Flytting

[Anonym bruker]

Noen som har snøring på mine rettigheter ifht flytting??

Jeg tenker da til en annen del av landet,nærmere min familie!!

Barnefaren mener jeg ikke kan flytte utenfor fylket..

Barnet er 3år og kan jo ikke reise alene med fly enda,men jeg skulle funnet en løsning..

Jeg føler bare at jeg ikke har noe her og gjøre lenger..

Det er snart 2år siden bruddet og jeg har blitt boende KUN pga nærhet til bf,men føler nå at det vil være bedre for meg og barnet om vi flytter..

Jeg er veldig mye deprimert og lei meg og savner familien min og det må jo ha en innvirkning på barnet..

Jeg har ikke noe jobb eller noe her oppe og føler bare nav motarbeider meg!!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har vært igjennom flytting tilbake til hjembyen min i fjor, fra fars hjemby. Ca 45 mils avstand mellom stedene. Sønnen vår er nå 5 år gammel, flyselskapet vil da tillate om han flyr alene, men han er ikke moden og trygg nok til det ennå. Jeg bodde med barnefar frem til sønnen vår var noen måneder gammel, så flyttet jeg med baby tilbake til hjembyen min. Barnefar hadde truet med rettssak før flyttinngen, og det første av de tre samværene far hadde med oss i min hjemby, ble kombinert med advokatmøte, der han ifølge han selv ble opplyst at han hadde en dårlig sak. Ga barnefar en ny sjanse da sønnen vår var halvannet år, men flyttet fra far igjen 2 år senere, da problemene var de samme hele tida, og far ikke bidro i omsorgen men var en stor belastning med vold og utroskap.

 

Jeg tok med sønnen min og flyttet fra barnefar for snart 2 år siden. Flyttet nærmere barnehagen slik at sønnen vår skulle oppleve minst mulig tap, og lot barnefar bruke boligen vår videre, og betalte halvparten av hans boutgifter, pluss mine boutgifter selvsagt, bidrag betalte han ikke, jeg hadde 3 mil å reise til jobben, men ikke råd til bil. Svigermor bodde i like i nærheten, men hun var sur på meg fordi jeg hadde gjort at sønnen hennes ble voldelig, dette sa hun slik at sønnen vår hørte det, og han ble utrygg.

 

Barnefar solgte huset vårt til dumpingpris som han sa han ville gjøre hvis jeg ikke ville ha sex med han, og krevde meg for tapet. Det hører med til historien at skiftekontrakten sa at jeg skulle dekke et eventuelt tap alene. Han ville slå meg konkurs sa han, og "få full foreldrerett"' noe som for han betydde å overta hovedomsorgen.

 

Det hører også med til historien at far forlengst hadde ny dame, fra et fattig land i Afrika, som han flyttet sammen med for vel et år siden, i en leilighet med bare ett soverom. Barnefar har også en sønn som nå er 12 år, og han ville ikke sove der, og han sluttet å ha regelmessige samvær når han fylte 12 i fjor sommer.

 

Jeg solgte huset mitt og firmaet mitt for å kunne betale far, og advokat, og jeg flyttet til hjembyen min i fjor vår. Barnefar gikk til sak for å overta omsorgen, han brukte 6 uker etter at jeg hadde varslet gjennom advokaten, før han gikk til sak. Derfor kom saken opp først etter flyttingen. Far tapte, men ble tilkjent samvær, noe jeg helle aldri har sagt skulle stoppe.

 

Han har imidlertid sagt til vitner for han brukte i saken, at han gikk til sak for å få delt omsorg (45 mil, haltende samarbeid, utrygt barn som har vært vitne til mye vold mot meg, far manglet bolig, fars eldre sønn vil ikke ha samvær, hallo). Far sier også til sakkyndig at han måtte gå til sak for å få samvær, noe han hele tida har hatt, og jeg har lagt tilrette for det ved at jeg dele ansvaret ved at også jeg henter og bringer. Når jeg foreslår helger for far, passer det ikke for han, det tar for lang tid, han skal på fest, for mye penger ...

 

Jeg er kjempeglad for beslutningen min om å flytte tilbake til hjembyen min. Her har jeg folk som bryr seg om meg rundt meg, og det gjor at jeg er mye tryggere i forhold til alle, jeg har funnet en kjempebra barnehage til sønnen min, vi har 10 ganger så mye sosialt liv som på fars sted, jeg har planlagt alt mye bedre her enn da jeg bare prøvde å tilpasse meg far. Tross rettssak og enda surere barnefar så var det verdt det. Samarbeidet er dårligere nå enn for et år siden, men det hadde kanskje blitt enda dårligere om jeg hadde fortsatt å slikke far oppetter ryggen. Effekten av dårlig samarbeid er mindre nå som det ikke trenger være samarbeid.

 

Sønnen min var så liten da vi flyttet at han ikke hadde venner, han hadde ingen tilknytning til "nærmiljø" utover barnehagen, og huset som jeg ble tvunget til å selge.

 

Dere som er så negative til mødre som flytter og tar meg seg barn som har fast bosted hos henne, regner med noen av dere er negative til flytting uansett, og mener det er så grovt overtramp at barnet heller bør flyttes til en uinteressert far som synes synes det er greit å slå når han føler seg sint for noe.

 

Dere som er imot at

 

Dere

 

Jeg flyttet fra barnefar for snart 2 år siden,

[Anonym bruker]

Hvordan fikk han solgt DERES hus uten ditt samtykke?

[Anonym bruker]

Jeg kunne da ikke fortsette å betale på lån for både vårt og mitt hus i det uendelige. Det var han som holdt visningene, og han hadde ingen grunn til å få huset solgt og heller ikke til høyest mulig pris, tvert imot, og dette sa han åpent. Han bodde videre der i nesten et år. Jeg ønsket å overta huset, men nektet å flytte ut, derfor kjøpte jeg nytt hus til meg og vår sønn. Det ligger mer bakvalgene mine også. Uansett var det behov foren stopp.