Lille frøken ''Slå og smiske''?!...

[maria89]

Har en datter på 14 mnd som er ganske så rampete for tiden.

 

Inntil nå har hun vært flink til å ''høre etter'' når jeg har sagt nei (om hun ikke har hørt har jeg helt enkelt gått bort til henne og fjernet henne fra situasjonen. feks. om hun forsøker å rive ned pynt osv og satt henne på gulvet - har hun gjentatte ganger forsøkt å rive ned pynten har jeg sagt nei for så å fjerne henne om hun ikke hører - igjen og igjen).

Den metoden har fungert fint inntil for 1-2 mnd siden.

 

Når hun har drevet med ting hun ikke har lov til - feks. leke med ledninger reagerer hun ikke lenger på nei'et hun får og når jeg løfter henne vekk kaster hun seg bakover og hyyyyyler. Hun flater ut langs gulvet når jeg legger henne ned og der kan hun ligge å hyle en lang stund etterpå.

Noen ganger reiser hun seg i sinne og ''løper'' etter meg med knyttede never for så å slå etter meg.

 

Når dette begynte sa jeg ''Au, nå fikk mamma vondt osv'' og om hun har slått andre barn har vi trøstet det andre barnet og forklart min pie at vedkommende fikk vondt og at man ikke kan gjøre sånn men at man skal ''kose god og være snill''.

 

I det siste har vi hatt mye av at hun bevist går f.eks mot varmeovnen som hun elsker å skru av og på med en gang jeg snur meg vekk. Når jeg hører hva hun gjør og kommer tilbake i rommet ''løper'' hun vekk fra det hun har gjort og skrattler - kjempe ramp!

 

Akkurat dette er vel ikke ''det verste'' - det er kun plagsomt men det verste er denne slåingen. I senere tid har hun plutselig gått bort til meg og slått etter meg og når jeg sier ''AU!'' så kaster hun seg rundt halsen min for å trøste og kose.

 

Noen som har samme problem/ vet hvordan man skal takle dette og evt. få det til å gå over.

Vil anta at kosingen er hennes måte å be om unnskyldning på men hun slo meg jo alikvell med vilje så jeg synes det er komplisert...

[Gjest Filifjonka]

Hun smisker ikke. Hun gjør det du har lært henne: "Kose god og være snill."

 

Slåing er et problem mange må gjennom i den alderen. Biting også. Barna utforsker verden, og det er veldig mange "nei" i den verdenen. Hvert "nei" er frustrerende, for de forstår jo ikke at det er til deres eget beste. De ser ikke farene, for de har aldri erfart dem. Og når du med ditt "nei" prøver å beskytte henne, opplever hun at du hindrer henne i å utforske verden. Og hun blir sint.

 

Når hun blir litt eldre og forstår mer og kan snakke mer, vil det gå over. Da kan du forklare henne hvorfor du sier nei, og hun kan forstå forklaringene. Hun kan også få gitt uttrykk for hva hun vil og føler. Da er ikke behovet for å slå så stort.

 

Hun slår fordi hun er frustrert. Frustrasjonen må få utløp på et eller annet vis. Å slå er en rask måte å "lette på trykket", og det føles godt for henne fordi frustrasjonen minsker.

 

Det er selvsagt likevel ikke akseptabelt å slå. Jeg har aldri vært tilhenger av lange pedagogiske forklaringer når barn gjør dette. Et temmelig kontant NEI! og så ignorering er det beste syns jeg. Av og til, hvis de kommer brått på og treffer skikkelig, kan et ordentlig AU! også vise dem at dette blir feil. Et av mine barn kom en gang og bet meg skikkelig. Jeg hylte, både fordi det var vondt og fordi jeg var totalt uforberedt. Barnet skvatt og ble så redd at h*n begynte å gråte. H*n bet aldri igjen...

[Anonym bruker]

 

Føler ikke at jeg trenger å svare, for det svaret du har fått allerede det beste. :-)

 

Lykke til!