Ferber-metoden...

[Anonym bruker]

Er du for eller i mot.

 

Ferber metoden er en metode for å få barn til å sovne.

[Anonym bruker]

Imot. Når Ferber himself sier at metoden ikke er bra, så tror jeg på han som oppfant den.

[Anonym bruker]

Helt imot. Som Ferber selv.

[Anonym bruker]

Jeg er førskolelærer og jeg er for.

Men hvis folk ikke vet hvordan metoden skal benyttes korekt er jeg i mot.

 

Jeg brukte metodnen med mine barn.

Jeg la barna, brukte en rolig og trygg stemme og sa natta nå skal du sove. Så gikk jeg ut av rommet, selv om barnet begynte å gråte. Jeg sto uten for rommet og så på klokken. Etter 1 min. Gikk jeg inn igjen. Det er fremdeles viktig å være helt rolig og trygg i stemmen. «Natta, nå skal du sove» Ikke bruk for lang tid. Hvis barnat er veldig vanskelig å roe, kan du ta barnet opp på armen og viske rolig til det, MEN ikke ta med deg barnet ut av rommet. Legg barnet ned i sengen igjen og gå ut. Vent 1 min igjen og gå inn igjen og ro ned barnet. De 6-10 første gangene går du inn hvert min. Så venter du 2. min.

 

Dette er ingen lettvint løsning, sett av godt med tid, og smør deg godt med tolmodighet.

 

Noen sier at du ettehvert skal vente 20 min før du går inn, det er jeg ikke enig i. Aldri la barnet gråte alene i 20 min. 5 min er max.

 

Du må nok regne med å bruke 3-5 kvelder på dette.

Det du signaliserer til barnet når du bruker denne metoden er: «Du klarer å sove her alene, men hvis du trenger meg er jeg aldri lang unna.»

La aldri barnet se at du synes synd på dem. Det er å gi fra seg all din autoritet. Du må overbevise barnet om at mamma vet att dette går bra, du kan stole på meg.

 

Noen mener at man skal sitt inne hos barnet til de sovner. Dette er jeg helt imot. Hvis du gjør dette lover du barnet på en måte at jeg er her hos deg. Men de våkner midt på natten å du er borte vil de føle seg veldig lurt, de kan bli ganske hysteriske. Dette kan resultere i at selv om du sitter inne hos barnet vil det etterhvert ikke tørre og sovnet, fordi de ikke stoler på deg. De vet at når de sovner så blir du borte.

 

Men for al del. Velg den metoden du selv føler deg bekvem med.

 

[Anonym bruker]

Jeg er 15.08

 

Metoden er en del modernisert og litt midere nå en den var da den opprinnelig ble langsert.

 

Jeg er i mot den gamle Ferber metoden.

[Anonym bruker]

Jeg er imot opprinnelig Ferber selv, men brukte en kur som er litt mer up to date, etter råd fra helsesøster.

 

Var innom hvert 4 minutt. Brukte tre dager så var det gjort.

 

Fikk beskjed om å plukke opp barnet og trøste kun om det ble hysterisk. Det ble det aldri.

 

[Anonym bruker]

Er heilt einig med 15:08!

Gjor akkurat det same med guten vår rett før han fyllte 1år. Han begynte då å tulle seg ved leggetid. Metoden hjalp veldig for oss og han har lagt seg fint i eiga seng sia det. Vi bytta til og med til juniorseng då han var 18mnd, kom ut av senga eit par ganga første veka, men etter det har det gått kjempe fint!

Er no 25 mnd og søve kver natt i eiga seng uten protest

[Anonym bruker]

Jeg tror mange blander ferber med den gamle - "La dem skrike til dem sovner - metoden" som mange i vår foreldre generasjon er veldig begeistret for, og som de har brukt på oss.

[Anonym bruker]

Er veldig for. Brukte denne metoden på ettåringen da hun var blitt totalt avhengig av vannflaske om natta. Våknet og gråt når hun ikke fant flaske, flaska var tom, så tisset hun seg ut pga alt det vannet osv. Vi måtte ta en slags ferber og etter tre netter sov hun natta gjennom og siden har hun gjort det. Hun er nå over 3 år.

[Anonym bruker]

For

[Anonym bruker]

Jeg hade aldri klart å gå fra mitt bar når h*n gråter

 

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Vi brukte den mille Ferber-metoden på alle våre 3 barn.

 

De har sovet natten igjennom siden og det har aldri vært noe tull med det. Barna er glad 8i senga si og føler seg helt trygg der.

 

Men det var tøft da det sto på. 3 intenese kvelder, men det var veldig verdt det.

[Anonym bruker]

Mot.

 

Det å skulle sove handler for meg om åpenbare ting som ro, trygghet, avslappethet og hygge. Så det å "lære" et barn å sovne inn selv ved å forlate det, selv om det gråter, gå ut og inn, være bestemt osv blir helt feil i mine øyne. Vi snakker her om barn som er totalt avhengige av voksne for å mestre livet og for å føle seg trygg, men når de skal sovne så må de finne ut av ting selv? Og, om det å forlate barn gråtende, for å stikke innom igjen er en så vannvittig god læringsstrategi, hvorfor anvendes den ikke på andre områder på barn i samme alder? Spise selv, finne flaska selv, lære å gå selv...gå fra ungen til han tar poenget liksom...

 

Mine unger, tro det eller ei, sov også natta igjennom etterhvert, selv om de aldri ble forlatt mens de gråt, og det eneste det "kostet" var litt voksentid foran TV'n. Når man velger å få barn så bør man regne med at egentid havner på bunnen av lista for en lang stund. Ferber og tilsvarende metoder er laget ut fra hva som er best for foreldrene, ikke hva som er best for barna. Det er mange andre måter å lære barn til å falle i søvn av seg selv som ikke er som Ferber.

[Anonym bruker]

Ferber metoden er ingen lettvint løsning. Det krever masse tid og insats fra de voksne.

 

Og jeg mener jo at man benyter denne metoden på mange områder, "På en måte"

Når vi skal til venne barn til bhg. Når foreldrene skal gå sier de tydelig nå går jeg. Hadde bra. Da må man også gjennomføre dette. MEN man trenger ikke være borte så lenge.

Jeg ser noen sniker seg vekk fra barnet når barnet er i lek. Det går jo veldig bra med en gang men når barnet oppdager at foreldrene har gått blir de trøstesløse.

 

 

[Anonym bruker]

Må si du har en ganske nedlatende holdning 08:07, der du antyder at foreldre som benytter seg av Ferber-metoden gjør det av nærmest onde og egoistiske hensikter, som å få mer egentid foran TVen.

 

Og hvordan kan du så bastant påstå at Ferber-metoden er laget ut fra hva som er best for foreldrene, når det er så mange som skriver inn her om blide, fornøyde barn som har lært seg å sovne selv? Hvis barn og foreldre har gode erfaringer med metoden, hva er problemet ditt med den? Metoden er ikke så dramatisk som du prøver å fremstille den.

 

Nei, innlegget ditt virker bare utrolig selvgodt. Ungen min sov også natta igjennom uten bruk av Ferber-metoden, men jeg slår meg ikke på brystet og setter meg på min høye hest fordet. Barn er forskjellige. Og jeg er helt sikker på at de foreldrene som bruker Ferber ikke er mer egoistiske eller forlanger mer egentid enn de som bruker metoden:)

[Anonym bruker]

Ferbermetoden skal ikke brukes på barn under to år, som ikke kan forstå det man sier til dem, og ikke kan uttrykke seg skikkelig, om de har smerter eller er redde og sånt. Det er advarsel mot å bruke den på gode utenlandske nettsider om babyer. Og den skal bare brukes i samråd med psykolog eller lege etter at alt annet er prøvd og utredet. Men her til lands verserer jo ulike "ferbermetoder" på alskens nettfora og folk bruker det i utide og i utide. Trist.

 

http://www.eltern.de/baby/4-8-monate/schlaf-probleme.html?page=5

[Anonym bruker]

Artikkelen er på tysk. Ikke alle som kan tysk skjønner du.

[Anonym bruker]

Ja, det kom kanskje litt feil ut i innlegget mitt. Jeg burde ha presisert at jeg synes ALLE metoder som baserer seg på en "one size fits all" når det gjelder små barn er dårlige. Hvordan kan man tro at én oppskrift skal passe for alle unike barn?

 

Det samme gjelder metoder hvor man tar fra barnet muligheten til å kommunisere. Gråt er kommunikasjon. Enten barnet formidler: jeg har vondt, jeg er ikke trøtt, jeg liker ikke å være alene. Å bli ignorert, som ved ferber, ved at man ikke "svarer" på barnets gråt, som man har gjort helt til nå, kan jeg ikke se at kommer barnet til gode på noe vis.

 

Grunnen til at jeg sier at denne metoden er laget for foreldre er: Mange av de som bruker den, og skryter av det, sier " det tok x kvelder med grining, det var helt grusomt! Men nå legger hun seg stille ned og vi har ikke noe mer jobb med legginga enn å si natta." Om man synes det er grusomt som forelder, hvordan er det ikke da for et lite barn som ikke har mulighet til å forstå, forutse eller tolke det som skjer. Så dette er jo helt klart en metode som ikke tar hensyn til barnets evne til å forstå, barnets evne til å kommunisere, barnets evne til å påvirke omgivelsene, barnets behov for trygghet og nærhet, og selv foreldrene mener at det var grusomt at det tok 3 dager før barnet fattet at "du kan bare gi opp å gråte om nærhet, vi ignorerer det du sier". Da er det enkel matte for meg: det er ikke barnets behov som skal dekkes, det er foreldrenes.

 

Og når det gjelder det at barnet er "blid og fornøyd etterpå". Ungen min måtte som liten gjennomgå noen smertefulle prøver på sykehuset, men han var blid igjen etterpå. Det endret ikke det faktum at han var livredd og hadde veldig vondt mens det sto på. Så at barn er blide etterpå sier noe om ungers evne til å hente seg inn igjen, ikke og Ferbermetodens fortreffelighet.

 

08.07, eller hva det nå var...

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror vel at foreldre flest karer å tolke barns gråt til en viss grad.

 

Hvis barnaet gråter av smerte, eller virker svak, eller du merker noe ikke er som du skal så skal man selvfølgelig ikke handle på denne måten.

 

Også må jeg si at ferber metoden ikke er å overse barnes signaler. Men man trenger ikke gi barnet de tilbakemeldinger som barnet vil ha.

"Jeg vil ikke sove, jeg vil være sammen med deg." "Jo nå er det natta, men trenger du meg er jeg rett i nærheten."

 

Hvis du går inn og ut av rommet til barnet hvert 2. min så tror jeg vel ikke akkurat du verken har tid til å slappe av eller, se på tv...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig med deg i at ikke alle metoder passer for alle barn. Jeg synes foreldre har en veldig lei tendens til å mene at det som passer for mitt barn, bør passe for ditt barn og gjør det ikke det så gjør du noe feil.

 

Uansett, når jeg snakker om Ferber så gjør jeg det med utgangspunkt i den milde varianten som det snakkes om i denne tråden. Jeg snakker ikke om metoden der man lar barna ligge å hylskrike helt hysterisk til de nærmest svimer av i utmattelse. Tror ingen her inne prater for en sånn metode.

 

Jeg snakker om den metoden der man lar barnet ligge å småsurve/grine halvhjertet et minutt eller to før man går inn igjen - for å vise at det ikke oppnår noe med survingen - lenge før barnet føler seg utrygt eller oversett. Jeg tror helt ærlig ikke at dette er traumatisk for et barn, og hvis det er dette som skal til for at barnet skal lære seg å sove, så ser jeg ingen problemer med det overhode.

 

Og jeg tror fortsatt ikke at foreldre som benytter seg Ferber har dårligere hensikter med søvnoppdragelsen sin enn de som ikke benytter seg av metoden:) Alle foreldre ønsker seg vel barn som sovner greit om kveldene og sover natta gjennom - og det er ikke noe galt i å ønske seg det, da det er best i lengden både for barnet og foreldrene. Ingen grunn i å slite mer enn nødvendig, selv om man har barn:)

[Anonym bruker]

Enig med deg 09.02.

Det er provoserende når noen skal på legge oss ondemotiver når man alltid bare gjør så godt man kan for barna.

 

Kan de som er så kritiske for telle oss hvordan de ville løse problemet...

[Anonym bruker]

Mot.

 

Vil at barnet mitt skal forbinde senga med noe godt og positivt. I en periode ble hun strøket på ryggen til hun sovnet.

Var tydelig trøtt og glad for å legge seg, men trengte litt hjelp til å få ro i kroppen. Nå sovner hun helt fint alene, Føles ikke naturlig at et lite barn skal klare å roe seg helt alene. Det kommer etterhvert.

 

Men for all del, alle barn er forskjellige, funker sikkert for noen...

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest så mye om ferber, så det eneste jeg vet om den er alt jeg leser eller hører fra andre. jeg brukte vel en såkalt ferber metode selv, men aldri i livet om jeg lar unge ligge å skrike i lengere tid enn max 3 minutter. Det fungerte utmerket her. Tre fire dager tok det, og nå går søvnen som en drøm. Hun VET at når mamma har sunget og skrudd av lyset, så er det natta. det er ikke alltid hun sovner med en gang, men hun skriker ikke mer.

 

Det var tre dager med vondt i mammahjertet, men når jeg ser hvor glad og opplagt hun er nå om morran, så vet jeg at det var verdt det, og det var slettes ikke best for bare meg. Det var best for hele familien.

 

Jeg skjønner de som er imot å la barnet ligge å gråte i 20 minutter, det er jeg også. Men de som sitter inne hos barnet eller lar barnet sove i foreldrenes seng, de har ødelagt for seg selv mener nå jeg. Har et vennepar som lot barna sovne i deres seng. Barna er nå i skolealder og klarer fremdeles ikke å sovne i sine egne senger.

[Anonym bruker]

Jeg blir nesten lei meg når folk bruker så masse sine og mener at foreldre bare er ute etter lettvinte løsninger og at de ikke tenker på barnets beste.

 

Hvis det funker for noen er veld det flott. Ikke tildel folk ondehendsikter uten videre!