Anonym bruker Skrevet 11. februar 2011 #1 Skrevet 11. februar 2011 Jeg skal nå prøve å sette ord på noe jeg ikke har sagt til noen.. Ikke engang til mannen min.. Jeg har ei datter på 10 mnd.. og jeg er ikke glad i henne... Jeg tar vare på henne, gir henne mat og steller henne.. Hun sutrer utrolig mye, og jeg blir så lei... Men kan ikke hjelpe for å tro at det har noe å gjøre med min tilknytning til henne. Jeg hadde det fint i starten, men nå er jeg sliten og lei.. Det er utrolig vondt å ikke være like glad i nr 2, som i nr 1... Jeg har ikke snakket med helsestasjon.. bare nevnt i forbifarten at jeg synes det var vanskelig å knytte meg til henne siden jeg har hatt et veldig vanskelig svangerskap med mye angst.. Plutselig var svangerskapet over, og jeg satt der med en baby jeg egentlig ikke hadde tenkt så mye på... Hva skal jeg gjøre... Føler meg som en utrolig dårlig mamma... huff...
Heklemamma Skrevet 11. februar 2011 #2 Skrevet 11. februar 2011 Huff. dette høres helt forferdelig ut, men jeg tror faktisk det er mer vanlig enn du tror. Det er viktig at du tar opp datte med helsestasjonen eventuelt en psykolog om du har en. De kan hjelpe deg med videre behandling. Høyst sannsynlig har du en eller annen form for fødselsdepresjon, noe det er svært viktig å få behandlet. Håper ting ordner seg. Massevis er lykkeønskninger fra meg.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2011 #3 Skrevet 11. februar 2011 Kanskje det er på tide at mannen din overtar i permisjon? Hvis barnet sliter deg ut og går deg på nervene med sutring, kan det kanskje være godt for deg å gjøre noe annet? Kanskje du da etterhvert vil kjenne savn etter den lille....? Mange kanskje fra meg - håper du kommer deg ut av den vanskelige situasjonen.
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2011 #4 Skrevet 11. februar 2011 Takk for svar begge to.. Pappan har hatt permisjon allerede han.. Jeg er student, og begynner ikke på skolen før til høsten.. Så til da blir jeg hjemme med barnet..
lille frø, mor til to Skrevet 11. februar 2011 #5 Skrevet 11. februar 2011 Det høres fortvilende ut. Får du nok søvn? Hvor sliten føler du deg? Føler du at du har nok overskudd? Jeg anbefaler deg å søke hjelp. Det er veldig tabubelagt og sikkert mer utbrett enn man er klar over. Håper det ordner seg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå