Jeg er knust...

[Anonym bruker]

Har hatt kjæreste i noen måneder, og første gangen i mitt snart 30 år gamle liv følte jeg at jeg endelig har møtt en som passer meg på alle måter. Omtenksom, snill, sexy, fin, seriøs. Han la mye vekt på at han IKKE ville ha en partyjente, som er utro, surrer rundt, og bare var ute etter seriøst forhold. Jeg har 2 stk barn fra før, og de ble kjent med ham etterhvert i rolig tempo, etter at han sa han elsket meg og vi begynte å planlegge fremtiden. Vi bor ca 4 timers kjøring fra hverandre, og bare jeg har bil og førerkort av oss to.

 

Der han kommer fra, spiller familien en stor rolle (altså, han er norsk, snakker om et sted her i landet). Jeg ble godt mottatt av familien helt fra begynnelsen, både moren og søsknene til typen. Det som jeg synes var litt trasig, var at han var litt for glad i å feste de gangene jeg var på besøk. Men vi var helt oppslukt av hverandre, han ville helst ha meg på fanget hele tiden osv. Sist gang han var på fest, var det et brudd på avtale vi hadde hatt. Da tok jeg det forsiktig opp med ham, at jeg ikke synes det passer å feste så ofte og mye når man har kjæreste. Samtidig begynte den ene søsteren hans spre falske rykter om meg, kjefte på meg da vi møttes og blande seg inn i livet vårt.

 

I ettertid har han vært utrolig fjern. Har slutta nesten å svare på sms eller telefon, skriver sjeldent på chatten. Da jeg var hos ham i helga, så virka han igjen veldig fjern, og sa at han ikke visste hva han ville, at han trengte å få ting litt på avstand. Og fortsatte å opprettholde laber kontakt etterpå, selv om vi hadde det utrolig koselig i helgen, og jeg fikk kjenne hvor mye jeg egentlig savner ham

 

Snakka med ham på chatten i går, og spurte om vi skulle fortsette, eller om han ikke ville mer, jeg ville bare vite. Da svarte han først at da får det bare bli sånn, altså slutt. Jeg spurte hvordan man kan gå fra "elsker deg" og fremtidsplaner til slutt og null følelser på litt over 1 uke, enda jeg spurte ham flere ganger den siste uka om han fortsatt ville ha forhold og han svarte "ja" hver gang. Og DA kom det... han sa at det var vanskelig for ham at hans familie ikke vil at jeg skal være en del av det, at søsteren hans maser helt j... på ham og han blir sprø av masinga og drittslenginga hennes om meg.

 

Han sa at han fortsatt var glad i meg, og egentlig ville være sammen, men at han var lei maset fra alle kanter og forvirra og sånt. Og om vi kunne ta det litt saktere i svingene, siden han synes vi gikk alt for fort fram. Vi gjorde da en avtale (på mitt initiativ) om at vi skal treffes ca hver 3. uke og se hvordan det går, og ellers ha kontakt som det passer seg. Jeg er likevel knust og såret, fra å være ei som han elsket og savnet og ville være sammen med 24/7, til avvisning, og regler for at det skal være lang tid mellom hver gang vi skulle møtes.

 

Har noen vært borti noe lignende, og kan fortelle meg at det er håp, og hva i f... skal jeg gjøre nå?

[Anonym bruker]

Han høres ut som en idiot, rett og slett. Vær glad du oppdaget det så tidlig.

[Anonym bruker]

Så du mener at det ikke er noe hensikt for meg i å vente på ham, at det er bare hans måte å gjøre det slutt på?

 

HI

[Anonym bruker]

Enig med anonym over, han virker ikke som en bra nok mann for deg, fester for mye og lar seg styre av søsteren, av alt...

 

Nei, gjør noe aktivt for deg selv for å glemme ham raskest mulig og kom deg videre!

[Anonym bruker]

Dette er jo bare unnskyldninger fra hans side. Ingen voksen mann med bein i nesa og som i tillegg er nyforelska dumper nydama fordi søstra slenger litt med leppa. Ihvertfall ikke i løpet av en kort uke.

 

Jeg tror dessverre du er dumpa på ordentlig og at han var for feig til å si det på en ordentlig måte.

[Anonym bruker]

huff. Høres ikke kjekt ut dette her. Jeg hadde nok satt sluttstrek. Enkelt og greit fordi jeg ikke hadde hatt tillit til en mann som ikke greier å stå imot press (uansett om det er fra nær familie). Tror jeg hadde grått ut, sørget og kommet meg videre. Min erfaring er (etter å ha klamret meg til en mann i 3 år som det viste seg at ikke hadde noen intensjon om å dele livet med meg) at om ikke mannen viser interesse og initiativ til å virkelig gjøre få forholdet til å fungrere, så er han rett og slett ikke så dedikert og interessert i å satse på forholdet. Om han virkelig elsker deg, så driter han i hva søsteren måtte mene. Han karen du beskriver, høres ikke slik ut. Han høres svak ut.

 

Men, nå er jeg ikke i dine sko, og jeg kjenner ikke ham, så kan jo hende jeg tar feil.

 

Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Jeg må si at jeg tar det veldig tungt, fordi jeg er utrolig glad i denne mannen (jada, kjærlighet gjør blind og alt det der, jeg vet). Har hatt min del mislykka roting/forhold i livet, og ble grovt sveket av faren til mine barn (var psykisk mishandling og massiv utroskap inne i bildet). Så jeg føler meg som en taper nå som det her også gikk til grunnet, og særlig fordi det skjedde helt uten forvarsel og uten at JEG selv har gjort noe for å ødelegge. Blir vanskelig å stole på en mann igjen, etter at den som i flere måneder sa at han "elsket meg" egentlig ikke mente noe med det. Jeg mener, familie eller ikke, kalde føtter eller ikke, hvis du ELSKER noen, så klarer du IKKE være borte fra den personen i lang tid eller tar hensyn til søster, naboer eller noen andre. Du ofrer alt og kjemper for kjærligheten.

 

Tror jeg bare venter og lar det dø ut hvis det er det som er meninga. Så får han være mann nok til å slå opp selv.

 

HI

[Anonym bruker]

Her hadde jeg bare gått videre i livet og håpet på å finne en ny mann. Men det er jo lett for meg å si, som ikke kjenner noen av dere.

 

Men det virker som om du fortsetter med denne mannen og det blir dere to, så må du regne med at familien eller søsteren hans styrer mye av hans valg. Virket ikke akkurat som en særig sterk mann.

 

Hadde jeg sagt noe dritt om kjæresten til min bror, så hadde min bror reagert noe kraftig på meg. Og det hadde vært meg han hadde støttet bort ikke kjæresten.

[Anonym bruker]

han vil ikke at du skal feste for han er redd for at du er utro men han mener det er greit at han selv fester.Hva gjør han på de fester du ikke er tilstede om han er redd du skal feste da?

Søsteren hans slenger dritt om deg og istede for å snakke til henne og ber henne kutte ut så hører han på henne og lar ho fortsette.

 

Han trekker seg unna fordi søstra maser.

Nei jeg ville ikke ventet på denne mannen, hvis han virkelig ville være med deg så hadde han satt søstra på plass.

Han ville ikke bare trekt seg unna.

 

Hvis dere ses så sjeldent og han fester så mye, plus han har en søster som tyter han full av hvor fæl du er så vil nok sjangsen være stort for at han finner seg en annen og så sitter du igjen ennå mer såret en du var den gang.

Nå sitter han på esset som så mange gutter ofte gjør, han bestemmer og du godtar fordi du ikke vil miste han.Han har deg i bakhånden mens han kan lete etter noen bedre og bestemme allt selv. og om ikke annet så er han jo sikkra sex hver 3 helg.

Mulig du må snu sitvasjonen og om han er glad i deg og ikke vil miste deg så legger han seg nok mer i selen.

 

Jeg hadde nok vært streng og sagt du får bestemme deg om du vil bryte eller om du vil ha meg, hvs vi skal være sammen så må det bli slik og slik, for å hindre at du selv blir såret.

 

 

 

[Anonym bruker]

Enig med alle over, og særlig 12:37 har et godt poeng. Du kan jo forestille deg deg selv, hvis noen i din familie hadde snakket dritt om en du elsket, hadde du forsvart ham eller hørt på familien og dumpa ham?

 

Tror nok dessverre han bare bruker søsteren som en unnskyldning, feigingen.

[Anonym bruker]

Til 12:47, han er ikke redd for at jeg fester selv, jeg er bare ikke typen til det. Han mener at jeg kan bli med når han skal ut og feste, så ikke noe han prøver å skjule akkurat. Det jeg synes er rart, er hvordan han kan sette søsterens behov foran mine, begge to er jo voksne mennesker og har egne separate liv. Og jeg VET at det med rykter hun har satt ut om meg, stemmer, fikk høre det fra flere.

 

Spurte jo ham i går, om han vil bestemme seg med en gang om han vil slå opp, og da sa han jo, at hvis han må bestemme seg her og nå, så får det bare bli slutt da. Synes hele situasjonen er trasig, og egentlig bestemt meg for å IKKE ta noe mer kontakt med ham, verken på nett, telefon osv. Kommer ikke til å slette han som kjæreste på FB, det får han være mann nok til å gjøre selv. Hvis jeg ikke hører noe som helst fra ham på 1 uke, kommer jeg til å kutte ham ut bare. Tror jeg.

 

HI