Pappa'en vil ha 100% samvær med barnet.

[Anonym bruker]

 

Hvordan deler dere samværet med barnet deres?

 

Vårt barn er 3 måneder gammel, og jeg har nå valgt å flytte fra pappa'n da jeg ser på ham som ustabil og uansvarlig for sine valg. Etter 2 år med løgner føler jeg at nok er nok, og han er enig med meg at han ikke klarer å forbedre seg. Vi har snakket på forhånd om hva jeg kom til å gjøre om han skulle fortsette med utroskap, og siden han ikke klarer å holde det føler jeg at det er på tide at jeg skal få kunne leve livet mitt.

 

Nå vil han altså kreve 100%, noe jeg vet er helt usannsynlig da jeg verken ruser meg, drikker alkohol, har psyiske problemer eller andre grunner for å ikke kunne ta vare på gutten vår. Så den delen er jeg ikke spesielt redd for skal skje.

 

Han sier fortsatt at han vil prøve seg på 100, om det ikke går vil han få et forhandlingspunkt på 50%, altså delt omsorg.

 

Men hva er mest vanlig? Og hva kan han kreve ift. til samvær med barnet? Jeg har forstått det slik at annenhver helg, og en gang i uka er det normale samværet for hans del. Så jeg har tilbudt ham 30% samvær, annenhver helg, og en dag i uka som en begynnelse, og at resten tar vi som det kommer. Altså om pappa'n spør om å ha han på en mandag, og det passer for meg stiller jeg meg ikke opp å nekter ham det fordi det ikke er "hans" tur enda.

 

 

[Anonym bruker]

Så lenge det er snakk om barn under 1 år, så er samvær sammen med deg vanlig. Da noen timer et par til flere ganger i uken. Deretter annenhver helg, med utvidelsestid til dette.

 

Først når barn er 3 år, er det anbefalt å prøve 50-50-deling, men dette krever at en som foreldre har et eksepsjonelt godt samarbeid.

[Gjest ->>-]

For et barn på tre måneder er det anbefalte én fast base og hyppig, men kortvarig samvær med den andre forelderen. F.eks fire ganger i uken tre timer.

 

Hele helger hos den andre forelderen er babyen alt for ung til å fikse på en bra måte. Opptrapping med alderen.

[Anonym bruker]

Ungen er 3 mnd gammel og dere tenker samværsavtale nå?

La far få komme på besøk, la for guds skyld ikke en så liten unge lide med annenhver helg samvær.

[Anonym bruker]

Babyen er så bitteliten, så dette er ikke en aktuell problemstilling ennå. Barnet har det best å bare bo et sted og ikke bli flyttet rundt hit og dit før det blir rundt ett.

[Anonym bruker]

 

Når jeg blir truet med at han har venner som er advokater, og at han vil ta sønnen min i fra meg, så ja, da vil jeg gjerne høre hva som er vanlig for andre som har samvær.

 

Nå vet du heller lite eller ingenting om vårt forhold annet enn det jeg skrev, eller hvordan han er med barnet. Spørsmålet mitt er helt enkelt hvordan andre gjør det på et senere tidspunkt.

 

Glemte forresten å skrive at jeg er klar over at barnet nå er "min" mens han enda er så liten. Men jeg tenker da på senere når han passerer året om hva som er vanlig fra da.

[Anonym bruker]

Ikke vær redd for advokatvennene hans, som enslig mor har du fri rettshjelp og kan også stille med advokat!

 

Men det beste er selvfølgelig å holde dette utenfor retten. Begynn med en meklingstime på familievernkontoret så vil far få vite fra en kyndig hva som er vanlig. Når far sier han vil ha minst 50% er ikke dette vanlig før nærmere 3-års alderen og krever en del av dere begge. Dere bør bl,a bo i nabolaget til hverandre så nærmiljøet til barnet blir det samme uansett hvilken forelder det bor hos. 50% kan fungere for noen barn, mens for andre vil det være en katastrofe, derfor må det tas opp til vurdering på nytt og på nytt ettersom ungen vokser og utvikler seg. Kanskje er det greit når ungen er 4 år, men ikke i det hele tatt når han blir 8 år, det må dere se når tiden kommer.

 

Mitt råd er å ikke krangle med mannen før dere har vært på familivernkontoret, der kan dere få tips og råd. For å ikke "skremme" mannen på forhånd kan du jo si at den første timen er for veiledning også kan dere prøve bli enige etter den timen. Noen menn er redd slike timer fordi de tror de vil bli presset/truet til noe de angrer på etterpå, derfor kan du f.eks love at dere ikke trenger ta noen avgjørelser der og da om det ikke føles naturlig for han. Men meklig MÅ dere på!

[Anonym bruker]

50% samvær er ikke heldig for et barn uansett alder..

 

Prøv å unngå dette for all del.

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for et godt svar!

 

Jeg har nå snakket med min gudfar som jobber med nettopp dette, og han skal komme hit slik at vi får vite både fordeler og ulemper med den eventuelle løsningen vi blir enig om. Han har også tilbudt seg å være med på å skrive en avtale når vi føler vi har kommet til en mer enighet om hva som er best for oss alle, med sønnen vår i fokus.

 

Håper dette ordner seg med tiden, og at gudfaren min her kan få inn litt vett og fornuft. Igjen, takk for svar :-)

 

 

[Anonym bruker]

Du kan nok ta det hele med knusende ro. Kommer han med ustabile meldinger om og ta fra deg barnet, truer med sine advokat venner osv så tar du vare på disse sms ene.

 

Og kjenner du forresten disse "advokat vennene" hans??? Gjør du det så hadde jeg tatt en prat med disse...

 

MEn du bør også ta en prat med en advokat, men kan nok garantere deg at han IKKE får 100% eller 50 % samvær.

 

På hvilken måte er denne mannen ustabil? Er det snakk om alkohol eller annen rus??

[Anonym bruker]

hehehe.. advokater bestemmer INGENTING! De bare legger frem saken til sin klients fordel. Det betyr ikke at de har rett

 

Vet godt hvordan det kjennes å bli "truet" slik, men de når sjelden langt de som holder på sånn.

 

Så lenge du tilbyr samvær passende for barnets alder(barnets beste), så har du ditt på det tørre. Da saboterer du ikke. Og å si at barnefar kan komme på besøk til dere(du og barnet) ett par timer 2-3 ganger i uken nå, er mer enn nok.

 

Og så lenge du har hovedomsorgen nå, så skal det MYE til for at barnefar får den senere. Da skal du bli klassifisert som totalt uegnet mor. Bare tilby det du mener barnet har best av ang samvær, og utfra alderen, så skjer ingenting

[Anonym bruker]

 

Jeg prøver å ta det med ro, først ble jeg hysterisk av tanken på at han ville ha full omsorg. Men jeg skjønner nå at det aldri kommer til å skje.

 

Når det kommer til advokatvennene hans aner jeg ikke hvem de er, men jeg tviler heller ikke da han har et ganske stort nettverk på forskjellige deler av landet. Men jeg har en faen så god advokat selv, som jeg virkelig føler kan støtte min sak. Men jeg er fremdeles litt usikker på 50%, men jeg vet heller ikke hvor vanlig det er med 50/50.

 

Ellers har han ikke problem med alkohol eller annen rus. Men har et enormt sinne om han blir trigget og har dårlig samvittighet. Sønnen vår har aldri blitt utsatt for noe av dette, han er faktisk veldig flink med ham. Det er en gang hvor han hylte fra badet at han måtte slutte å gråte. Dette husker han ikke selv, som for meg er veldig urovekkende! Uansett, tror jeg at han kommer til å forbli en den gode pappan jeg har sett han kan være. Men jeg har selv fått erfart både det gode og det dårlige, og han har vært voldelig noen ganger (uten at det har vært snakk om å bli slått) og det må jeg nesten ta på min egen kappe da jeg har blitt slått før, og er dermed blitt veldig redd menn som kommer meg helt opp i ansiktet og har skjulte trusler. Så det blir jeg vel ikke å gå videre med, tipper jeg...

[Anonym bruker]

Hvis du mener det er greit for far å ha barnet slik som du skriver vil han ha støre sjangse til å få barnet 100%. fordi det ikke er det beste for barnet som er så ungt å bli sendt fram og tilbake slik.

[Anonym bruker]

 

Nei nei, han har nok ikke sjangs der i det hele tatt. Så om du ikke vet hva du skriver, så gjør meg den tjenesten å la være :-)

[Anonym bruker]

For guds skyld! Ta vare på alt av trusler han sender deg, på sms eller mail, det kan brukes mot han senere.

[Anonym bruker]

ikke sjangs at han vil få 100% samvær...det ville bare skjedd om mor er totalt uegnet til å ha ett barn, noe jeg regner med HI ikke er...!

[Anonym bruker]

Du spør hva som er vanlig, og ja, det blir mer og vanlig med 50/50. Nytt er at retten nå kan dømme det, men det skjer ikke før barnet er over 7 år. Det anbefales ikke for barn under 3 år, og en bør bo nært hverandre og samarbeide bra.

"Normalt" samær er annenhver fre-man, og overnatting 1 gang i uken utenom.

 

Overnatting bør en ikke begynne med før barnet er 1-1,5 år, og da begynner en med 1 natt. Hele helger starter en kanskje ikke med før barnet nærmer seg 2 år.

 

Du bør tilby en samværsavtale hvor han er velkommen hjem til dere i begynnelsen, f.eks 3 ganger i uken. Når barnet er trygg på han, kan han begynne ta med barnet for noen timer. Etterhvert kan dere øke timeantallet før han til slutt kanskje har barnet hele dager hos seg, men sover hjemme hos deg.

Viktig få med i avtalen at barnets behov skal ivaretas slik at du kan f.eks forlenge perioder om du ser barnet blir urolig.

 

 

 

Forøvrig syns jeg du kan svare folk skikkelig!

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for svar alle sammen, tror jeg begynner å føle meg litt klokere på hva dere andre gjør, og hva som er normalt for fedrene. Har en time senere i uka hvor vi skal gå igjennom de forskjellige løsningene, og det ser nå ut til at pappa'n begynner å forstå hvor jeg vil hen, og at jeg heller ikke prøver å behandle ham urettferdig ift. bruddet og sønnen vår. Har også fått tips om å bli enig før vi drar til Familievernskontoret, ellers kommer de til å tråkke så mye på eksmannen og gi han null rettigheter, og det føler jeg ikke at verken jeg eller han orker. Jeg tror uansett vi kommer til en enighet, og med en liten gjennomgang på forhånd kan vi heller prøve å bli enig før vi drar dit. Igjen, tusen takk. :-)

 

 

- Nå vet jeg ikke helt om du mente at jeg faktisk svarer folk skikkelig, eller om du er sarkastisk og at jeg ikke svarer folk skikkelig, men, ok. Takk uansett, antar jeg :-)