Dere med helseangst (hypokonderi):

[Anonym bruker]

Hvordan lever dere med tilstanden? Noen som har blitt helt frisk? Noen som har noen gode råd å komme med iht mestringsstrategier?

 

Har slitt med helseangst siden april i fjor, da jeg fikk påvist alvorlige celleforandringer i livmorhalsen. Mitt "spesialfelt" er kreft, og jeg klarer ikke helt å identifisere meg med diagnosen helseangst, dvs jeg opplever symptomene mine som veldig virkelige og er overbevist om at jeg har kreft. (både den ene og den andre formen)

 

Visst det "bare" er helseangst jeg har, så blir jeg lettet, for nå er tankene om at jeg har kreft og snart skal dø enerådene i hodet mitt.

 

Litt rotete dette her, men formålet med innlegget er i bunn og grunn bare å få andre hypokondere i tale for å høre hvordan andre opplever det.

[Anonym bruker]

Hei kjære deg. Kan si jeg vet hvordan du har det. Har det helt på samme måte selv. Alltid kreft jeg frykter. Har vært igjennom hjernesvulst,brystkreft, underlivskreft, lymfene osv osv. Listen tar aldri slutt. Men har jo aldri hatt noen alvorlig sykdom.

Har klart meg en lang periode nå uten denne angsten.Men merker at den lett kan komme tilbake nå når jeg er gravid. Når jeg er så lykkelig eller livet er så perfekt, da blir jeg ekstra redd. Mine symtomer er også så virkelige at det er skremmende! Jeg vet jo at det er tankene mine som er helt ødelagte. Men å få så angst for og dø er virkelig ille. Man tror jo faktisk at man skal dø. For alle andre høres jo dette bare teit ut, men for oss er det utrolig slitsomt.

 

Har vært utrolig sliten hele graviditeten, og da flyr tankene over på skumle tanker med en gang. Tenk om jeg er så sliten for at jeg er syk. bla. bla bla. Vet ikke om jeg ga deg noe svar egentlig, ville bare si at jeg vet veldig godt hvordan du har det.

Hvordan har det gått med celleforandringen din? Det er jo som regel ikke noe farlig, er vel om man ikke oppdager det at det kan bli farlig?

 

Klem

[Anonym bruker]

Kjekt å vite at man ikke er alene. Leste et sted at ca 5% av befolkningen sliter med helseangst, så det er vel flere av oss enn man tror.

 

Har du gått i terapi? Begynte i teapi før jul, men føler ikke det har hjulpet ennå. Mye av grunnen til det er at behandleren min (som forøvrig er lege med psykiaterutdanning) mente etter å ha hørt om symptomene mine ville at jeg skulle gjennom litt flere undersøkelser for å utelukke div ting, for å være sikker på at symptomene mine bare er innbildte. Dette overbeviste igrunnen bare meg mer om at det MÅ være noe gale.

 

Hvor lenge slet du med, og hvordan ble du kvitt det? Skjønner at det kan være lett å få litt tilbakefall under en graviditet, er jo mye å bekymre seg for da. Er det ditt første barn? 1000 spørsmål på meg her, hehe.

 

Celleforandringene ble operert bort, og har akkurat vært på kontroll, så venter på beskjed om de fortsatt er borte-satser på det.

 

Takk for at du tok deg tid til å svare.