Er det virkelig så rart å være 'velykket'?

[Anonym bruker]

Det virker som så mange her bor dårlig, har dårlig råd, ingen utdannelse, osv. Og hver gang noen faktisk har det bra, fint hus, normal, trofast mann, osv, beskyldes man for å lyve. Hvorfor det? Det er da mange som har det som oss, ihvertfall i min omgangskrets.

Vi er :

-Et nygift par rundt 30 med barn nr 2 på vei

-Begge har utdannelser på masternivå og solide jobber

-Lykkelige eiere av en fin enebolig i Oslo. Dette var mulig fordi vi har hatt en ryddig økonomi, litt arvepenger og gode inntekter, takket være utdannelsene våre.

- Sosiale og trives i hverandres selskap. Vi har mange middagsselskaper, men er ikke så mye ute på byen. Ingen i vår omgangskrets bruker dop.

-Vi drikker vin eller champagne et par-tre ganger i uken til mat, men er aldri 'drita'

-Vi reiser når vi kan, men ikke til svette, overfylte harrysteder i 'syden'. Heller litt mer originale steder som St.Lucia eller Harbour Island- må liksom ikke møte Ola Dunk på tur...

-Jeg handler mest Gucci, Prada,o.l, og syntes jo ikke det er rart. Men kjøper også en gang iblandt noe på Oasis, Warehouse, etc.

Det som spiller en rolle for oss er at vi og våre familier holder oss friske, ikke materielle goder. Men er det altså så rart og uvanlig på bim at man har det bra, også økonomisk, og lever som oss?

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke egentlig det er så uvanlig, det er kanskje bare de som ikke har det sånn som roper høyest. Eller så er de kanskje misunnelige? Ikke vet jeg.

 

De fleste beskrivelsene dine stemmer for oss også, bare at vi er 25, ikke har behov for Gucci, Prada osv og ikke har noe i mot det du kaller harrysteder.

Jeg har rett og slett ingenting å klage på, og stortrives med livet mitt.

 

Når det er sagt, så trenger man jo ikke ha mye penger for å ha det bra. Jeg har vært der også, og vi var like lykkelig da:)

[Anonym bruker]

Det er idiotiske innlegg som ditt, Hi hver dag her inne... Folk som må stryte over at de tar andre valg en andre...

 

 

Huff, er det ingen som har litt forståelse over at folk som ikke lever som deg også kan ha det godt???

 

Liker BÅDE OG dama jeg! =)

[Anonym bruker]

Jeg bor selv i et fint hus, mann som tjener svært godt og alt det der.

Men forstår ikke helt hva du vil med innlegget ditt hi?

Hva som er vellykket er jo en smaksak.

 

[Anonym bruker]

Jeg er 26, mannen min 37. Vi har et flott hus i min hjemby, gode naboer, gode venner, 2 flotte barn, 2 biler, hver vår jobb, råd til mat på bordet hver dag, og ungene får akkurat det de trenger (greit, kanskje litt mer)

Jeg er opptatt av at ungene skal få en god barndom, og ikke føle at de mangler noe. Selv er jeg vokst opp med dårlige uteklær og kan ikke fordra å være ute i skog og mark av den grunn. Mine barn får flotte uteklær slik at de skal trives ute, så skorter jeg heller på ting til meg selv.

Liker ikke merkeklær som deg, men det er pga utseende. Jeg er en enkel kvinne!

 

Og enig med 12:53; Jeg liker både og dama! Og jeg er nok litt den typen og ;o) Kan fint kjøpe dyre uteklær til barna, men vil ikke bruke så mye penger på meg selv ;o)

 

Jeg har det helt stråååååålende! Og charter-tur til syden? Jeg er med!

[Anonym bruker]

Høres mer ut som fasade enn vellykket.

Dere er typen som blir not happy om lillegullet deres skulle forelske seg i en lastebilsjåfør når hun blir stor. Tipper jeg.. :-)

[Anonym bruker]

Så dette er din definisjon av å være vellykket?

[Anonym bruker]

Poenget med innlegget mitt er at det virker som det er veldig lav takhøyde her inne og at det virker som det er utenkelig for mange at det går an å ha det bra både økonomisk, sosialt og ift mannen sin.

Dette illustreres fint av luringen over her som mener vi er 'typen' til det ene eller det andre. Bare fordi vi har det bra, må det være fasade liksom. Man skal være så ripete i lakken her inne for å være ekte, virker det som.

Poenget mitt er vel rett og slett at man faktisk kan være varm og god selv om man er opptatt av merkeklær, man kan ha et lykkelig , varmt hjem selv om huset er dyrt og flott, man kan ha et sunt forhold til mannen sin som ikke involverer utroskap, osv

[Anonym bruker]

Tror nok ikke vi har samme definisjon av vellykket.

 

Det å ha en trygg økonomi i bunnen er selvfølgelig en forutsetning for å kunne få det beste ut av livet.

 

Når det er sagt så blir man ikke lykkelig av å ha penger, ei hellere av å eie Gucci eller Prada. Ikke en gang av å kle barna sine i dyre merkeklær.

 

Selv blir jeg lykkelig når jeg ikke behøver å betale for godene: Bor slik at jeg har naturen rett utenfor, og bruker den. Men er selvfølgelig glad fordi jeg har råd til å kjøpe gode uteklær så jeg slipper å fryse.

 

Jeg kunne ha bodd i Oslo, men har valgt det bort: For dyrt og for dårlig livskvalitet.

 

Jeg kunne ha hatt dyr bil, men har valgt å kjøpe en solid brukt en i stedet: det finnes så mye annet jeg heller vil bruke pengene til.

 

jeg kunne spist kaviar og drukket champagne hver dag hvis jeg ville, men jeg foretrekker god, hjemmelaget mat. Og koser meg med å lage den.

 

Jeg kunne ha reist til fjerne eksotiske steder på ferie, men foretrekker faktisk europa.

 

Klær: Visst kunne jeg handlet mye mer og dyrere enn jeg gjør, men jeg koser meg faktisk hver gang jeg finner noe jeg liker som er billig. Det er oftest ikke i Norge, skal det tillegges.

 

Og jeg føler meg faktisk veldig vellykket.....

 

Men så ulike kan man altså være.

[Anonym bruker]

Nei, nei, nei. Det er HI sin definisjon av å være velykket.

[Anonym bruker]

AMEN 13:04!!

[Anonym bruker]

Til deg over: Dette er poenget mitt- du har det bra slik du ønsker å ha det, og da er du vellykket! Jeg har det slik jeg ønsker å ha det og føler meg derfor velykket, ikke på bakgrunn av at jeg har de kriteriene.. Det er ikke Prada som gjør meg lykkelig, men det at jeg har anledning til å kjøpe det jeg syntes er fint, osv.

 

Og det beskriver jo du også, selv om man jo naturligvis liker forskjellige ting.

 

HI

[Anonym bruker]

- Vel, jeg er;

- 22 år og alenemamma

- Har startet i en jobb der jeg stortrives ( Sfo, så ikke verdens beste betalte jobb)

- Jeg bor i en 85 kvm leilighet med min datter på to år.

- Jeg handler klær på nett, HM, Cubus og hvor enn jeg synes de har fine og rimelige klær! Synes det er totalt unødvendig å bruke mye penger på klær og fasade.

- Har en utdanning innenfor fagbrev og skal ta mer utdanning til høsten.

 

Og jeg har det kjempebra, samme emd dattern min! Så store forskjeller kan det altså være på familier, men det viktigste er jo uansett at man har det bra og at barna er frisk. Ser ikke helt poenget med tråden din...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne hat penger nok til de tingene du ramser opp og kan godt innrømme jeg er litt sjalu på det, men det er ikke de tingene du prioriterer som jeg ville brukt pengene mine på. Det du beskriver er en så klassisk overklasseidyll at jeg ikke klarer å tro på at den er virkelig. De fammiliene jeg kjenner som har sett slik ut ved første øyekast har uten unntak hat sine sjeletter i skapet. Om du har et fint liv så bra for deg, men du lever langt fra det livet jeg ønsker meg. Det rare er ikke at du lever slik. Det rare er at du tror det er det vi nødvendigvis ønsker oss.

[Anonym bruker]

hva er poenget med innlegget ditt egentlig?

-jeg og mannen er i 30 årene

-jeg er førskolelærer og han er ingeniør

-vi bor i en tomannsbolig sentrali i byen vi bor i

-to barn har vi også

-vi har en utenlandsferie i året,om det være charter eller asia/afrika

-vi har god råd vil jeg si og kjøper det beste uteklærne til barna fordi vi synes dt er viktig å prioritere de og at de har det bra hele tiden.resten av klærne deres er litt dansk og h%m,lindex etc.jeg kjøper klær til meg selv på vanlige billigkjeder og er kjempefornøyd med det jeg finner der,samtidig som vi har råd til en dunjakke til 2-4000 kr om vi ser at vi trenger dette evt dyre vintersko

-vi sparer penger hver mnd

 

er vi velykket eller ikke? synes liksom dette "vellykket" ordet er forbeholdt de som er rike og kan bo i enebolig midt i en stor by,kjøre feit SUV og gå i merkeklær.

 

jeg synes vi er vellykket fordi vi har det veldig bra sammen som et par,som familie,vi har gode venner,barna er friske og veloppdragne (iallefall meste av tiden! og vi har orden på økonomien.

 

men er vellykketstemplet forbeholde de med universitetsgrad?da faller iallefall jeg fra...

[Anonym bruker]

Det er da HI jeg spør også da...

[Gjest Antarctica]

Å være vellykket er så mangt. Jeg har en helt annerledes skjebne enn deg, HI; og din mann, helt annen smak og helt andre valg, men føler meg vellykket og anses for helt OK i de fleste fora.

 

Blant annet har jeg vært folkevalgt, med rekordmange kumulasjoner fra nederste listeplass. Er jeg da vellykket? Nei, for jeg hatet livet som politiker.

 

Dessuten har jeg kjempelang utdannelse. Er det å være vellykket? Nei, for halvparten av fagene bruker jeg jo ikke.

 

Innkjøpslista mi er helt motsatt av deres; jeg setter min ære i å kjøpe billig, gjenbrukt, sy selv og rote på søpla etter gamle ting. Er det mislykket? Ikke i mine øyne, det handler om livssyn.

 

Og så er jeg skilt med brask og bram for 2. gang. Er det å være mislykket? Nei, for jeg syns forholdet var i ferd med å bli kritisk mislykket, og livet nå er atskillig mer lykkelig, hvis det er noe mål.

 

Og sånn kunne lista fortsette. Men i det store og hele ville det jo da dreie seg om å sammenligne seg med andre. Og det er da innbegrepet på å mislykkes! For jeg blir verken Bill Gates, Mor Teresa, Nelson Mandela eller Jørgen Hattemaker uansett. Så dermed er det alltid noen både under og over meg, både økonomisk, moralsk, og menneskelig...

[Anonym bruker]

Det er da ikke slik at vi ikke har våre skjeletter i skapet- det har vel alle. Men det er jo ikke som om alle som har det mindre bra, derfor ikke har skjeletter i skapet?!

 

Hi