Jeg hater det barnebidraget

[Anonym bruker]

Eller jeg er jo enig i at den barnet ikke bor hos skal betale bidrag altså, men det skaper ekstra hodebry i nyfamilien. Min mann betaler 6300kr i bidrag ettersom mor ikke gidder å jobbe. Og vi vet så godt at det er vilja det går på og ikke helsa. At han betaler så mye byr da på problemer når min permisjon er over og felles skal i barnehage. Jeg kan ikke kombinere min gammle jobb med barnehage fordi da må jeg og jobbe kvelder og helger. Og nei jeg kan ikke belage meg på at mannen kan ta barnet når jeg er på jobb da han er pålagt å jobbe overtid i perioder hvor det er mye å gjøre. I tillegg jober han i ett utleie firma og kan bli pålagt reise jobb med variet fra ett par dager til 1 måned, i hverstefall får han først vite om det ett par dager før han må reise. Så var tanken min at hvis jeg får en jobb som ufaglært assistent i barnahage eller skole så blir det kun dagjobbing og det kan kombineres med barnehagen. Men da vil jeg mest sannnsynlig være vikar, men jeg er avhengig av en 100% jobb og kan ikke gå perioder uten jobb nettopp fordi han betaler bidrag. Det skal neimen ikke være lett. Så akkurat nå hater jeg det faktum at han må betale bidrag og at det gjør alt så vanskelig.

[Anonym bruker]

Jeg er så enig, så enig... Å før noen rekker å bli sure og tenke "Fy for en forferdlig stemor", så vil jeg bare si at jeg mener IKKE at barnefar/mor ikke skal betale sin del av utgiftene til den barnet bor fast sammen med, for all del; jeg også skjønner at det er sånn det skal være, og sånn det må være. Meeeen, jeg tror man merker utgiftene med barnebidrag på en annen måte enn om man har barnet boendes fast hos seg og utgiftene kommer etterhvert som behovet er der... Skjønner?? Altså, men merker bedre at det går 2000kr ut av kontoen på en gang, enn om man skal brødfø et barn til, og kjøpe klær og sånt når det trengs...

 

Nå synes jeg det er ekstra surt at sambo må betale barnebidrag, fordi barnets mor har strengt tatt ikke bruk for pengene. Hun har, så lenge jeg vet, satt hele eller deler av barnebidraget på sparekonto til barnet, som gjør at barnet nå har nesten 150 000kr på sin sparekonto. Da er det litt kjedelig å tenke på at dette er penger som moren egentlig skal bruke til nødvendige ting til barnet, men det er ikke sånn at jeg ikke unner barnet disse sparepengene da... Men siden barnemoren i mine øyne da egentlig ikke trenger så mye barnebidrag siden alt kan gå til barnets sparekonto, så må jeg vel få lov til å ergre meg litt når hun jevnt og trutt sender melding til oss de helgene barnet er her og sier "xxx trenger forresten nye sokker, kan dere kjøpe noen?", eller "Jeg kom på at xxx skulle hatt seg nye finsko til dere skal i barnedåp på søndag, dere ordner vel det selv?". Når disse meldingene kommer etter at barnet er kommet hit, og barnet da ikke har med seg disse tingene, ja så må jo vi bare kjøpe det vi får beskjed om...

[Anonym bruker]

Jeg synest det her er naturlig at han går ut i 80% stilling, slutter med reisejobben, og at du går tilbake til din jobb med skift og vakter. Det er helt klart at det er mest naturlig at han tar støyten av å ha flere barn. Og ikke du som bare har et barn.

Det vil redusere inntekten hans, og det vil redusere bidraget hans. Det vil øke inntekta di, dine pensjonspoeng og du vil ha mannen din mere hjemme. Det er en vinn vinn løsning for dere.