Hvorfor tenker jeg sånn?

[Anonym bruker]

Er gravid med nr 3 og har rare og ubehagelige tanker og følelser. Jeg har alltid ønsket meg 3 barn, og nå når jeg er gravid med nr 3 så begynner jeg å tenke ; Er dette riktig? Kommer vi til å klare å følge opp alle tre? Kommer jeg til å klare dette? Er det dette jeg virkelig vil? Hadde det vært bedre å bare hatt 2? Vi var jo begynt å komme "ovenpå" (3 og 5 år), er jeg klar til å ha flere år med baby?

Jeg vet ikke om det er hormoner som styrer meg, eller om jeg rett og slett er usikker?

Hører med til historien at vi har hatt/er i en liten ekteskapskrise også, så det spiller nok også inn på følelsene og tankene tror jeg. Graviditeten var ikke helt planlagt selv om vi visste om risikoen for å bli gravid.

 

Noen andre som har opplevd å ha slike tanker? Jeg tenker ofte på om det er riktig av oss å gjøre dette, eller om vi bør velge å avbryte nå før det går for lang tid. Det er imot alle mine moralske prisnipper, men jeg må innrømme at jeg er i villrede..

Vi kan jo få barn på et tidspunkt når alt føles riktig.

 

Nå spør jeg om det er andre som har hatt slike tanker og hva de gjorde i den situasjonen. Jeg er ikke interessert i å høre fra alle som blir sur og sint fordi jeg tenker sånn, eller har andre moraliserende ord.

 

Håper på forståelse og respekt for det.