Trenger litt hjelp av dere :-)

[Drømmen123]

Hei,

Jeg og min samboer ønsker oss veldig barn. Problemet er at han ønsker det "en gang...", mens jeg kan tenke meg å starter innen dette året.

Vi begge har arbeid. Vi bor nå sammen i en veldig liten leilighet, men er på utkikk etter noe større. Han virker egentlig veldig nervøs til det hele.

 

Rundt mai i fjor ble vi enige om å begynne prøvinga etter rundt 1 år. Nå er vi der snart, men han begynner sakte men sikkert å drøye det mer og mer fordi han ikke føler seg klar. Har veldig lite lyst til å presse han til noe som helst, men er så grusomt å plutselig legge ned planene, eller evt drøye dem på ubestemt tid. Men... er det liksom slik at man plutselig en dag våkner opp å bestemmer seg for at "ja, i dag føler jeg at jeg er klar", eller er det faktisk slik at man kanskje ikke føler seg klar før babyen er ute? Alle er jo forskjellige, men har dere kanskje noen synspunkter?

 

Jeg er så utålmodig. Jeg har jo hatt nedtelling nå i 9 mnd. Vil ikke stoppe opp nå... hehe :-)

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg mann, men jeg er frekk nok til å svare likevel! ;)'

I begynnelsen av forholdet hadde jeg og mannen min en prat om barn, hvor han sa han ikke ønsket barn, og jeg sa jeg ville ha fire (og hadde alt en fra tidligere forhold). Vi ble jo begge betenkte - for å være ærlig - han fikk HETTA! Men det var jo ikke slik at jeg gikk og planla noe svangerskap likevel. Uansett; det hele endte med at han brukte et halvt år på å overtale meg til å sette igang med babymaking et års tid senere. Da hadde han nemlig innsett at han ikke ville være en "gammel" pappa! Ta det med ro og ikke mas - jo mer du presser, jo mer kommer han til å stritte imot!

[Anonym bruker]

Denne mannen vil IKKE ha barn - face it!

 

[Mr. Smith]

Jeg bare stusser på en ting her, hvorfor var det så viktig å prøve etter akkurat ett år? Var han ikke klar da, men trodde han ville være klar om ett år? I såfall kan det godt hende han ikke er like klar nå som han trodde han ville være.

 

Jeg syntes det er farlig å "presse" noen til å få barn, bare for at man la en plan for det for ett år siden. Jeg mener ikke at det er feil å planlegge, men ting kan forandre seg mye i løpet av det året. Jeg tror det viktigste for dere og han er at du ikke presser han. Si hva du ønsker, men si også at du forstår at han ikke er klar. Å få ett barn går begge veier, det er like mye en rett å IKKE få barn som det er å få barn. Men siden han har vist at han er villig til å snakke og i det heletatt planlegge barn så tror jeg nok lysten og "klarheten" kommer til dere uansett.

 

På generell basis tror jeg man skal være VELDIG forsiktig med å presse menn for hardt på å få barn. Vi har nok desverre lett for å få panikk.

 

Uansett ønsker jeg dere begge lykke til!

[tingeling71]

Men så må jo dere menn stikke fingeren i jorden og innse at det kan bli trøblete å i det hele tatt bli gravid dersom man blir for gammel før man prøver. Sånn er vi kvinner enkelt og greit skapt. En kvinne bør ikke vente for lenge dersom hun vet at hun ønsker seg barn. Greit nok at han ikke skal presses til å bli far, men i og med at han har villet diskutere dette kan det virke som om han hvertfall ser for seg å bli far.... en gang. Det er da fingeren i jorden kommer inn.