det er så mørkt ute er det viktig å få seg litt dagslys:)

Omega 3 kan og hjelpe.

 

Det tar tid å komme seg, men etterhvert vil det gå bedre og bedre.

God bedring!!

[Anonym bruker]

Takk for svarene :-)

 

Er ute så å si hver dag sammen med hesten, ettersom han trenger en del bakketrening, prøver vi å få til å gå leietur med jevne mellomrom.

 

Har ikke så mye kontakt med venner og slik, men jobber med den saken, og har tatt kontakt med de igjen, og kommet meg bort på besøk.

Søsteren min tapper meg for myyye energi, hun skjønner ikke hvorfor jeg er sykmeldt for "ingenting", for ingen kan ha det verre enn henne... , jeg har hesten hos henne, så kan ikke droppe kontakten heller.

Mamma bryr seg ikke (virker det ikke som), hun vet jeg er sykmeldt, men spør ikke om grunn eller viser intreresse. Men det er viktig å vite når de er syke..!

Pappa spør litt, ønsker meg god bedring, og legger ting litt til rette for at ting skal bli bedre, han stiller opp om jeg spør om hjelp til noe. Men ettersom han sliter med hjerte, og ikke er helt i topp form, ønsker jeg ikke å mase på han noe spesielt.