Barsel avdelinga vaslet barnevernet på meg.

[Anonym bruker]

Det må kjennes fælt for deg, men samtidig er jeg litt enig i at det er en alvorlig diagnose, og synes det er flott at barnevernet stiller opp. Må si at psykoser er verre enn depresjoner og angst, fordi man mister realitetsorienteringen. Og så synes jeg det også er en stor forskjell på det å ha vært frisk i mange år, UTEN medisiner, og det å være inne i en god periode PÅ medisiner. Vet ikke hvor HI er på denne skalaen, men det er jo tilbakefall man er redd for, og spesielt barselstiden er jo de fleste veldig sårbare.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg tror det er viktig for deg at du forandrer innstillingen din til barnevernet, sånn at du kan heller fokusere på din nydelig lille baby. Tenk at de er der for å sørge for at du ikke blir syk igjen, og at de ønsker at lille babyen din skal få være hos mammaen sin.

 

Spør dem hva dem ønsker av deg, vær åpen med dem og ta imot rådene de kommer med. Ikke føl deg nedbrutt eller som en dårlig mor om de påpeker noe du kansje gjør litt feil. Du er mor for første gang, det er helt umulig å gjøre alt riktig da.

 

Sender deg en klem, og håper du at klarer å samarbeide med bv og at du og babyen din får det godt:)

[Anonym bruker]

Hva slags vranglære er det her da? Schizofreni og schizoaffektiv lidelse er to ulike diagnoser.

[Anonym bruker]

Så flott for deg at barnevernet kan følge opp slik at du kan få bevist at du er en god mor da.

[Anonym bruker]

Ja, jeg rapporterte innlegget.

Og enig i at man kan svare høflig selv om man ikke er enig... Eller bare la være å svare;-)

[Anonym bruker]

virker som om du føler deg umyndiggjort av bv. skjønner at det er frustrerende å få besøk i hjemmet og bli observert. hadde vært bra om du og barnevernet/de som besøker deg, i samarbeid hadde klart å snu dette til noe positivt. det er svært positivt at du har fått barn. det kan også være positivt med avlastning i fra bv. at de kommer å hjelper til. men, de må også trå forsiktig og ikke være provoserende. de er på besøk i ditt hjem. hadde vist dem denne tråden. og mener legen at du bør ta medisiner så bør du gjøre det. viktig at dere får til et samarbeid. det vil jeg tro at du har alt å vinne på, selv om det nok er bittert å måtte ha helsepersonell så mye rundt seg når man vil være alene med barnet. irriterende sikkert. du er og blir nok en kjempeflink mor! så hold ut og motta behandling!

 

[Anonym bruker]

Husk at barnevernet er der for å hjelpe og passe på datteren din. Så lenge du kun ser dem som en trussel, er det ikke rart om samarbeidet med dem går dårlig. Du bør heller være glad for at samfunnet bryr seg om datteren din, selv om du føler at de tramper deg på tærne i den sammenheng.

 

Forsøk å sette datteren din foran deg selv i denne sammenhengen. Du har blitt mor og må begynne å se saker fra en annen side enn din egen. Alle involverte parter i saken vil jo bare hennes beste?

 

Generelt synes jeg det er fint at barnevernet følger litt med. Det betyr selvsagt ikke at du ikke gjør en god jobb. I altfor mange tilfeller er det motsatt, nemlig at barnevernet ikke gidder følge opp.

 

Så svelg stoltheten din og forsøk å få til en god tone og et godt samarbeid med barnevernet. Det er det beste for datteren din.

[Anonym bruker]

Haha, 08.35, du har ikke mye peiling? Schizoaffektiv lidelse er en egen diagnose, og Schizofreni er ikke blitt "gått bort fra". Desverre er det slik at diagnosen har fått "lavstatus" i forhold til andre diagnoser og derfor er det mye vranglære og diskriminering av de med den diagnosen (i motsettning til andre tilsvarende alvorlige diagnoser). Det finnes også ulike "undergrupper" av Schizofreni, og alle som har fått diagnosen har unike trekk ved seg. Den er så stor og vid, og det er derfor vanskelig å prate om hvor alvorlig den er uten å vite mer om individet som er diagnosert.

 

Hilsen psykologstudent på UiO.

[Anonym bruker]

Det er vel ingen tvil om at barselavd og barnevern har en SÆRLIG plikt til å følge med når mor har hett en alvorlig diagnose tidligere. Også den "gamle" diagnosen schizofreni (som kan være et sekkebegrep) er kjent for ikke å forlate pasienten selv om man har perioder da man er friskmeldt i mange år. Min beste venninne siden barndommen har slitt med dette av og på siden hun var 17, nå er hun 40 og har innsett at hun har nok med å ta vare på seg selv, hun skal ikke ha andre å ha omsorg for. Slike mødre løper en mye større risiko enn andre, fordi deres sårbarhet kan være større, i forhold til alle mulige plager etter fødsel: barselpsykose, barseldepresjon osv.

 

Syns HI skal nyte livet med babyen, la barnevernet hjelpe til med alt hva de kan hjelpe med, og takke for at det fins hjelp å få. Jeg hadde selv ønsket at f eks helsestasjonen skulle ha fulgt meg opp bedre (de hadde fått melding fra barsel om å ta kontakt så fort som mulig og tilby jordmorbesøk); da kunne de første 4-6 ukene med den nyfødte ha vært så mye lettere. Jeg var aleine og følte meg virkelig i faresonen mht depresjoner osv.

 

 

[alvemamma]

Til HI:

 

 

Kjære deg -

 

Jeg forstår at situasjonen er vanskelig for deg. Du føler deg anmeldt og mistrodd? Jeg skjønner at det er vanskelig for deg, men kan det tenkes at sykdommen din forverrer følelsen av at du er "under angrep"? Paranoia er en vanlig del av sykdomsbildet ditt; kan du for barnets skyld ta med i regnestykket at kanskje disse menneskene på barsel ser noe hos deg som er bekymringsverdig? Noe du helst ikke vil se selv? Du vet jo hvor vanskelig det er å innse at man er syk mens det står på, ikke sant?

 

Schizofreni er en alvorlig lidelse. Det er en sykdom der man for alltid lever med risikoen for tilbakefall. Kontinuerlig kognitiv terapi og medisinering er viktig! Ikke tro at du ikke trenger oppfølging, at du klarer alt selv. Om man avslutter medisinering, er det 80% fare for tilbakefall innen to år - selv med medisinering er tilbakefallsrisikoen 40%.

 

Du er klart intelligent og oppegående - bruk ressursene dine til å holde deg frisk for barnet ditt! Du må ikke la diagnosen knekke deg! Men la for guds skyld folk hjelpe deg! Ta makt over sykdommen din. Ta medisinen din. Oppsøk psykiater og hold deg til behandlingen - spesielt i perioder der du ikke synes du trenger den. DET ER DA DU TRENGER DEN MEST.

 

Diagnosen din hindrer deg ikke i å elske barnet ditt. Det er det ingen som tror. Men et svangerskap - antageligvis uten medisiner av hensyn til fosteret - med hormoner som løper løpsk... og påfølgende fødsel... det er en stor påkjenning for alle. Og med en schizofrenidiagnose er du ekstra sårbar for dette!

 

Kjære deg, jeg håper at du innser at barnevernet er koblet inn til ditt barns beste. Jeg er oppvokst med en pappa med schizofreni, og det gjør noe med en. Det vil påvirke jenta di også, lik det eller ikke. Ta imot den hjelpen du kan få. Prøv å ikke se det som et angrep på deg, men en utstrakt hånd til deg og familien din - en sjanse til oppfølging, en trygghet for veslejenta di.

 

Pappas vrangforestillinger og stadige tilbakefall preget hele barndommen min og hele ungdomstiden min - ja, den preger meg fortsatt. Han har aldri innsett at han er syk. Han har sabotert behandlingen, unnlatt å ta medisiner... Det var en stor belastning - jeg var konstant redd for hva han kunne komme til å gjøre seg selv, om han ville gjøre oss andre noe, om han skulle komme til å røpe paranoian overfor andre.

 

I FRISKE PERIODER VAR MIN PAPPA DEN BESTE OG SNILLESTE OG MEST REFLEKTERTE PAPPAEN I HELE VIDE VERDEN. I dårlige perioder skremte han vettet av meg. Han forsto det ikke selv. For ham var hallusinasjonene og paranoian helt virkelig. For meg var det veldig skummelt. Ikke la ditt barn oppleve det samme som jeg gjorde. DU HAR KRAFT OG EVNE TIL Å GJØRE NOE MED DET.

 

Lykke til med den lille og familien din. Du kan stå i dette, men ta imot hjelpen. Det er en utstrakt hånd, det er ikke for å umyndiggjøre deg eller ødelegge for deg. Ikke la diagnosen din knekke deg; diagnosen din er ikke DEG. Men det er en del av deg. Lærer du deg å se aresignalene selv og innse at ingen av oss er i stand til å klare alt helt alene, er du langt på vei.

 

Sender varme tanker i din retning!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg må si en ting,jeg synes det er ganske egoistisk å få ett barn med en så tung diagnose,da hadde jeg nok prioritert å blitt frisk i første omgang!

[Gjest]

Aha, takk til modde som bidrar til flere meningsfull tråder her inne. Hva med å et lite "slettet av moderator"?

[Anonym bruker]

Ja, enig kaklehøna!! Det burde i hvert fall vises at innlegg er blitt slettet!

 

Ellers er det mange svar som ikke henger på greip!

[Anonym bruker]

 

Jeg legger meg ikke opp i om det er rett eller galt at du trenger oppfølging, det vet du innerst inne best selv.

 

Det jeg vil si er at jeg har stor medfølelse med HI. Jeg var skikkelig sliten i dagene etter jeg fødte. Jeg hadde bekkenløsning, og hadde revnet innvendig. Det var lite søvn å få på barsel også. Den vesle fikk ikke nok melk fra meg og hylte i vei. Jeg var rett og slett rimelig ødelagt. Da jeg kom hjem hadde jeg bare veslemann å forholde meg til. Jeg sov når han sov og gikk i en salig rus av trøsting, mating, bleieskift og smerter. Om jeg hadde vært nødt til å forholde meg til fremmede mennesker hjemme som var der for å observere meg, hadde nok ikke omtalen om meg vært fin. Det var vanskelig å få dusjet siden veslemann aldri sov lenge sammenhengende, det var grusomt kaldt ute så jeg var sjelden på butikken og spiste vel ganske merkelig. Vet ikke hva jeg hadde gjort om det var noen her.. Huff.

Så uansett, du får bare forsøke å late som de ikke er der. Lykke til :-D

[Anonym bruker]

De første 6 ukene eter fødsel skal du uansett få være "i fred" (barseltiden), for å knytte bånd mellom mor og barn. Om det allerede er fattet et vedtak om omsorgsovertakelse, skjer det som oftest allerede på sykehuset.

 

Tor det beste du kan gjøre er å samarbeide, det er ingen som tjener på at du setter deg i motverge. bare krev å få se alle papirene dine, det har du krav på, og ikke skriv under på ting du ikke skjønner.

[Anonym bruker]

Skulle vært interessant å lese det slettede innlegget. Men man er vel ikke automatisk i psykose fordi man skriver et rasende innlegg i en periode der man blir overvåket av Barnevernet? (gjetter på at det var et rasende innlegg, kanskje med diverse trusler siden det ble slettet?)

 

Hvis man har et normalt liv med jobb og hus/leilighet bør de ikke slå sånn på stortromma. Men de har vel lett for å tro at opplysningene om jobb er løgn, kun en fantasi produsert av den syke!

 

Jeg jobbet i 50% en god stund, og tjente opp litt foreldrepenger under svangerskapet. Så logisk sett skulle man tro at jeg kunne greie å ta meg av barnet. Men i ettertid tror jeg opplysningene om jobb ble sett på som løgn.

Det stod altså på helsekortet mitt at mannen min har samme diagnose som HI. Dermed ble jeg sett på som helt evneløs. Det stod så utydelig at jeg trodde ikke noen skulle greie og lese det, men de spurte hva som stod der.

Fortalte til sykepleieren på barsel at jeg hadde en grei økonomisk situasjon uten noe stort lån, men hun bare fortsatte og mase om at det var dyrt å ha barn.

[Anonym bruker]

 

Joda, passiv agressivitet, det er jo det som er IN, glemte meg selv visst.