Anonym bruker Skrevet 8. februar 2011 #1 Skrevet 8. februar 2011 jeg kan si en lang historie kort. jeg ruset meg før(vært nykter i snart seks år) og har tatt stikk prøver av eget vilje uten noen krav. men allikevel så henger helsestasjonen seg opp i den tiden og tviler på meg. de sier ikke at de tviler, men hvorfor så mange unormale turer til HS da? dette har pågått lenge og bygd seg opp inni meg, nå har jeg begynt å føle meg som en dårlig mor og at jeg kanskje ikke skulle hatt barn. har en forlovede som vi har begge har alltid vært helt ærlige med hverandre, men klarer bare ikke å si det til han. han spør hele tiden siden han merker det er noe,men jeg sluntrer unna med lette svar. Nå er jeg kjempe lei meg hele tiden, hater å gå hjemme hver eneste dag og savne omverdenen. klarer ikke å gå ut på tur for er pinglete med vogn og isglatthet;( sutrer kanskje men er redd for å be om hjelp, de kommer sikkert til å bare se dumt på meg, fordi når gullet mitt ble født hadde han sterk kolikk i to mnd, da svarte HS: ja også? du trudde vel ikke at du skulle sove og late deg når du fikk barn? takk for den støtta etter null søvn, og bare hyl som førstegangsmor!; er det noe galt med meg?
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2011 #2 Skrevet 8. februar 2011 Si det til mannen din:) Er han glad i deg, så godtar han også fortiden din. Det er noe du har lagt bak deg, så burde strengt tatt ikke være et problem. De har nok avtalt å sjekke ekstra opp på deg, for slikt gjør de når de er i tvil. Du skal bare fortsette å gå, men du kan sikkert bytte hs om du synes dere ikke har en fin tone. Ta det opp med henne saklig, så går sikkert det også bra. Det at du sliter er nok bare det at du ikke får delt dette med noen. Det er viktig å snakke om slike ting, slik du ikke ender opp som en tikkende bombe. Synes hs kunne ha støttet mer. Jeg hadde også kolikkbarn og hadde jeg fått en slik respons da det sto på, vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Hadde nok enten grått eller eksplodert:) Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2011 #3 Skrevet 8. februar 2011 Det er nok ikke noe galt med deg. Du er nok bare en sliten småbarnsmor som prøver det beste hun kan. Ikke alltid like enkelt å få sitt første barn, en har ingen erfaring. Merket det selv jeg, at jeg ble mer avslappet når nr. to kom til verden. Hva Helsestasjonen angår, så synes jeg du skal prøve å bytte helsesøster evt. helsestasjon hvis det går (vet ikke hvordan dette fungerer hvis du bor i en by). Men skjønner godt at du føler deg tråkket på og at de tviler på deg. Kjempebra at du har klart å holde deg uten rus i 6 år, å at du på eget initiativ går å tar urinprøver synes jeg bare beviser at du virkelig vil dette!! Stå på! Kanskje få litt avslastning fra familien, slik at du kan få deg litt søvn og slappet av? Hvis denne følelsen vedvarer, har jeg kommet til å tatt kontakt med fastlegen min for en henvisning til en psykolog/psykiater. Det kan jo rett og slett være at du har en fødselsdepresjon og mye skal fordøyes? Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2011 #4 Skrevet 8. februar 2011 vet hvordan det er med kolikk,bare det alene er nok til å føle seg som dårlig mor til tider (har kolikkbarn ennå). du ruset deg før,ikke nå stol på deg selv!!! :D du vet at du ikke ruser deg nå,så hev deg over dem
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2011 #5 Skrevet 8. februar 2011 Kjære deg! Det er ikke noe galt med deg! Vær sterk og stolt og ikke la deg tråkke på av dumme mennesker! Du har greid å komme deg ut av misbruket, vær stolt av deg selv! Det jobber mange mennesker i helsevesenet som ikke har opplevd motgang i livet, og derfor er umodne og lite kloke. De har rett og slett for liten livserfaring til å ha fått livsvisdom. Du går mange ganger utenpå dem! Ikke la slike dumme mennesker bryte deg ned. Snakk med forloveden din så dere kan være sterke sammen! Lykke til! Stor klem
Anonym bruker Skrevet 8. februar 2011 #6 Skrevet 8. februar 2011 tusentakk for så mange fine svar, til det første innlegget: mannen min vet hele fortiden min og meg. Men han har nettopp begynt i en ny jobb og er så flink, vil ikke overlaste han til bekymring om mine problemer, bare sagt at det er stresset jeg;/ ja vet jg bør be om hjelp, og har egentlig verdens beste lege så jeg burde ikke være redd heller. får nok bare prøve å komme meg ut av det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå