dere med hund og baby (samme som småtroll 0-1 år)

[kinaputten]

Hvordan tok hunden(e) imot babyen?

 

Her gikk det heldigvis godt. Har to boxere på 8 år som vi har hatt siden de var valper.

Var nervøs da for at det ikke skulle gå. Men vi startet allerede da jeg fant ut at jeg var gravid, med å trene bort uvaner vi ville bli av med. I tillegg var vi de der tompene som trillet med tom barnevogn bare for at hundene skulle bli vant med det også Nå elsker de å trille tur med barnevognen, synd at mini ikke er av samme oppfatning :/

 

Da vi kom hjem fra sykehuset og mini gråt, så var de der med det samme. Kikket med sine store øyne og la hodet på skakke. Stod utenfor badedøren når jeg skiftet på han og ville helt sikkert hjelpe til hvis de fikk lov

 

De vet nå at de ikke må røre babyen, får selvsagt ikke slikke han heller

Og jeg lar selvsagt ikke babyen ligge på gulvet alene når hundene er inne.

Heldigvis er hundene mye ute siden vi har godt vær stort sett alltid.

 

Og jeg har også kjøpt fengsel til mini (lekegrind)

 

Håper det fortsetter sånn og de ikke plutselig blir sjalu. Tror ikke det da, men man vet jo aldri.

Hvordan er deres erfaring med baby og hund?

[Gjest Filifjonka]

Jeg hadde barn først. Den yngste var nesten to år da vi fikk oss hund. Det gikk helt smertefritt det.

 

Det var naturligvis mye arbeid i starten. Jeg måtte passe på som en smed, og jeg lot aldri barna og hunden være alene. Ikke for en liten do-tur en gang.

 

Vi jobbet mye både med barna og hunden for å få ting til å fungere, og det gikk som sagt veldig greit. Nå er hunden 6 år og veldig vant til barn. Den tar det med ro når det kommer barn på besøk. Den vil gjerne hilse, men den er ikke av hoppe-opp-typen og den blir heller ikke "hyper" og voldsom. Den er veldig rolig. Den aksepterer også å bli "stengt ute" fra leken hvis det kommer barn som er engstelige. Vi bruker ikke bur til hunden inne, men stenger den inne på rommet i så fall. Eller lar den være ute. Vi har inngjerdet hage og den er vant til å gå ut og inn som den vil.

 

Det skal også sies at vi valgte en rase som er rolig, lettdressert og kjent for å fungere greit med barn.

[Underveis -->]

Har en schäfer på 40 kg, og her gikk det knirkefritt. Barnesetet ble satt rett ned på gulvet da vi kom hjem fra sykehuset. Har aldri brydd meg om at hunden er bortpå babyen. At han slikket ham i ansiktet når babyen selv kom bort, det fikk han lov til. Han brukte det som "selvforsvar" mot lille igle. Her lå junior i lekegrind, men det var mest pga gulvtrekken, ikke pga hunden. Han brydde seg mindre om det nye familiemedlemmet. Her skjermer jeg hunden mor barnet, og ikke omvent. Utrolig viktig at barna lærer at hunder ikke er noe man kan gjøre hvasomhelst med!

[kinaputten]

Enig med deg. Ser så mange ganger barn som er "slemme" med hunden og det er jo helt klart vårt ansvar at barna lærer hvordan man skal omgås dyr.

 

Gleder meg til at mini skal vokse opp sammen med boxerne sine

[AngryBird]

Her går småtroll+ collie/aussie blanding godt overens. Bikkja kan virke lettere oppgitt over at menneskevalpen får så mye lek og oppmerksomhet,men tror det veies opp med all maten han får rydde opp under bordet etter at hun har spist;)

 

Bikkja finner seg rolig i å være både klatrestativ og pekebok (nese, øye, ører osv)

Passer på at snuppa ikke herjer for mye, føler at den viktigste jobben ligger i å "dressere" ungen til å respektere voffa si. Også er det vanvittig morsomt når snuppa peker strengt vekk fra spisebordet og sier "gå jegg deg!"

 

[Gjest Kira ønsker seg en til ♥]

Her i huset har det gått over all forventning. Hunden vår er 5 år, og hun har tatt imot den lille på en veldig fin måte. Det er en stor hund på over 40 kg, men hun har allikevel alltid vært veldig forsiktig ovenfor vesla. Selv når hun fungerer som et levende klatrestativ;)

 

Det er mange som spør om hunden er barnevant, men jeg vil si at det er desto viktigere at barna er hundevant. Synes det er greit at man lager klarer regler for hva som er lov, både for hund og barn. Spesielt når barnet er blitt såpass stort at det har begynt å krabbe/gå.

Vi har f.eks laget en regel på at når hunden trekker seg tilbake til buret sitt, så får vesla ikke lov til å forstyrre henne. Det samme gjelder når hunden spiser. Og etter et par forsøk, så har frøkna godtatt dette;) Hunden har også regler på at hun blant annet ikke får lov til å ta mat fra den lille, selv om hun farter rundt med en brødbit i hånden.

 

 

 

 

[Propellll ♥]

Jeg har to store godt voksne hunder, og det gikk helt fint når vi fikk baby. De fikk snuse og hilse forsiktig på babyen. Vi var opptatt av å inkludere hundene i den nye hverdagen vår. De fikk bl a være med på badet, lukte på bleia, og lå på gulvet sammen med oss når vi leket etc.

Samtidig har vi også stor innegjerdet hage, så de har vært mye ute også. Blir mye hår av slike hunder så de er ikke inne hele døgnet. Jeg har ikke opplevd at de har vært sjalu. Tror det er viktig å inkludere de, og ikke la babyen bli noe "kjempespesielt" som de aldri får lov å nærme seg.

 

Hundene mine er veldig snille og gode familiehunder. Men jeg lar de aldri være alene sammen. Nå har babyen blitt større og lærer seg å være forsiktig og god mot hundene. Det er så kjekt å se hvor glad han blir når de kommer tuslende bort mot oss for å få kos, og han klemmer dem