Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #1 Skrevet 13. februar 2011 Måtte bare si det, er lenge siden jeg tenkte på slanking! Blir bare deprimert over og drive og spise kaninfor og tenke på alt jeg kan spise og ikke kan spise. Nå levet jeg livet, spise god mat, trimmer når jeg finner livslyst til det og tenker ikke på at jeg må opp 2 størrelser i klær fra jeg var 18 år! Livet er for kjjipt til og tenke på slanking, lev livet og nyt det!!
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #2 Skrevet 13. februar 2011 Skulle ønske jeg var det samme, men jeg er tykk, ulykkelig og trist.
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #3 Skrevet 13. februar 2011 Et desperat forsøk i å overbevise deg selv eller?
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #4 Skrevet 13. februar 2011 Så bra Vi lever bare en gang, så bedre å være lykkelig slik man er, enn å være ulykkelig i streben etter å bli noe annet:) Kos deg:)
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #5 Skrevet 13. februar 2011 JEg er GBP opperert, slank og deilig, og jeg nyyyyter livet og spiser masse goood mat Annbefales.
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #8 Skrevet 13. februar 2011 2 størrelser opp fra du var 18? Siden du sier du er tjukk nå, var du tjukk da du var 18 og? Jeg har gått opp fra størrelse 40 til 50/52 og er ikke mye lykkelig og glad for det. Jeg blir deprimert av å være slik jeg er nå, men evner ikke å gjøre noe med det, utover 10 kilo ned og 10 kilo opp igjen.
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #9 Skrevet 13. februar 2011 Er det noe alle kan få, uansett grad av overvekt?
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #10 Skrevet 13. februar 2011 Hi Gått opp fra str 36/38 til 40/42 Skulle gjerne vært der igjen, men orker ikke begynne med slanke og sultekur. Blir bare deprimert når folk snakker om slanking!
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #11 Skrevet 13. februar 2011 Gastric Bypass på statens regning må d ha BMI på 40 eller mer, eller 35, med diabetes ol. Men privatklinikker får du det fra bmi på 30+..........
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #12 Skrevet 13. februar 2011 Godt, da har vi en felles forståelse av hva du legger i ordet tjukk Når overvekta blir så stor at du slutter å knyte skolissene skal vi se om du tenker på samme måten - imidlertid håper jeg du vet å passe bedre på deg selv enn det jeg har gjort. =P
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #13 Skrevet 13. februar 2011 men nå er faktisk str 40/42 ikke stort lenger da... Har aldri sett en tykk dame komme seg inn i denne str. Så ikke rart du kan være lykkelig, du er jo ikke fet
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #14 Skrevet 13. februar 2011 Jeg er hun triste og feite over her. Jeg har en bmi på 31, men knytter skolisser uten problemer. Men jeg er ikke flink til å passe på meg selv. Jeg klarer fint å slanke meg, det har jeg bevist flere ganger, men jeg er ikke noe flink til å holde vekten. Er en slik operasjon et alternativ for dem som ikke spiser på grunn av sult, men på grunn av alt mulig annet. Vil ikke bare magesekken gradvis utvide seg igjen?
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #16 Skrevet 13. februar 2011 Så bra at du er lykkelig :-) tjukk eller tynn :-) Jeg har derimot endelig gått ned 7 av 10 kg som jeg la pa meg i forbindelse med svangerskap og amming og føler meg mye bedre! Men jeg har heller aldri vært tynn, så nå er jeg nede i 38/40 str og føler meg best sånn. Livet er for kort til å føle seg uvell i egen kropp!
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #17 Skrevet 13. februar 2011 Jeg tror dere tar feil dersom dere tror at vekten skal bestemme om dere er lykkelig eller ei. Jeg mener det er livets innhold og hva du gjør ut av mulighetene dine.
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #18 Skrevet 13. februar 2011 Ja, det er samme argumentet som går igjen når det gjelder penger, men jeg vil nå heller være rik og ulykkelig enn fattig og ulykkelig. Og jeg ville foretrukket å være tynn og ulykkelig enn feit og ulykkelig. Lykken er en oppgave, ikke et krav uansett økonomi, vekt eller helse for øvrig.
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2011 #19 Skrevet 13. februar 2011 Kilo er jo bare en måleenhet, men jeg synes det sier seg selv at man begynner å miste muligheter når vekta går over 120 kilo - kroppen er jo langt fra bare kompakt og tung, den eser jo ut! Og når kroppsstørrelsen går ut over livsutfoldelsen er det gjerne bestemmende for om man er lykkelig eller ikke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå