gravid og deprimert? plis hjelp..

[Anonym bruker]

Hei..

Jeg er 9 uker på vei med min første baby... jeg trodde dette skulle være den lykkeligste tiden i livet mitt, istedet føler jeg meg helt jævlig..

 

Jeg føler ingen lykke eller glede inni meg i det hele tatt.. og det er ekstra grusomt når alle andre rundt meg (foreldre, besteforeldre,tanter onkler) er superglad og helt i hundre! Jeg kjenner jeg blir fysisk dårlig hver gang noen nye får vite om graviditeten..- jeg får bare lyst til å begynne å grine! Føler jeg hele tiden må ta på meg en maske å late som jeg er glad...

Det eneste jeg har lyst til er å ligge i senga... jeg orker omtrent ikke gå ut derfra... jeg er konstant lei meg.. har ett trykk i brystet, og føler meg nedstemt hele tiden... gråter ofte! Jeg setter spørsmålstegn ved ALT.. hele livet mitt! spesielt ved samboeren min, som jeg plutselig kjenner nesten avsky for. Han får ikke lov til å ta på meg engang... da kjenner jeg at jeg blir fysisk dårlig.. har mest lyst til å kaste opp!

 

Jeg orker ikke og har ikke lyst til å treffe venner.. føler at jeg da må sitte å late som alt er fantastisk. Mens inni meg kjemper jeg mot tårene hele tiden. Det er en fantastisk dag idag.. sol og flott vær! Jeg har ikke kommet meg ut av senga.. bare ligger der å glor i veggen.. sover og gråter.. (sambo er ute.. han vet ikke om dette... jeg klarer ikke snakke med noen om dette...... derfor jeg bare må lufte det her)...

Jeg var borte fra jobben forrige uke.. skal egentlig tilbake imorgen.. men jeg vet ikke om jeg makter... jeg orker og klarer rett og slet ikke.. kjennes ut som jeg holder på å bryte helt sammen.......

 

[Anonym bruker]

Uff, nei det er ikke lett.. Vet det er helt forjævlig!

 

Håper du tør å be om hjelp fra lege.. Sånt kan nemlig henge igjen LENGE etter fødselen og.. jeg slet enda da barnet var 3 år..

[Anonym bruker]

hvordan kom du over det? pratet du med legen om dette?

[Anonym bruker]

HI her.. ingen som har opplevd eller kjenner noen som har opplevd lignende? evt. har noen råd? :/

[malingus]

Hei kjäre du!

 

Jo absolutt kjenner jeg meg igjen!

Det er faktisk ganske mange som blir deprimert når de er gravide.

Jeg slet mye psykisk også för jeg ble gravid förste gang, så mine depresjoner kommer uavhengig av graviditet, men uansett.

 

Förste gangen jeg var gravid var jeg glad og hadde det bra de förste månedene. Men da var jeg fortsatt nyforelsket (ble uplanlagt gravid veldig tidlig i et forhold), men ble bare mer og mer deprimert etterhvert som månedene gikk. Jeg hadde jo allerede en terapeut som jeg gikk til, og det tror jeg hjalp meg mye. Ville virkelig ikke gå på medisiner i frykt for å skade barnet og greide meg faktisk uten. Men det var en töff tid og var minst en gang på legevakten pga selvskading.

 

DEnne gangen var graviditeten planlagt og önsket, men likevel ble jeg kjempedeprimert. Sluttet på medisinene da jeg fant ut at jeg var gravid, og var uten ett par måneder. For å si det sånn gikk det rett til helvete. Endte med en akutt innleggelse på psykiatrisk. DEr fikk jeg pratet med endel leger om medisiner og vi bestemte sammen at jeg skulle begynne på medisinene mine igjen. Nå går det bedre, men ting er fortsatt ikke tipp-topp.

 

DEt förste jeg vil råde det til er å prate med samboeren din.

Er det noen spesiell grunn for at du ikke vil si noe til han? Dere er vel sammen på godt og vondt? Ikke bare når ting er bra. Dere skal forhåpentligvis leve et helt liv side om side, og skal dere klare det tror jeg du må prate med han. Slippe han inn.

Det neste jeg vil råde deg til er å prate med legen din.

Dette er ikke noe å skamme seg over og det er ganske så vanlig.

For å si det sånn, graviditet er veldig oppskrytt! Folk snakker om det som det beste som har skjedd og at alt fra oppkast til bekkenlösning og pigmentflekker i trynet er fantastisk. For noen er det sikkert det, men langt ifra for alle.

Men det er hjelp å få! Kanskje kan legen din henvise deg til en psykolog, så du får noen å prate med? Blir ting värre kan du vurdere medisiner. Men uansett må du ringe legen!

 

Ellers får du pröve små ting som å tvinge deg ut av senga, selv om du ikke vil. Tvinge i deg noegenlunde sunn mat. Presse deg selv til å gå en tur eller kanskje ta deg råd til å kjöpe ett nytt klesplagg. Pröv også å ikke sove for mye -det kan gjöre ting värre.

Vet det ikke er lett, men pröv!