dere som har født.. hjeeelp :)

[Anonym bruker]

Hva er verst? Åpningsriene eller pressriene?

 

Jeg er livredd for å presse..vet ikke hvorfor.. ser bare for meg at det er mye verre en åpningriene..

JA, jeg gruer meg selvsagt til åpningen, og er klar over at det kommer til å gjøre ekstremt vondt. Men samtidig er jeg mye mer redd for selv utpressingen.. Jeg tenker da spesielt på akkurat når babyen står med hodet i åpningen.. Akkurat det høres bare helt grusomt ut….

I tillegg tenker jeg på at ting kan gå galt da.. hva hvis armen sitter fast? hva hvis jeg ikke får til å presse han ut? Hva hvis jeg må ha vakuum? Hva hvis navlesnoren er rundt halsen?

 

Åpningsriene virker mer ”trygge” hvis dere skjønner.. da er det bare å ligge å ha det jævlig

Er livredd for å begynne å presse..spesielt tanken på akkurat når ungen står i åpningen…

 

[Anonym bruker]

Tror jeg snaker for mange når jeg sier at pressriene kommer som en lettelse. Det er vondt, såklart, men åpningsriene var absolutt det værste, synes hvert fall jeg.

[Anonym bruker]

snakker*

[Anonym bruker]

Du kommer nok bare til å ville ha ungen ut når det er som verst. Tror ikke du kommer til å være redd for å presse! Riene før du begynner å presse er verst.

[Gjest]

Så lenge du faktisk får pressrier gjetter jeg på at alt du klarer å tenke på er at du vil presse. De fleste har mest problemer med å holde igjen. Det er ikke bra å presse for raskt visstnok Personlig syntes jeg pressriene var helt ok, selv om selve pressingen var mest slitsom ... jeg ble skikkelig andpusten av pressingen!

[Anonym bruker]

Ang. det å "stå i åpningen" så er dette noe som i de aller fleste tilfeller varer bare noen sekunder, maks pausen mellom to rier om jordmor stopper deg fra å presse for at du ikke skal revne, men ofte kommer babyen uten å "stå i åpningen" i det hele tatt for hodet kommer stort sett på et press og da følger resten av kroppen med uten mer pressing.

[Anonym bruker]

Jeg personlig syns åpningsriene fra ca 7-8cm og frem til pressriene var de verste. Syns det var herlig når pressriene kom og jeg endelig kunne begynne å presse. Når hodet står i åpningen går alt så fort frem til babyen er ute at man egentlig ikke får tid til å tenke. Syns ikke det var så gale. Selv uten smertestillende.

Men det er jo forskjellig fra person til person.

 

 

[Anonym bruker]

Tror det kan være forskjellig fra person til person, men på svangerskapskurset jeg var på i forkant, mente de åpningsriene var verst. Personlig synes jeg også det. Har imidlertid hørt venninner fortelle at det alle vondeste var akkurat når bebien har kommet helt ned og er klar til å presses ut. Jeg syns ikke det var så ille, og ble beroliget av både legen og jordmoren da jeg var på pressriestadiet at det verste var over. Jeg tror at når du kommer til pressriene, er alt du tenker på å bli ferdig og få barnet ut, så tror ikke du vil tenke så mye da på at alt ikke skal gå bra. Reduserer jo også sjansen for vakuum betrakelig ved å ikke ha epidural. Igjen har en del av venninnene mine negative erfaringer med dette, at de nesten ikke har hatt følelse i det hele tatt, og liten kontroll over hva som skjer i pressefasen. Jeg hadde ikke epidural og følte jeg hadde relativt god kontroll på trykkingen.

[Anonym bruker]

HI her..

 

Så godt å høre... jeg trodde kanskje hode sto i åpningen ett kvarter eller noe jeg:p (ja, jeg er uten peiling:O) nå ble jeg jammen letta

[Anonym bruker]

Første fødsel synes jeg pressinga var verst, men det var fordi jeg ikke hadde noe særlig pressrier og måtte gjøre all jobben selv, mens andre fødsel synes jeg riene i åpningsfasen var verst (styrtfødsel)

[Anonym bruker]

å få åpna den store muskelen som heter livmorhalsen er mye væree enn å presse ut babyen.når man skal gå fra lukket sterk muskel til 10 cm åpning så er det mildt sagt jævla hælvettes vondt (men du overlever!) og år de ter 10 cm åpning og du enten får pressrier eller som meg må begynne å presse ut babyen selv pga manglende pressrier så er det ikke i nærheten av smerte heller synes jeg .jeg pressa på pur vilje to ganger og begge gangene kom barnet ut med hodet og så måtte jeg vente til neste rie.var ikke vondt,det var veldig godt og befriende!og enda bedre når hele babyen kommer slusjende ut,du føler deg så tom og god!

 

jeg tror at når du har begynt din fødsel så tenker du en tanke:få ut babyen!da er du så inne i din egen verden at du tenker ikke på hva som er værst eller best,du er full konsentrert om jobben du gjør og om å komme i mål,samme hvordan veien til målet blir!

 

lykke til,du kommer til å være med på en helt fantastisk reise!