"Barnefri"

[Anonym bruker]

Leser innlegg her om noen som "aldri har barnefri" og "holder på å bli gal".... Seriøst - når man får barn er det ikke en selvfølge da, å ha barna hele tiden?? HVIS man får barnevakt en sjelden gang så er jo det helt ekstraordinært, og ikke noe man tar med i beregningen i hele tatt når man planlegger å skaffe seg familie?

 

Det voldsomme behovet for å "gjøre ting sammen" med mannen...høres nå litt barnslig ut syns jeg. Har man familie og barn så gjør man jo ting sammen ganske mye av tiden, men livet blir jo aldri mer slik det var før barna. Man må jo finne andre måter å være et par på, vi er jo ikke lengre bare et kjærestepar som kan følge egne behov, men et FORELDRE-par, noe som setter helt andre standarder.

 

Vi har aldri barnevakt, vi har barna hele tiden, og dette er en selvfølge for oss, og slik vi ønsker det. Vi har likevel frihet siden vi deler på omsorgen slik at den ene er barnevakt mens den andre gjør sine ting. For det meste av tiden er vi sammen hele gjengen. Denne helga har vi vært ute i akebakken med kakao og matpakke, og det er da virkelig kvalitetstid både som familie og "kjærestepar".

 

Hva er det med vår generasjons foreldreevner som forlanger at man skal ha så og så mye tid uten barna, og at familie og venner (ref. andre innlegg her inne med jevne mellomrom) skal stille opp som barnevakter/avlastere??

[Anonym bruker]

Jeg vet om ei alenemor som har barnefri hver helg. Ene helga er ungen hos en slags fosterfamilie og andre helga er det ulike mennesker som har ungen ( har flere ganger sett på face-statusen hennes hvor hun etterlyser barnevakt helhga gjennom). Sånn har jho gjort siden ungen var liten baby. Min mening er at hun aldri skulle fått barn. Ho har to andre med ulike menn og de bor i fosterhjem hele tiden. Den dama burde tatt abort når hun først ble gravid...

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske, som alenemamma, at jeg hadde en mann som kunne vært her for meg og barnet og at vi sammen var en familie for jeg skal ærlig innrømme at jeg blir sliten av å være alene med henne absolutt hele tiden. Jeg er alene om nattevåk, mating, skifting og uansett hvor jeg skal så er hun med meg.

Misforstå meg ikke. Jeg elsker barnet mitt og jeg gjør alt for henne. Men det hadde vært deilig å kunne dra til frisøren, fått kommet seg til tannlegen, delt en flaske vin med en venninne eller svømt en time i bassenget.

 

Ja, hun er mitt barn og mitt ansvar og jeg forventer, eller forlanger, at andre skal stille opp for oss. Men det er ikke bare lett å være helt alene og jeg merker at jeg er litt sliten innimellom særlig akkurat nå som jeg er forkjølet, har feber og ikke kan "tillate meg" å være syk for om jeg er syk så er det ingen som passer henne....

 

Vi klarer oss bra. Vi koser oss og vi har det fint, men jeg savner virkelig noen å dele det med, noen som kan hjelpe litt til og jeg savner ett par timer for meg selv. Jeg gjør det.

[Anonym bruker]

HI her:

Mitt innlegg var myntet på de som er to foreldre, og ikke på aleneforeldre. Selv om mange aleneforeldre jeg kjenner har fri annenhver helg o.l. vet jeg at det er noen som ikke har en far som avlaster. Problemstillingen blir da en helt annen! At du ønsker deg litt fritid og avlastning har jeg overhodet ingen problemer med å forstå!!

[Anonym bruker]

hei

Jeg kan forsåvidt være enig med deg. Mange bruker nok for mye barnevakt til barna sine.

Nå er vi i den heldige situasjonen at besteforeldre på begge sider og søsken av oss gjerne vil ha passe barna litt. Svigers bor en time unna og ser de ikke så mye som mine foreldre som bor 5 min unna. Derfor kommer de engang i blant og henter de og har de et par dager.

Dette synes jeg er super hyggelig for unga våre.De får et helt spesielt forhold. Det samme kan mine gjøre. Ha de en dag eller to.

 

Vi som foreldre kan da slappa av litt mer selv om vi ikke skal noe spesielt. Det blir ikke mye tid i hverdagen til å prate bare vi to og jeg merker forholdet blir styrket i etterkant.

 

Men det blir også styrket av å finne på ting som en familie og jeg blir ekstra glad i mannen min når jeg ser hvor flink han er med barna.

 

Derfor vil jeg gjerne ha familietid ig alene tid med mannen min. Vi bytter selvfølgelig å¨å passe barna vi også,men hyggelig å gjøre noe sammen også. Jeg synes vi er priviligerte som har det slikt som nå.

Men hadde så klart fått barn om vi ikke hadde hatt noen til å passe barna:)

[Anonym bruker]

Som den store egoisten og dårlige moren jeg er, ville jeg blitt gal om jeg aldri hadde barnefri. Og så er jeg så dum at jeg ikke har dårlig samvittighet en gang. Vi har bodd mye langt fra familie og naturlige barnevakter, så da måtte vi sørge for barnefri hver for oss og noen veldig få ganger hadde vi barnevakt noen timer. Men heldigvis har også bodd i nærheten av familien i perioder, slik at vi har hatt besteforeldre og andre som har sørget for at vi har hatt mulighet til barnefri, enten det er for reise bort en helg, gå ut å spise middag eller bare sløve i sofaen hjemme.

 

Til gjengjeld betyr dette at besteforeldrene (disse forferdelige svigerforeldrene som "maser" om å få låne barna av og til) får lov til å låne ungene uten av vi bekymrer oss om de legger seg på akkurat den tiden vi har bestemt eller spiser akkurat den maten vi foretrekker - de får tid og anledning til å nyte hverandre og bli godt kjent mens mor og far tar vare på hverandre og for en stund får lov til å være Per og Kari, ikke mamma og pappa.

 

Jeg synes at det er voksent, ikke barnslig, å innrømme at man har behov for å være Kari av og til,selv om man er mamma det meste av tiden. Fint for deg om du ikke trenger barnefri, men ikke nedvurder oss som gjør det.

 

Hilsen Kari

[Anonym bruker]

Tja, jeg syns det er jævlig slitsomt å ikke ha barnefri. Vi har veldig sjelden barnefri fra begge barna. Men det kommer kanskje endel an på hva slags barn man har.

[ij30]

Jeg tipper at du rett og slett er småsjalu på de parene som faktisk har fri en gang i blandt til å pleie kjærligheten og slippe mas og tjas fra en vanligvis hektisk hverdag.

Vi har en mamma som stiller opp for oss og barnebarna sine. Ønsker vi en kveld fri til å gå på kino eller ut å spise middag så er hun bare glad til for å få ha de to barna våre hos seg.

En sånn mormor ønsker jeg også selv å bli. Og det er ikke bare for å avlaste oss som foreldre en gang i blandt, det er fordi hun selv vil ha ungene hjemme hos seg for å få et godt forhold til mormoren sin.

SEr liksom ikke hva som er galt i det jeg.

Vi koser oss som familie og vi koser oss alene innimellom.

En annen ting er sexlivet. Har man ingene hjemme hver kveld, 365 dager i året, så tror jeg faktisk sexlivet hadde blitt litt kjipt etterhvert. Å jo, vi har selvfølgelig sex når ungene er hjemme, men det foregår som regel i senga bak lukkende dører i redsel for at ungene skal våkne opp hvis vi tar oss en kjapp en på stuegulvet.

Kakao og matpakke i akebakken er koselig og morsomt det. Men jeg mener at enkelte ganger trenger de voksne å ha alene tid. Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

HI du er litt uvitende.

Det er faktisk ganske nytt det der med at kun foreldrene skal ha barna sine hele tiden. Før i tiden bodde flere generasjoner sammen, da var det en selvfølge at bestemor, bestefar, tanter, onkler og foreldre delte på ansvaret -på godt og vondt

 

Det tar en landsby å oppdra ett barn vettu

[Anonym bruker]

Enig med 16:03.

Og selv i dag er det jo veldig vanlig at besteforeldre, tanter/onker og andre slektninger sitter barnevakt innimellom - skjønner ikke problemet med det? Jeg vil anta at det varierer fra par til par hvor mye barnevakt de føler behov for, men så lenge foreldra og barna er fornøyde så er vel ikke det så farlig heller?

Skjønner ikke problemstillinga di Hi.

[Anonym bruker]

De gangene guttungen er borte fra oss, så er det ofte fordi besteforeldre lurer på om de kan ha ham på besøk en helg for deres skyld. Og siden jeg er opptatt av at mitt barn skal ha et nært og godt forhold, sier jeg som oftest ja, med mindre vi har planlagt noe spesielt. Og noen ganger spør vi om barnevakt fordi vi er bedt bort på noe gutten ikke kan være med på.

 

Jeg ser ikke på det som en avlastning i hverdagen, men som en ressurs vi er så heldige å ha når man skal noe utenom det vanlige. Når han er hos besteforeldrene og vi ikke skal noe spess, går som regel dagen til å ta en ekstra shine av huset, eller å spise middag ute, fordi det er koselig å gjøre det også, selvom vi ikke lider noen nød hvis vi ikke får gjort det.

[Anonym bruker]

Hvem er det som FORLANGER familie og venner skal stille opp som barnevakt med jevne mellomrom???

Tror ikke det er så mange som forlanger det gitt.

Men i min familie og vennekrets er det likevel helt vanlig å gjøre det. Det har heller ikke noe med "vår generasjons foreldreevner å gjøre", da det å ha barnevakt er noe som har foregått i all tid, gjerne i større grad enn i dag!

Vil heller si at det er dere som er spesielle når dere ALDRI har barnevakt.

 

Er dere aldri ute på voksenting? Bryllup? Fester/julebord med partner? Føler aldri du og mannen din behov for å gå ut å spise middag bare dere to? Ikke fordi dere MÅ, men fordi dere har lyst? Syns ikke unga deres det hadde vært moro å overnatte hos fettere/kusiner? Syns DET høres litt rart ut jeg da men:)

[Anonym bruker]

Akk. Jeg hadde blitt gal om jeg skulle være mamma hele tiden. Her gir vi hverandre en helg alene i ny og ne (den andre tar med ungen til foreldrene sine og koser seg der), og så er guttungen hos besteforeldre sine alene en helg nå og da, som oftest når det er noe spesielt vi vil finne på. pluss at vi har mange snille venner som stiller opp på kveldene hvis vi vil dra på kino eller spise ute sammen og være litt kjærester i hverdagen.

Og vi har kvalitetstid sammen som familie ofte også, selvsagt.

 

Perfekt for oss.