Anonym bruker Skrevet 12. februar 2011 #1 Skrevet 12. februar 2011 Og jeg har helsvart samvittighet for at jeg i det hele tatt kan tanke på å mene at barnet mitt sliter meg ut. Han er så viljesterk og sint ast jeg blir helt matt. Det er vanskelig å få ordnet den minste ting, enhver tur på butikken (bare etter et par ting) er et mareritt. Sitter ikke i handlevogna, sitter ikke i vogn, sitter ikke i pulk, skriker mye i bil. Vil selvfølgelig ikke gå den veien jeg skal (vet at det er helt vanlig i den alderen altså). Jeg er så sliten av å være så stresset hjemme (og borte de få gangene jeg tar han med). Jobben blir et fristed, til tross mange viltre småskolebarn (er lærer). Har også eldre barn, men har aldri følt meg så mislykket i morsrollen. Har en mistanke om at en lege ville satt diagnosen fødselsdepresjon mens jeg var i permisjon - har hatt det tøft etter at lillemann ble født. kanskje kan det være noe av årsaken til at ting er vanskelig? Har egentlig ingen mistanker om at gutten vår har noen diagnose, så er ikke det jeg er ute etter. Huff, så trist å ha det sånn. Ønsker faktisk noen ganger å flytte fra mannen, slik at vi kan ha minsten 50/50, og det synes jeg er grusomt at jeg tenker.
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2011 #2 Skrevet 12. februar 2011 Jeg har et krapyl på 1 år og 8 mnd som er akkurat slik du beskriver. Idag på butikken klarte hun å komme seg ut av selene på vognen, reiste seg opp og deiste i murgulvet og slo seg skikkelig. Folk så på oss med lange blikk og jeg følte meg som en barnemishandler. Ikke før vi var kommet hjem klatret hun opp på armlenet på lenstolen og tippet bakover. Hun nekter å la oss kle på henne, for hun skal klare selv. Hun tar av seg klærne dersom hun ikke har fått ta dem på selv. Skikkelig krapyl med andre ord. Men hun blir større og mer håndterlig etterhvert trøster jeg meg med.
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2011 #3 Skrevet 12. februar 2011 Jeg og trøster meg med det - men innimellom er det vanskelig å se... Nesten "glad" for at det er flere som har urolige små...
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2011 #4 Skrevet 12. februar 2011 Ja, det er litt trøst i det:) Verste for min del er at vår første var et prakteksemplar, så nedturen er desto større...;/
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå