Jeg har det virkelig ikke bra:( langt..

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til 2 barn, en på 1,5 år og en på 3 år. Jeg jobber gjennom ett vikarbyråd så jeg vet aldri når jeg får jobbe, jeg jobber som oftest 2-4 dager i uken. Jeg søker alle jobber jeg kommer over, men når arbeidsgiverne får vite at jeg er alenemor vil de ikke ha meg. Dette har faktisk 2 arbeidsgivere sagt rett ut til meg også. Siden jeg ikke har vært ansatt så lenge i vikarbyrådet så får jeg ikke betalt når jeg eller barna er syk. Siden januar har jeg måtte være vekke fra jobben 6 dager pga sykdom hos barna mine, dette tilsvarer 6000 kr mindre i lønn. Jeg har liten inntekt og det er ett helvete å få alt til å gå rundt. Lever fra hånd til munn. Har aldri penger til noe ekstra, har neste ikke klær til meg selv som passer meg. Er ett par kg mer nå enn før jeg fikk nr 2.

 

Barnefaren stiller aldri opp, han kommer og går som det passer han. Han har aldri barna hjemme hos seg, så han komme opp til meg for å være med barna. Han holder aldri avtale, han kan plutselig ringe og si at han kommer om 10 minutter.

 

Minste barnet mitt våkner 2-3 ganger om natten, så jeg får aldri en hel natt med søvn. Jeg føler meg konstant sliten og trøtt og dette går utover barna da jeg fort blir irritert og sur. Prøver så godt jeg kan å skjule det for ungene mine, for de fortjener en blid og opplagt mor som orker å finne på ting med de. Det ene barnet mitt er ikke helt slik som andre, og er mye krevende enn "normale" barn

 

Ungene mine har lange dager i barnehagen fordi jeg må ta 2 busser til jobb. Jobben ligger ca 10 minutters kjøring fra hvor jeg bor,men går ikke buss fra meg til jobben, så må ta en buss inn til sentrum også bytte buss som går til jobben. Eller jeg må gå i 15 minutter for så å ta en buss til jobb. Jeg levere de i bhg kl 7.00 da jeg må ta bussen 07.05. Jeg er ferdig på jobb 15.30 og er ikke i bhg før 16.10. Dvs at de er i bhg 9 timer om dagen og det synes jeg er alt for lenge. Samvittigheten min ødlegger meg, føler meg som en elendig mor. Barna er trøtt og grinete når vi kommer hjem, jeg er sliten etter jobb og da blir det bare grining og sure fjes.

 

Jeg orker ikke dette mer. Jeg vil ha tid til barna mine, jeg er lei av å være sliten, trøtt, ha lite penger og av å være ensom. Jeg griner så og si hver eneste kveld, føler meg som verdens dårligste mor. Barna mine fortjener så mye mer enn lange dager i bhg og en trøtt og sliten mor som aldri orker noe. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få ting til å snu. Skulle ønske jeg slapp å bekymre meg for om jeg har råd til å spise middag neste uke. Barna mine får alt de trenger av mat, så de sulter ikke. Men hender ofte at jeg såiser restene etter de:(

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, ville bare få ut litt frustrasjon.

[Anonym bruker]

Sender deg en klem

Dette kan skje med de beste av oss, og du er ikke alene om å føle det sånn...

 

MÅ du jobbe? Kan du ikke ha OS og andre hjelpemidler en stund, til du får en fast jobb?

 

Dette er bare en periode, jeg lover deg. Prøv å tenk positivt, det virker inn på livet ditt

[Anonym bruker]

Har du satt opp et regnestykke på hvordan det blir om du permitterer ungene fra bhg en stund og er hjemmeværende med dem? Da vil du få kontantstøtte for minste og sparer de pengene du bruker på bhg og reise.

 

Samtidig ville jeg vurdert å feks flytte til et rimeligere hus? Evt flytte nærmere familie e.l som kan hjelpe deg med litt avlastning? Hvordan bor du, og er det nær din familie eller besteforeldre på fars side? Selv om ikke barnefar ønsker å ha så mye kontakt kan det godt hende hans foreldre kunne tenke seg kontakt med barnebarna? Evt har jeg hørt om dem som setter annonse i lokalavisa etter "reservebesteforeldre" - det er mange ressurssterke, eldre mennesker der ute som kunne tenke seg å være "besteforeldre" til noen andres barn. Noen har ikke barnebarn selv, andre har barnebarn som bor langt borte.

 

Om du sliter kan du gå på NAV og snakke med dem om å få satt opp et budsjett, få oversikt over inntekt og utgifter og se om det er noe annet du kan gjøre for å få litt bedre råd.

 

Håper det ordner seg for deg, det finnes mange plasser du kan snu deg til, bare en tar tak i det selv og ser mulighetene og ikke begrensningene.

[Anonym bruker]

Du er et fint tilfellet på at det faktisk ikke lønner seg å jobbe når man er alenemor. Du vil få mer goder av å gå hjemme.

Søk dagpenger. Si til Nav at vikarjobben din ikke hadde mer å gi - og gi dem arbeidsavtalen som "bevis".

Behold barnehagen - det må du for å få dagpenger. Men søk støtte til barnehageregning, samt bostøtte.

[Anonym bruker]

Blir litt forvirret av innlegget ditt jeg:

1. Du jobber 2-4 dager pr uke, og allikevel må ungene være i barnehagen 9 timer hver dag?? greit at de må være lenge i barnehagen de dagene du jobber, men du jobber jo faktisk ikke hver dag. Da kan vel ungene ha mye kortere dager de dagene du IKKE jobber? Du kan da ha masse tid med ungene dine de ukene du kun jobber 2 dager.....

 

2. Hvorfor forteller du arbeidsgivere at du er alenemor? Det er da ingenting du trenger å oppgi.

 

3. Har du rett på dagepenger? Du vil jo da evt kunne få støtte for de dagene du ikke jobber

 

4. Du har vel krav på OS. Denne blir evt. redusert utfra hvor mye du jobber, men når du jobber lite vil du jo uansett få noe OS

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kan du gå sammen med en annen alenemor om å samarbeide litt? F.eks. hente i barnehagen på ulike dager, la barna være litt hos hverandre?

 

Jeg tenker også, at kanskje man kan finne en annen alenemor og bo sammen, i et kollektiv, for en periode, så har man selskap, avlastning av hverandre og deler utgifter. Hvorfor ikke? Du bør vurdere bosituasjonen din, er det mulig å flytte til et rimeligere sted? Leie hos dine foreldre, hans foreldre? Noe som gjør at du ikke er så alene, og som samtidig reduserer kostnadene dine.

 

Det høres fornuftig ut å kontakte besteforeldrene, forklare hans foreldre hvordan situasjonen er, at du ikke får støtte fra barnefaren, og om de kan være mer tilstede. Det er deres barnebarn også!

 

Jeg tror det er viktig for deg å ha en jobb å gå til, det å gå hjemme tror jeg ikke er løsningen på lang sikt. Men håper du finner en arbeidsgiver som er nærmere bostedet, og som er mer fleksibel og positiv, ikke gi opp å prøve å finne det! Tenk litt utenfor boksen på hva du kan gjøre. Det kan jo også være for en periode.

 

Sender deg en klem, du er veldig flink og står på. Husk at selv om du har det slitsomt nå, så vil det ikke være sånn for alltid. Barna blir større, og ting endrer seg.

[Anonym bruker]

Vil bare sende deg en klem. Forstår at du har det vanskelig!! Har du familie som stiller opp for deg? Du må ta tak i barnefaren slik at dere kan ha en fast avtale angående barna! Barna trenger pappaen sin.og du trenger litt pusterom. Forstår godt at du er sliten når du ikke sover-vet godt hvordan det er ....

[Anonym bruker]

Anonym 10:00

 

Ungene er ikke i bhg 9 timer de dagene jeg ikke jobber, jeg jobber som oftest 4 dager i uken, men noen uker hender det jeg jobber 2 eller 3 dager. Det ene barnet må være i bhg noen timer hver dag pga h*n har spesial pedagog som følger h*n opp pga diverse ting, og det er viktig for barnet at h*n ikke går glipp av de timene. Men de er selvfølgelig ikke 9 timer i bhg de dagene jeg ikke jobber, holder de helst hjemme da.

 

Jeg forteller ikke arbeidsgiver at jeg er alenemor uten at de spør,men de fleste spør om jeg har barn, og når heg sier ja så spør de om jeg har samboer/mann. Jeg klarer ikke å lyve for hva hvis jeg får jobben, kan jo ikke akkurat si at jeg løg og at jeg er alenemor. Den ene arbeidsgiveren så rett ut at han ikke vil har alenemødre som jobbet hos ham, pga han hadde mye erfaring med alenemødre og mye fravær.

 

Jeg har ikke rett på dagpenger eller OS. Eller jeg har rett på OS, men en eller annen idiot har sendt ett anonymt tips til NAV og sagt at jeg bor sammen med barnefaren, noe jeg ikke gjør. NAV anmeldte meg til politiet for svindel og politiet kom på døren med ransakelsesordre. Jeg hadde ett par ting hjemme hos meg som var bf sitt og jeg har også lånt han ett par tusen kr for 2 år siden for han skulle reise for å å besøke familien sin, som ikke bor i Norge. Dette kunne de se på konto utskriften som de har fått av banken. Nav mener at dette betyr at vi er sammen, så de har stoppet all utbetalingen av OS. Det er 1 år siden NAV stoppet utbetalingene, politiet har ikke behandlet saken ferdig enda, så i mellom tiden før saken blir henlagt så får jeg ikke OS: Jeg får heller ikke sosialstøtte siden sosialen mener at jeg bør jobbe, De mener at 12 000 kr i mnd skal dekke husleie,strøm, bhg, mat osv og de mener at det må jeg klare å tjene inn selv.

 

Jeg holdt egentlig på å studere,men jeg måtte slutte fordi sosialen gir ikke sosial støtte til studenter. Så man kan si at livet mitt er ett helvete for tiden. gleder meg bare til politiet får fingen ut og kan se på saken min og se at de må henlegge den slik at jeg får etterbetalt OS.

 

Til dere andre som har svar så tror ikke jeg at jeg kan finne ett billigere sted å bo. Betaler 6000 kr i husleie så er ganske billig for her jeg bor. Bf sine foreldre bor i ett annet land så er ikke noe avlastning å få der heller. De få vennene jeg har, har selv barn og de fleste er alenemødre de også og de jobber/studerer så er ikke lett å bytte på å hente ungene, da ungene ikke går i samme bhg.

 

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg var ganske nedfor i går kveld da bf ikke kom som avtalt igjen. Hadde tenkt å gå å handle inn mat for helgen alene uten å drasse på vogn og unger. Jaja, man må vel bare ta livet som det kommer og prøve å gjøre det beste ut av det.

=)

 

HI

[Anonym bruker]

uff, føler med deg. Syntes det er leit å høre du kaver slik for å få hjulene til å gå rundt.

 

har du mulighet til å se om det er noe du kan gjøre på kvelden? eller starte for deg selv? jobbe hjemmefra? kanskje starte eget vaskefirma? alltid noen som trenger hjelp til å vaske.

Det finnes alltid bedre muligheter, avogtil vanskelig å se de.

 

Uansett, så ønkser jeg deg lykke til!

Og får du ikke overgangsstønad? Er ikke det vanlig når man er alenemor og har små barn under 3 år?

Jeg er ikke alenemor selv, men har venninner som er.

Du kan jo og få dekket utdannelse hvis du trenger det.

Snakk med nav, ring de en dag du har fri eller er hjemme med sykt barn. eller søk på nettet. det ville også gjort dagene dine lettere, å være student.

 

sender deg en stor varm klem

 

[Anonym bruker]

Hi her.

Jeg skrev ang det med OS litt overher, har rett på det,men må vente til politiet henlegger saken min.

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg leste det etter jeg skrev innlegget mitt..

 

 

[Anonym bruker]

Hvor bor du, HI? Hvis du bor i nærheten kan jeg gjerne være barnevakt for ungene dine så du får noen timer for deg selv, og sovet ordentlig ut!

 

Sender deg en klem!

[Anonym bruker]

Du er ikke en dårlig mor , du gjør det beste du kan for at barna skal ha det bra !

[Anonym bruker]

Kjære HI. Jeg synes du er tøff jeg, du står på til tross for vanskelige forhold. Du skal gi deg selv ros, for det er ting som skjer i deres liv du ikke kan styre.

 

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med aleneforeldreforeningen, de kan gi deg råd og veiledning i situasjonen. De kan også videreformidle barnevakttjenester og sosiale grupper. De kan også gi advokatbistand, som igjen kan legge press på politiet.

 

Du er en dyktig mamma, ikke glem det.

[Anonym bruker]

kjære hi, høres ikke lett ut! syns nav har gjort en dårlig jobb! og at de mener bf bor sammen med deg, når han ikke gjør det, for en situasjon å havne i. håper at det løser seg snart og at du kan få noe mer støtte.

masse klemmer

[Anonym bruker]

Ja situasjonen er håpløs. Nav har virkelig klart å ødelegge meg psykisk, jeg har det virkelig ikke bra for tiden. Tror ikke det er noen som vet hvor mye jeg sliter. Akkurat nå så lever jeg kun for ungene mine. Livet mitt er ett mareritt som jeg ikke våkner opp fra.

Nav mener bf bor sammen med meg, selv om politiet tok han i hans egen leilighet som han har bodd lenge i, leilighet med møbler, klær, mat i kjølskapet, alt man har i en leilighet. Er ikke en tom leilighet som man så nyhetene viste i går fra politi razziaen i stavanger mot "alenemødre". Politiet kom hjem til bf samtidig som de kom hjem til meg.

Jeg har adovkat som er på saken,men han sa at politiet faktisk kan bruke flere år før de blir ferdig med saken,eller før de ser på den.

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for råd. Jeg skal kontakte aleneforeldreforeningen, viste ikke at det fantes noe slikt:)

 

HI

[Anonym bruker]

Men har du ikke foreldre eller noen i din familie som kan stille opp som barnevakter når du trenger det?

Avlaste det, jeg vet at ikke alle har det men har du en god familie så stiller de jo opp når du er alene med barn og er sliten tenker jeg....

Hva med avlastning gjennom barnevernet eller kommunen? Hver 3 helg får du da avlastning, tror jeg.

 

Har lest igjennom det du har skrevet og synes du er i en tøff situasjon, du er veldig sterk og flink synes jeg!

Stå på for ungene dine, og jeg håper virkelig NAV gjør noe med den situasjonen de har satt deg i. Noe så talentløst.

 

 

[Anonym bruker]

Du har det tøft for tiden, men du vil klare deg gjennom det. Husk at dette bare er for en periode og at ting vil bli bedre når ungene blir litt større og ikke krever like mye. Og du kan ta opp studiene igjen når politiet har henlagt saken. Det blir bedre etterhvert.

 

Du er knallsterk som står gjennom denne stormen.

Slenger meg på forslaget om å bo sammen med en annen alenemor, så kan dere avlaste og støtte hverandre.

 

[Anonym bruker]

Hvor bor du? Hvis du bor i Bergen, vil jeg gjerne hjelpe deg. Er alenemor selv, men jeg vil veldig gjerne hjelpe deg. Kjører store avstander fra hjem til jobb hver dag, dersom du bor i nærheten kan jeg også gjerne plukke deg opp en plass på veien:)