Er du opptatt av fasaden?

[Anonym bruker]

Jeg må inrømme at jeg er, men jeg er mer opptatt av at fasaden er mitt sanne jeg.

[Anonym bruker]

spør hva du legger i fasaden. Jeg er opptatt av at det skal være i orden hjemme, dvs ryddig og nesten rent. Barna får ikke slenge ifra seg leker ute på gårdsplassen, det må ryddes på plass.

Får helt angst av menesker som bor i ei søpledynge.

 

Mitt sanne jeg viser jeg gjerne frem, men jeg viser aldri at jeg har problemmer og at jeg synes det er tøft med to barn alene. Jeg har valgt vår livsituasjon og hva skal noen gjøre med det. Annet enn å slarve om det.

Prøver derfor å finne det positive i hverdagen og fokusere på det.

 

( ps: vennene til barna mine er overbevist om at jeg er verdens kuleste mamma, mens barna min mener jeg er noget streng)

[Anonym bruker]

jeg er opptatt av å ha det ryddig men ikke overdrevet heller,. ungene skal få leke og kose seg. de er så små enda at å rydde etter seg er ikke så lett enda. flytter i enebolig nå snart og vi skal drive med en del opp pussing med å rive vegger og skap så litt vanselig å si hvordan jeg vil være da. men nå er det greit å ha orden men greit å la ungene drive med det de vil og,.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke opptatt av å eie så mye og det å eie dyre ting. Men jeg er opptatt av at vi (vi = jeg og barnet) ser velstelte ut, er rene tøyet, ren i ansiktet, har rene og pene tenner, at huset er ryddig (med ryddig mener jeg at folk kan komme på besøk når som helst uten at jeg må skippertak-rydde), at badet er rent osv. Og så er jeg opptatt av at det ser pent ut rundt huset, at snøen blir måket, at plenen blir klippet og slike ting.

[Anonym bruker]

Tja....

 

Vil at vi skal se vellykket ut på utsiden, men føler at vi er det på innsiden også.

Ser ikke ned på folk og tror ikke jeg er bedre enn andre.

Men setter min lit i barneoppdragelse, hus, mat, jobb, ekteskap, vennskap og prøver å ikke se ut som et vrak utseendemessig. Men mulig andre har en annen standad.

 

Flere av mine venninner sier at jeg lever det perfekte liv, men jeg er ikke redd for å fortelle at også her kan vi ha økonomiske problemer, stress, sykdom osv.

[Anonym bruker]

Når det kommer til fasaden, er heldigvis jeg og min mann akkurat like!

 

Vi kan gå på butikken i hver vår pysjamas, har kjæledyr i hele huset, får aldri vaska tomt skittentøyet, rer aldri opp senga, har vi en diskusjon så tar vi den der vi er, skal vi gå tur kler vi oss i det som er varmt og tørt.

 

Sier det vi mener og gjør akkurat som det passer oss. Så lenge vi ikke direkte "plager" andre da. Hehe. Men om gjestene en gang i blandt må trø over et par skitne bukser, så får jeg ikke åndenød av den grunn.

 

Vi er sånn vi er, og sånn er det med den saken. Har du noen problemer med det, så er ikke du den type person vi ønsker og ha i livet vårt, uansett Fordi om vi er sløve med klesvasken og kjæledyrene drysser sagflis og gress overalt, så er det rent hos oss. Vi liker ikke og få svarte "såler" på hvite sokkene våre, fordi om vi kanskje ikke har orden alltid.

 

Og diskusjonene våre blir aldri til krangler, så om noen bryr seg at vi ikke er enige til enhver tid, så får de nå bare tenke det de tenker.

 

Desverre har jeg en mor som er svært opptatt av hvordan andre oppfatter oss, så...vi snakker ikke så ofte med henne. Trist, men jeg kan ikke la meg tynge av hennes bekymringer over hva naboen tenker når mannen lar arbeidsskoene stå utenfor ytterdøra eller jeg går i søpla i stilongsen.

 

Som sagt, vi er dem vi er, og vil ikke late som om vi er noen andre.

[Anonym bruker]

Hehe, jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig glad i dyre klær, sko og vesker og sånn som økonomien vår er nå kan jeg unne meg både 3 og 4 designervarer i måneden. Jeg liker å se bra ut, jeg har nese for kvalitet og stil. Samme med mann og barn, de ser alltid velstelt ut.

Men...angående det å ha et ryddig hjem kan jeg saktens forbedre meg på. Jeg har alltid vært en rotekopp. Mine foreldre var godt frustrerte. Jeg hadde 3 brødre og var nok verre en dem tilsammen:P Og hybelen min jeg leide da jeg var student...så ut som et psykiatrisk pasientrom.

Jeg forbedrer meg litt etter litt i hvertfall med støtte fra mannen:) Og det er i hvertfall aldri skittent hos oss.Og jeg innbiller meg at rot et bedre enn skitt;)

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nei, jeg er nesten litt motsatt, hehe... Ok, jeg er litt forfengelig, det skal jeg innrømme. Liker å ha på litt sminke, være slank og sånt, men er ikke opptatt av fasaden sånn ellers. Jeg er vel heller den som kan bli litt for ærlig om det negative, gjerne overdrevent og med mye humor og fremhever med vilje at jeg driter i merkeklær (altså for å ha et merke fordi det er status) osv. De som er mine ekte venner tåler å se at det flyter med litt rot her hjemme og at hybelkaniner er kjekke husdyr. Men kanskje det er fordi jeg ikke føler at jeg må putte på en falsk fasade? Jeg er så utrolig heldig med livet mitt nå for tiden at det trengs ikke liksom, og da gjør det ikke noe om smårusket synes heller føler jeg ;-)

[Anonym bruker]

.