se hitt. bekymret for min bror på åtte år;(

[Anonym bruker]

han er som de fleste barn leker sv. Men han veier godt over 55kg og må bruke str 170.

det er greit nok det, men nå gjør han ikke noe annet enn å bare ligge under dyna på soffan og orker/gidder ingenting.

mamma har heller egentlig ingen penger, låner ofte av meg osv, han har høy allergi men ikke råd til alle medisinene, de sluttet og komme på besøk og barer murer seg inne!!

ikke nok med det så bryr ikke pappaen hans seg noe, møtte han for første gang nettopp og bryr seg ikke.

 

Er kjempe redd for han, han er en kjempe snill gutt, og jeg er utrolig glad i han;(

 

hva kan jeg gjøre?? vil liksom ikke skape noe ugange imellom dem siden barnevernet allerede har vært en del fra før.

[Anonym bruker]

Høres nesten ut som om broren din er deprimert. Ikke så unaturlig i og med at pappaen ikke bryr seg. Han er nok også klar over at han er større enn de flesta andre på sin alder.

Du bor ta en prat med moren din. Gutte blir ødelagt. Han må få hjelp. I tillegg må han også ut og bevege seg og få hjelp med kosten.

Det kan også hende han blir mobbet på skolen.

[Anonym bruker]

For det første: Hvis broren din er 8 år og har allergi så får han medisinene gratis på blå resept (frem til han er 12 eller 16).

At han IKKE får medisinene sine er ikke bare farlig og helseskadlig men også omsorgssvikt.

 

Jeg kontaktet selv barnevernet på mine foreldre pga min bror for mangeår siden.

jeg ba de om hjelp, ikke at han skulle bli tatt bort men at de skulle få hjelp. Eks avlastning ( min bror fikk en kontaktperson som fant på forskjellige aktiviteter med han), økonomi hjelp i forhold til kurs og lære budsjett osv.

Broren min var veldig overvektig, spise godis og brus, pølser og loff til frokost, lunsj og middag. Satt foran tv og så tv, film eller spilte tv spill hele dagen. Han hadde dårlig hygiene og ingen venner.

 

Jeg syns du skal snakke med saksbehandleren på barnevernet, forklare saken for de og be om hjelp. Jeg opplevde bare positivt fra de og det er jeg sikker på at du gjør det også.

 

Min bror er nå 20, blitt slank, fått mange venner, utdanning og en jobb så det er håp :-D

 

[Anonym bruker]

--> 09.00

 

kunne ikke forklart det bedre selv, men dessverre hjelper ikke barnevernet. for hun rydder og handler de dagene hun vet ca de kommer...

 

Deprimert var det som slo oss oxo fordi han har ingen inntresser lengre annet enn en trening i uka. Møter ikke venner.

før sov han hos meg minst en gang i mnd og da var vi ute og spiste storkoste oss, men tok sakte men sikkert slutt og an vil ingenting lenger.- er så lei meg på hannes vegne.

 

hvis dette gjør det enklere så har både meg og hans storebror detti utpå i yngre alder med dumme valg. og ser den retningen i min bror og.

 

jaja kanskje en anonym melding til barnevernet, men hvis hun kjønner det er meg vil hun med sin angst og nerver ta igjen på meg;(

[Anonym bruker]

Hmmm

Hørtes vanskelig ut.

 

Søke om støttekontakt til han kanskje?

Fisk og hør litt om det er noe han kunne tenke seg.. la oss si svømming, bowling, fisking... (mor må dessverre betale for sønnen sin aktivitet og kommunen betaler for støttekontakten).

Men kanskje en fast avtale hver uke hadde hjulpet? Bare en ide?

 

Og hvis du treffer han, så regner jeg med at du går istedet for å kjøre dersom muligheten er tilstede?

 

Støttekontaktordningen er frivillig, så han må ville det selv da. Utfordringen er gjerne å finne en støttekontakt. Men det er brukeren som skal "bestemme" hva timene skal brukes til.

 

Uff, bare babler egentlig. Men et tips i alle fall. Men om det lar seg gjennomføre - det vet nok du bedre enn meg.

Lykke til.

[Gjest]

Oj, gir ikke medisiner til barnet sitt? 8-åring som bare ligger på sofaen og feter seg opp og foreldrene reagerer ikke? Jeg synes du i det minste må snakke med moren din og si ifra om at du reagerer. Blir det ingen forbedring skylder du broren din å enten ta over ansvaret for ham eller få barnevernet til å gjøre noe.