Noen med rolige, harmoniske og snille barn her?

[Anonym bruker]

Hva er oppskriften. Ungene mine er sure, egne, frekke til tider, lager mye støy og styr. Huff er veldig glad i dem altså. Men skulle ønske jeg var en berde barneoppdrager.

 

De er nok litt bortskjemte. Er det for sent å rette på?

 

Hvordan gjør dere flinke mødre det?

[Anonym bruker]

Mine har vært ekemplariske - helt frem til skoleader som er nå. Jeg er blank.. Og lurer på det samme selv.

 

 

Frem til nå har jeg nok mest vært heldig. Vi har hatt fine rutiner noe jeg tror har hjulpet, snille og rolige venner.

 

På skolen er det andre barn som har en litt "ufyselig" tone og holdning. Og dette smitter. Sukk.

[Anonym bruker]

Huff ja. Merker frekke holdninger fra de andre i barnehagen. Så er jeg ikke så rolig og avbalsert som jeg burde vært. Blir sint og sur når ungene skaper seg. Må vel jobbe med seg selv først. Men ikke enkelt når man har det travelt og skal få ungene av gårde for eksempel....

 

[Anonym bruker]

Barna tar etter sine foreldre så du må nok jobbe med deg selv også. Når du er rolig, hyggelig og hjelpsom blir de også det. Har du ofte dårlige dager får de det også.

 

Mine barn er veldig snille og "veloppdragne" og jeg føler selv jeg har mye æren for det. Vi står opp tidlig på morgenen for å ha god tid. Det eneste som vi "må" da er at de må kle seg. Maten står klar i matboksen som de selv har laget kvelden før. De velger om de vil spise hjemme eller i barnehagen. Dersom de begynne å sutre i bilen sier jeg at vi kan høre på musikk som de elsker. Det er annenhver gang min og ungenes tur til å velge noe de er vant til. Alt som kan krangles om er annenhver gang og det er helt greit for dem. Alle valg de må ta er av to ting. Den buksa eller den buksa. De spør ofte meg på samme måte og da velger jeg mellom det de spør om men pakker inn svarene. "Kan vi ha kake eller muffins"? Jeg svarer at vikan lage kake i helgen framfor godteri om de vil det.

 

Middagen lager vi sammen. Jeg kutter alle grønnsakene på kjøkkenbordet og ungene hjelper gjerne til. Mannen er også flink. Vi er flinke på rutiner og bryter dem sjeldent. Barn liker rutiner.

 

 

Barna legger seg som en drøm og gjør stort sett det de får beskjed om. Jeg tror mye av hemmeligheten er å være den du ønsker barna skal bli. La vær å bli sint, bruk tid sammen med barna, le og kose dere. Vi er også mye ute og opplever ting sammen, ting som ikke koster penger.

 

Ja jøss mine barn kan også bli grinete men det er sjeldent og da har de grunn til det.

[Anonym bruker]

Ungene min er stort sett greie, men de har sine dårlige dager og stunder som barn flest. Nøkkelen er å balansere aktivitet, hvile,rutiner og gi positiv oppnmerksomhet.

Er man selv stresset og kansje også litt sur så merker barna dette og blir mer vrange å ha med å gjøre.

Man skal sette klare og tydelige grenser for barna, fast leggetid og faste måltider er viktig så langt som mulig. Jeg jobber selv turnus og synes dette kan være en utfordring, men vi har funnet en rytme som passer godt for oss alle, vi voksne samarbeider slik at det blir mest mulig jevnt for barna selv om vår arbeidstid varierer endel.

 

Når det gjelder manerer osv så har vi vel jobbet med dette fra de var små, lært dem å sitte rolig ved matbordet, takke, hilse osv. De kan være noen travle ramper på hjemmebane til tider, det er her de tester grensene, men ute blandt folk og på besøk oppfører de seg alltid eksemplarisk, folk kommenterer dette ofte.

Men igjen så handler det om å være konsekvent, de har alle slått seg vrange på feks en butikk eller lignende, men da har jeg tatt dem med ut i bilen igjen med en gang, og det har de tatt lærdom av. Kjefter nesten aldri på dem og har selvsagt aldri lagt hånd på dem i sinne. Men de har respekt for oss og skjønner hvor grensen går alikevel.

 

Har aldri brukt time out eller lignende.

[Anonym bruker]

PS:

Legger til at jeg er enig med hun over som skriver at barna blir slik som man selv er i mange tilfeller. Husk at de plukker opp mer enn man selv tror. Jeg har selv had tendenser en periode til å stresse og kave i en livskrise vi var inne i og da merket jeg på barna at de ble mer vrange enn de er til vanlig, så jeg tok meg selv i det og jobbet med å ikke la mine problemer gå utover barna, det er ofte lettere sagt enn gjort.

God tid om morgenen er viktig og ikke minst god planlegging dagen i forveien! Jeg står selv opp en halvtime før jeg vekker barna slik at jeg får tatt meg en kaffekopp og får ordnet meg litt på badet i fred.

[Anonym bruker]

Hei

 

Enig i det som blir beskrevet over her ,men nå kommer mitt men.....

 

Jeg har to barn. Ei jente på 5 og en gutt på 2 år. Jenta har væt vanskelig siden hun ble født. Skrek mye som baby og har hele tiden hatt et vodsomt sinne. Hun har vært tidlig ute med alt. Snakket rent som 1,5 åring og kunne veldig mye som det er sjelden så små barn kan. HUn kan lese og skrive. Noe hun har lært på egenhånd. Men hun har vært kilde til mye "vondt". Jeg og faren har vært veldig fortvila over henne. Hun er vanskelig å håndtere og metoder jeg bruker på barna / ungdommene på barnevernsinst. der jeg jobber knekker hun kodene på med engang. Hun svarer oss stygt og vi har mange kamper med henne. Men det er kun mot oss hun oppfører seg slikt. Borte er hun en engel.

 

Lillebroren på 2 år er en selvstendig liten tass som aldri krever noe. Han leker for seg selv og har omtrent aldri noe sinneutbrudd. Han derimot har vært treg med alt og er på en måte en stor baby.Men alltid i godt humør.

 

 

Derfor er det ikke alltid det er oppdragelsen det kommer ann på. Selv om jeg sikkert behandler de ulikt for de oppfører seg ulikt.