Er jeg svak og ukonsekvent?

[Anonym bruker]

Har en liten baby på seks mnd som har sovet i sengen vår fra hun var nyfødt. For en måneds tid siden begynte hun å krype såvidt så vi fant fort ut at hun måtte i sin egen seng på kvelden, redd hun skal ramle ut av vår seng.

Når vi legger oss på kvelden har hun sovet i 4-5 timer og pleier å våkne. For å sovne igjen pleier hun å legge seg helt inntil meg, men det går jo ikke når hun er i egen seng. Hun gråter og er lei seg og til slutt blir jeg myk og tar henne med i sengen vår.

mannen mn synes jeg er svak og sier at datteren vår utnytter det. Jeg hadde jo ingen plan om å avslutte samsovingen, måtte bare ha henne i egen seng når vi ikke er der for at hun ikke skal falle ut.

Men dette gidder ikke mannen å høre på, han er sur og gidder ikke snakke om det.

 

Har han rett i at jeg gjør henne og meg selv en bjørnetjeneste ved å la henne sove hos meg når jeg legger meg?

[Anonym bruker]

Tullball. Fortsett å samsove dere. La henne ligge mellom dere og så lærer dere henne å krabbe baklengs ut av senga deres så greier hun snart fint å komme seg ut selv uten knall og fall.

[Anonym bruker]

Jeg er av den oppfatning at det viktigste er å ha et trygt barn og at man får sove. Her har vi samsovet for det har gitt oss best søvn. Det var overhode ikke noe problem når barnet skulle over i egen stor seng når det ble litt større

[Anonym bruker]

Takk for svar jenter. Mannen min synes nemlig det er på høy tid at hun ligger i egen seng og gjerne på eget rom snart også.

Trengte bare litt bekreftelse på at det ikke er jeg som er for "bløt".

 

HI