Anonym bruker Skrevet 9. februar 2011 #1 Skrevet 9. februar 2011 Trenger litt hjelp her... Jeg er stemor til en gutt på 14 som vi har sammvær med annen hver helg...nå har det seg slik at han er med på så mye aktiviteter at han da har ytret ønske til sin mor om bare å komme til oss annenhver lørdag til søndag for å få tid til vennene sine, (vi bor 1 time fra mor). Jeg vet at venner er viktig i den alderen,men viktigere enn familien?? Da jeg var 14 kunne jeg jo ikke velge om jeg skulle være med på hytta eller om jeg skulle være med venner?? Mor synes selfølgelig at det er greit at han er hjemme... Vi har to små barn som elsker storebror over alt på denne jord,og aldersforskjellen gjør at jeg synes det er enda viktigere at de får et tett bånd nå og ikke blir som fremmende for hverandre oppigjennom.. Men,vil jo ikke tvinge han til å være hos oss vist han ikke vil...Hva gjør vi??
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2011 #2 Skrevet 9. februar 2011 Jeg er også av den oppfatning av at ingen barn skal velge bort deler av familien sin, det være seg sin far eller sin mor. Søken også for den saks skyld. Det er også en problemstilling som er akuteull i familier som ikke er splitta, men dog på en annen måte. Mor og far skal bli enige om en samværsordning som gir barna maksimal tid med begge foreldre ut fra hva som er praktisk gjennomførbart. Og så holder man seg til den. En time er ikke lenger enn at dere kan kjøre litt, gutten er 14 år, han kan ta litt buss mellom hjemstedene sine. Synest ikke dere skal gå inn på en sånn løsning.
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2011 #3 Skrevet 2. mai 2011 Min stesønn er 13 1/2 år og har ytret samme ønske overfor mor, han sier ikke noe sånt direkte hos oss. Hun er jo strålende fornøyd, men fikk ikke gjennomslag på familievernkontoret. Der mente de at samværet heller måtte økes fordi det at han føler sånn avstand til oss at han ønsker å velge vekk mer tid med oss er et tegn på at han har for liten tilhørighet her og det kommer av for liten tid med oss og sine nye søsken. Mor ble jo helt hysterisk og nektet å komme flere ganger til famvernkontoret. Så ble det en runde hos barnevernet, men også her fikk hun samme svar. Så var det noe som het familierådet, der også representanter fra bv er med. Der hadde guttet sitten, sammen med mor, og lagt ut om hvor ensomt og forferdelig det var her, men heller ikke nå fikk de gjennomslag. Så enden på visa er at samværet er uendret. Faren har snakket med sønnen for å få han til å se at det ikke er så ille her. Han gjør faktisk mye mer her enn hos mor, der sitter han stort sett på rommet sitt og ser på tv og spiller spill, alene eller sammen med en eller to venner. Det viser seg at mor har hjulpet han veldig med å kjenne på hvor fælt og kjedelig det er hos far. Så nå passer vi på å hjelpe han til å se at han faktisk har det bra hos oss. Og vi har ikke hørt mer på flere mnd om at han vil være mindre her.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2011 #4 Skrevet 5. mai 2011 Nå legger barnevernet ikke seg borti samvær så da regner jeg med det er forhold hos mor som ligger til grunn for at bv ble koblet inn. Da kan ikke en slik situasjon sees i sammenheng med HI sitt tilfelle. Jobber i barnevernet så her er jeg ganske sikker på at du ikke forteller hele historien 09:03. HI: få far til å innkalle mor til mekling. Gutten er i en alder der han har rett til å bli hørt, så han må også få uttale seg. Veldig mange endrer samvær i den alderen. Noen flytter til samværsforelder, og noen ønsker mindre samvær. Venner kommer inn i livet og spiller en mye større rolle enn før. Dette er en viktig del av det å vokse opp. Å reise bort annenhver helg er mye i en periode hvor en kanskje strever med å finne sin plass i vennegjengen f.eks.
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2011 #5 Skrevet 7. mai 2011 Takk for svar! Jeg må si jeg begynner å bli lei hele opplegget og gi opp og la han være hos mor. Men det var veldig greit å lese om de over som sto på og at familekontoret faktisk mente at om gutten ikke ville til far så måtte han! Har alltid følt at far står uten NOEN rettigheter og at alle kontor ALLTID gir mor rett...slik har det stort sett vært for oss! Venner er viktig,men famile er viktigere!! Så vi gir oss ikke,. Føler og litt på det at mor bare vil ha mer penger. Vi har aldri vært vanskelig når det gjelder om han kan være hos mor om det er noe som skjer han vil være med på,men far ønsker ikke bare gi slipp på sønnen... Håper dette ordner seg snart!
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2011 #6 Skrevet 8. mai 2011 Hvis mor går til sak mot far, fordi hun mener at det er viktig for sønnen at han er mindre hos far, og gutten sier til sakkyndig at han vil være mindre hos far, så kan det blir slik gutten ønsker. Barn mellom 7 og 12 år skal høres om egen mening, og fra 12 til 15 års alder skal barnets mening telle gradvis mer. Etter 16 år bestemmer barnet selv, slik har jeg forstått det. Familievernkontoret bestemmer ikke over foreldrene, men forsøker å hjelpe foreldrene til enighet. Om mor ikke fikk gehør for redusert samvær så kan det skyldes at familoevernkontoret mekler, og da kan man en dårlig jobb hvis man tar parti. Barnevernet går ikke inn og bestemmer samvær, men noen kan være bekymret for gutten. Mor mener at samværet bør reduseres, men barnevernet bestemmer ikke slikt. Det eneste barnevernet kan gjøre i samværssaker, er å ta barnet fra mor hvis hun tillater samvær, hvis forholdene hos far er så dårlige at far bør ha samvær. I denne saken her med spørsmål om 2 eller 4 overnattinger i måneden angår ikke barnevernet, det er en sak mellom 14åringen og begge foreldrene. Ja, for tenåringer så er venner og nærmiljø er ofte viktigere enn mor og far. Jeg synes du virker litt fornærmet over at han "velger bort" far fremfor venner. Gutten henger sikkert ikke i skjørtene på mor lenger heller. Et forslag fra meg er at far kunne delta med sønnen på flere aktiviteter i uka, i tillegg til faste samvær annenhver helg i fars hjem. Evt flytte nærmere mor slik at han han ett felles nærmiljø.
Anonym bruker Skrevet 8. mai 2011 #7 Skrevet 8. mai 2011 Som jeg sa over(jeg som jobber i bv) så må du ikke sammenligne din sak med hun som snakker om barnevernet og hva fvk anbefalte. FVK skal ikke ta parti, så hele den saken virker ugrei. Venner ER viktigere enn familie en PERIODE i livet. Denne perioden er din samboers sønn inne i nå. Det finnes mang en samværsforelder(og bostedsforelder) som har fått et sint barn imot seg fordi det ble tvunget til en samværsform de ikke var enige i i tenårene. Faren risikerer få et barn som slutter tvert å komme den dagen han bestemmer dette selv. Far bør istedet vise forståelse, og som nevnt, prøve komme på banen på andre områder(f.eks følge opp sport eller andre hobbyer) Ingen som ber faren gi slipp på sønnen men om han trumfer gjennom kan det være det han blir nødt til å gjøre etterhvert. Når barna blir såpass store forventes det mye av dem og da er det forkastelig å ikke høre på dem ang samvær. Hva du TROR om at moren ønsker mer penger er latterlig. Vet du hva det koster ha en tenåring i hus? Tror du at dere sparer mye på å ha han der i forhold til å betale bidrag?
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2011 #8 Skrevet 10. mai 2011 Å flytte nærmere kommer ikke på tale. Vi bor veldig bra der vi bor og har begge sterk tillknytning til stedet. Familiene våre bor nærmt, og våre barn har bodd der hele sitt liv. Ja, jeg skal være ærlig å si at jeg er litt skuffet over at han ikke vil være mer hos oss...jeg føler kanskje jeg har feilet litt som stemor, jeg kommer nok til å bli like lei meg når mine egne kommer i den alderen da de ikke "henger i skjørtene " mine lengre. Men der er forskjellen, de kan ikke velge, skal vi på hyttetur annenhver helg, må de som regel være med. Ja, jeg vet hva det koster med en tenåring i hus, nei jeg tror ikke vi "tjener" på¨å tvinge han til oss 2 ekstra netter i mnd, men det er jo ikke poenget. Det er og vanskelig for far og bidra til aktiviteter i ukedagene da han jobber skift. Jeg er veldig knyttet til mine søsken og min familie og er vokst opp med at det er det viktigste, jeg sier ikke at venner ikke er viktige,men jeg er redd for båndet mellom dem som søsken om han kommer mindre og mindre...for jeg regner med at til slutt skal han ut i helgene, passer det da å komme til far? nope, våre felles vil da ha hverandre,men han vil stå alene, hører liksom ikke hjemme noe sted..det er det jeg er mest redd for. Er dere over steforeldre?
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2011 #9 Skrevet 10. mai 2011 Jeg som skrev kl 16.39 08.05 er tidligere stemor. Jeg synes ikke du skal ta det som et nederlag om stesønnen din vil være mer hos biomor (dvs i sitt nærmiljø, med sine venner). Hvis du tror det er slik at han mistrives med noe hos far, eller vil at noe skal være annerledes, så kan jo far spørre han om det. Han har jo sagt han vil ha noe annerledes, og sagt grunnen. Når dine barn blir tenåringer, så kan de henge med venner hver dag ognhver helg når de ikke må eller vil være med på hytta med mor og far. Det er mulig å følge opp barnet sitt med aktiviteter selv om man jobber skift. Bare at man ikke kan følge opp hver uke, til samme aktivitet. Ikke sikkert at det bare er sønnen som skal tilpasse seg her.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå