Gi opp sitt eget barn.

[Anonym bruker]

Er det noen her som har gjort det? Grunn? (hvis dere vil si noe om det) og evt om dette er et valg dere angrer på.

 

Jeg sitter her å vurderer om jeg må gjøre det da jeg ikke klarer å være mamma

[Anonym bruker]

Hva i alle dager er det som er så forferdelig med deg som mor som får deg til å vurdere dette ?

 

Kan aldri tenke meg det er så forferdelig stelt til som du mener.

Det er nok ikke bare å levere fra seg ungen på en kirketrapp som de gjorde før i tia.

 

God klem til deg

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Jeg synes du skal ta kontakt med helsesøster eller lege, slik at de kan henvise deg videre både til Vop og kanskje barnevernet. Slik at du kan få råd og hjelp i hverdagen, for å klare mammajobben bedre!

 

En jurist innen barnevernssaker/fosterhjem har en gang uttalt; det er bedre å ha et dårlig hjem, enn intet hjem.

 

Jeg synes du skal be om hjelp før det er for sent! Slik at du og barnet/barna dine kan få det bedre, sammen. Jeg er sikker på at du elsker dem og innerst inne ønsker at dere skal leve sammen?

[Anonym bruker]

Nei det blir ikke på en kirketrapp. Men det blir til barnevernet eller faren. Det er MYE i min livssituasjon nå som går galt. Mulig bare for en periode. Men får man hjem av barnevernet for en periode da? Jeg er så rådvill nå!

[Anonym bruker]

Fosterhjem kan være en fin løsning for deg, da kan du komme deg over en tøff periode og hvis det blir bedre kan barnet flytte tilbake til deg senere. Du vil også få lov å besøke eller ha besøk av barnet så lenge det er i fosterhjem. Det betyr ikke at du gir opp barnet ditt bare fordi du har det tøft og vanskelig....du får hjelp til å bli en GOD mamma :-)

 

 

Les mer her:

 

fosterhjem.no

[Anonym bruker]

Dette kan kanskje være løsningen for deg:

 

 

Klippet fra fosterhjem.no:

 

"Noen ganger får vi søknader på "to-base hjem". Det vil si at barnet bor delvis hos sine biologiske foreldre, og delvis hos fosterforeldre. Dette kan sammenlignes med barn som bor hos begge foreldre etter samlivsbrudd. Dette blir da en mellomting mellom besøkshjem og fosterhjem. Kan en slik ordning være av interesse, ta kontakt."

[Anonym bruker]

Ikke si det er pga økonomi, vær så snill ? Det finnes andre løsninger en det du tenker på om økonomien er grunnen.

[Anonym bruker]

Tusen takk for raske svar! Er det noen av dere som har vært gjennom dette selv? Som vet at det fungerer og at jeg ikke mister barnet for godt? At de bestemmer at jeg aldri får det igjen?

 

HI

[Anonym bruker]

Det er jeg som har skrevet innleggene om fosterhjem (med linken) og det under.

 

Vi er fosterhjem og kjenner godt til hvordan det kan fungere i praksis.

 

Slevfølgelig får du se barnet ditt igjen hvis det kommer i fosterhjem. Man mister aldri barna for godt med mindre det er grov omsorgsvikt inne i bildet (grov mishandling og sexuelle overgrep), til og med da er det ofte man får innvilget samvær.

 

Vi var fosterforeldre for to søsken i 4 og 7 år, hvor det hele tiden var en "plan" om at barna skulle flytte tilbake til moren. Grunnen til barna flyttet i fosterhjem var en kombinasjon av sykdom, økonomi, mangel på overskudd til barna og mye stress pga plagsom biologisk far som ofte møtte opp full og ville prate med barna.

 

Når mor gradvis fikk kontroll over livet sitt og brikkene i livet kom på plass begynte vi gradvis tilbakeføring. Da var barna blitt 7 og 10 år. Det gikk kjempefint. Nå har moren barna boende hos seg og vi er besøkshjem 1 gang i måneden (mest pga barnas gode tilknytning til oss og ikke mors behov for avlastning, så lenge hun synes det er greit kommer vi til å fortsette). Selve overføringen tilbake til mor gikk over 2 måneder med gradvis mer og mer tid hjemme hos mor (begynte med hele dager, deretter helgeovernatting, til slutt flyttet barna og kom på besøk til oss og alt var snudd tilbake).

 

Vi har nå et fosterbarn boende hos oss på langtidsplassering, det er en helt annen sak.

[Anonym bruker]

Glemte å nevne at moren hadde samvær/traff barna annen hver søndag hos oss i 4-6 timer. Samværet var hos oss pga hun ønsket det (for å skjerme barna). Vi reiste ut å handlet slik at hun fikk litt alenetid med barna når hun var hos oss.

Det var hun selv som bestemte hvor ofte og hvor lenge samværet skulle være. Det ble oftere når det nærmet seg tilbakeføringen.