Babyer har ikke vondt av å ligge i senga si ...

[Anonym bruker]

Inspirert av ett annet innlegg her ,der en mor spør om råd om en baby som bare vil ligge i armene .

 

Der får hun til svar at babyen bare må fortsette å ligge i armene .

 

Babyer tar faktisk ikke skade av å ligge i en seng eller vogn heller ,er ikke sånn at man får en utrygg baby av at den ikke ligger i armene 24-7 .

[Anonym bruker]

Babyer er, som kjent, veldig forskjellige så man må nesten bare prøve seg frem.

Min baby ville ikke ligge i senga si de to første månedene og jeg orket ikke "tvinge" henne til det så da brukte jeg armene, magen og vognbaggen som sovested for henne.

 

Man velger sine "kamper" og det å sove i senga var ikke min kamp den første tiden.

[Anonym bruker]

Barn er ikke like, noen roer seg ikke i egen seng, da må de få den kontakten de trenger. Hvis barna sover godt i egen seng, så er jo det fint, men ikke alle har det sånn.

[Anonym bruker]

Nei, hvis barnet koser seg i senga så er det jo ikke et problem. Ligger det å gråter i senga så har det selvfølgelig vondt av å ligge der.

[Anonym bruker]

Du har antagelig ingen erfaring på dette området HI så jeg skal prøve å la være å irritere meg over at du uttaler deg på tross av uvitenhet.

 

Mitt barn gråt utrøstelig av å bli lagt i seng eller vogn de første månedene. Og nei, han sovnet overhodet ikke. Min svigerinne mente at det var bare å lukke døren så jeg slapp å høre på gråten. Kunne vel kanskje du vært enig i HI?

 

For meg var det, og er det fortsatt viktig at barnet mitt føler seg trygg på at jeg er der for ham når han ønsker det.

[Anonym bruker]

Jeg har masse erfaring på dette området ,har bla jobbet på spebarnsavd på barnehjem over lengere tid .

 

Nei, er ikke enig med svigerinnen din ,jeg tror på en ting i midten ..

 

HI

[Anonym bruker]

HI, har du barn?

 

Hvis svaret er nei, så faller innlegget ditt på sin egen urimelighet.

 

Barnehjemsbarn er vel ikke kjent for å komme best ut av det og ha lettest for å kunne omtales som trygge og lykkelige barn? Eller? Ikke har de nødvendigvis ting veldig enkelt i forhold til relasjoner og nærhet i voksen alder heller.

 

En spedbarnsavdeling på barnehjem er uansett noe helt annet enn sitt eget barn. Man reagerer på en annen måte når ens eget barn gråter enn når andres gjør det. Instinkt heter det.

 

Og HI i den andre tråden virker som hun ikke helt var komfortabel med et barn med stort nærhetsbehov og var redd for å lage dårlige vaner.

Man lager ikke dårlige vaner når barnet er tre uker gammel, man er nær det, nyter det og gir barnet det barnet har behov for når det er 3 uker gammelt. Enkelt og greit. Dersom barnets behov er å sove i egen seng og er komfortabel med det, flott. Hvis ikke?!?!

[Anonym bruker]

Ja ,jeg har barn , som er veldig trygge og som har sovet i sin egen seng siden de kom hjem fra sykehuset .

 

Ene barnet mitt var ikke noe fan av vogna ,men han måtte ligge i vogna for ut måtte jeg bla i butikken ...Han tok ikke noe skade av det !

 

HI

[Anonym bruker]

man følger magefølelsen sin! Får man en stikking i magen/hjerterota, så henter man opp ungen, gjør man ikke kan man tenke litt over saken, men eg tipper at det tar mindre enn 3 minutter før morsinstinktet tar over og man henter babyen som gråter.

 

Men babyer gråter ikke bare for en ting, og de har forskjellig gråt utifra hva som "feiler" dem. Noen ganger er det bare litt irritert, noen ganger kjeder de seg (ja, babyer som er ganske små kan faktisk kjede seg), noen ganger er de sultne, andre ganger gråter de bare for å lage litt lyd. Men en god del ganger gråter spedbarn fordi de blir desorintert og utrygge når de ikke er rundt mamma og/eller pappa. Ikke fordi de er utrygge individer, men fordi spedbarn blir slik når de er helt ferske. Tenk selv hvordan det er å være mutters alene på et ukjent sted uten noen rundt seg, det er ekkelt.

 

Nei, alle barna tar ikke skade av å lære at det ikke er farlig å være alene, men noen er mer utsatt for angst enn andre. Og det kan man ikke vite når barnet er 3 uker, så da er det bedre å betrygge barnet om at han/hun faktisk ikke er alene, men på et trygt og godt sted. Og det kan man gjøre på akkurat den måten som passer en selv, om så være å bære/bysse natten lang, sove i samme seng, bruke vogn istedet for seng eller bare sitte ved siden av babyens seng/vugge og snakke rolig.

 

Det jeg kommer til å gjøre med neste barn (såfremt det fungerer), er å sitte på rommet hans/hennes og lese høyt fra sengeboka mi. Da hører babyen at jeg er der, og jeg slipper å kjede vettet av meg mens jeg er der inne, for det finnes ikke moro å være nattevakt... synes jeg da ihvertfall..

[Anonym bruker]

Jeg er HI fra det andre innlegget ang.3 ukers baby som sover kun i armene.

 

Babyen ble bært rundt hele tiden uansett om hun sov, gråt eller ikke gråt. Den nybakte pappaen slapp henne aldri ut av armene og holdt henne hele tiden. Konklusjonen var at babyen ble skjemmet bort og dermed ikke vil ligge alene i senga eller vogna si. Man har ikke hjerte til å la en så liten baby gråte lenge og hun blir seff.tatt i armkroken ganske fort hvis hun begynner å gråte.

Det vil sikkert ta litt tid før denne rutinen endres, men det får bare være.

[Anonym bruker]

Det kommer helt ann på barnet.

 

Min første sov dårlig med lyd og lys rundt seg, det gikk om vi trillet men eller lå han og sov inne på soverommet med passelig tempratur og stille og mørkt fra den dagen vi kom hjem fra sykehuset, han likte ikke å ligge oppi senga med meg etter ammin på natta, han lå uroligt så jeg la han tilbake i senga.

 

Nr 2 skulle ha nærkontakt så og si hele tiden, hun sov i stua enten i vogna eller vugga frem til jeg skulle legge meg så sov hun oppi med meg, prøvde jeg og legge henne i senga eller hvis jeg fks hadde vært ute på tur og hun sov og jeg lot henne stå på terassen så gikk det maks 5 min så var hun våken og urolig og kunne bruke 5-10 min på og finne roen (dette var noe vi merket ganske tidligt så fant fort ut av hvor hun sov best)

 

Jeg hadde ikke hjerte til og tvinge henne til og lære og sove i senga og jeg hadde heller ikke hjerte til og tvinge eldstemann til og sove sammen med meg etter amming på natta for fks kosen sin skyld eller bare det og sove videre uten og måtte våkne eller holde seg våken mens han fikk mat.

 

Det kommer helt ann på barna hva de selv ønsker og føler for, mine barn får stortsett viljen sin innenfor grenser selvsagt, regler har de så ikke misforstå meg, men om de en kveld vil ligge inne i våres seng fks så får de lov så lenge de sover og aksepterer at når mamma og pappa skal legge seg så må de inn i sin seng og sove.

[Anonym bruker]

Ta det helt med ro, dere har ikke gjort noe galt. Man kan IKKE skjemme bort ett 3 ukers gammelt barn, det er klin umulig.

[Anonym bruker]

Nei da, en baby som synst det er ok å ligge i seng/vogn og ikke gråter, tar ikke skade av det. Ett barn som ligger alene og gråter tar derimot skade av det.

 

Og folk som sier ting som mitt barn gråt seg i søvn i egen seng fra dag 1 og er sååå trygg og god, aner ikke hva de snakker om. "skadene" vises ikke før senere. Selvfølgelig blir ikke alle skadet av det (kan si det samme om røyking) men noen vil, og man vet ikke på forhånd hvem som tar skade av det. Bedre føre var.............

[Anonym bruker]

Synes virkelig det er på tide at man begynner å stole på mammahjertet sitt. Flott med gode råd men alle er forskjellige, både voksne og barn.

Gjør det som føles best for dere alle, det som gir dere best søvn og det som føles tryggest.

[Anonym bruker]

Alle barn er forskjellige. Mitt barn lå i sin egen seng fra dag 1, storkoste seg i vognen, og lå helt fint alene på gulvet og koste seg helt fra begynnelsen. Jeg trengte aldri bære ham rundt, bare når jeg ville selv. Jeg kalte ham selvstendig. :-) Men sånn var han, ikke alle barn er sånn, de trenger kroppskontakt og nærhet mye mer enn det min gjorde.

HI du hadde sikkert barn som mitt, som synes det var greit å ikke være inntil mamma eller pappa hele tiden.

[Anonym bruker]

Enkelte babyer synes senga er for stor og åpen, fanget er mye varmere og koseligere. Babyer KAN være utrygg i senga fordi det er så stort og åpent, vi må ikke glemme at babyene kommer fra en trygg mage der de ikke fikk røre seg så mye i det hele tatt. Synes ikke noe om å tvinge babyen til å ligge i egen seng, de skriker aldri for å være "slem" mot foreldrene. Det er ALLTID noe når en baby skriker!

 

Tips til alle foreldre med babyer som ikke vil ligge i senga si:

 

- Gjør senga koselig ved å ha sengehimmel over eller la babyen sove i vognbagen når babyen er liten. Vognbagen er jo som regel mindre.

- Rull håndkler så de blir "pølseforma" og sett de tett rundt spedbarnet. OBS: håndklene bør ikke være for tykke (fare for krybbedød) og de bør være under lakenet eller et stort pledd så ikke babyen kan få de over hodet.

- Bruk dyne på spedbarnet istedetfor sovepose, de fleste barn liker å ha noe over seg når de sover.

- Nyfødte kan man tulle stramt inn i pledd, det gjorde jeg alltid med min jente og hun sov så godt. Trygt for den nyfødte at ikke føtter og armer kan sprelle rundt som de vil.

- Et pledd/dyne/kosedyr med mammas lukt kan være betryggende å ha i senga til babyen.

 

Er enig med deg HI om at babyer ikke tar skade av å sove i vogn og seng. Det handler om å gjøre de plassene trygge og gode for babyen.

[Anonym bruker]

Seriøst... Jeg prøvde da alle de tingene der, pluss varmeflaske. Det gikk bare ikke. Dere som ikke har hatt high-need-babyer behøver ikke å tro at dere har gjort ting riktig siden deres barn sover i egne senger. Babyer er som sagt, forskjellige. For en sjuk tråd...

[Anonym bruker]

Hva gjør deg til ekspert på det området? Kan du legge ut linker til studier som viser dette?

[Anonym bruker]

Er jo temmelig horribelt at dette er holdningen til de som jobber på en spedbarnsavdeling på et barnehjem. At ungene bare kan ligge å skrike i senga si. Heldigvis slipper mine barn å være i en sånn setting.

Skal dere ikke gi barna dere passer på omsorgen de trenger, når de er på barnehjem? Er det rart at barna har det bedre hos sine egne foreldre?

Skikkelig ekkelt å tenke på, ikke rart at disse barna som blir tatt fra foreldrene som veldig små ofte utvikeler tilknytningsproblemer, og personlighetsforstyrrelser senere i livet. De får da tydeligvis ikke den nødvendige omsorgen som spedbarn. Ekkelt.

[Anonym bruker]

09:53 har skjønt hva jeg mener .

 

Ikke noe sted har jeg skrivd at man skal la babyen gråte seg i søvn i senga si .Men det går ann å lære babyer å like senga si fks med tiltak som 09:53 foreslår ....

 

 

 

Ang barnehjemmet jeg jobbet på ,så var vi 2 voksene på 60! spebarn ,da sier det seg selv at man ikke kan gå med alle i armene så da er de pent nødt til å ligge i sengene sine ,og siden de ikke er vandt med noe annet godtar de det ... (dette var ikke i Norge ).

 

HI

[Anonym bruker]

Måtte gjøre det samme med min, fulgte de rådene jeg fikk her inne om at babyen ville slutte å ha behov for det etter hvert. I 3-4 mnd alderen var det helt slutt på det, nå er han 7 mnd og kan bare glemme å la han sove i fanget. Han er en trygg og god 7 mnd gammel baby, sover godt om natten gjør han også.

 

Tror det er viktig å legge en god grunnmur for senere utvikling. Den første tiden er sååååå viktig, desverre er det mange som ikke er klar over dette.

 

Hilsen barnevernspedagog med videreutd bla. innen utviklingspsyk.

[Anonym bruker]

Det er garantert at en god del av de barna du har jobbet med er tilknytningsskadet. Ikke fordi du har gjort en dårlig jobb, men fordi det du beskriver er overhodet ikke godt nok for spedbarn. Det du kaller "er ikke vandt med noe annet" kalles resignering. Barnet vet at det ikke vil få behovene sine dekket og slutter å kommunisere.

[Anonym bruker]

Seff vet jeg det 12:38. Men tross alt hadde de det mye bedre på barnehjemmet enn på gata eller offer for barneprostitusjon ol...

 

De hadde en seng,kjærlighet ,mat,klær ,bleier ,legehjelp ol

 

Det er mange barn som har en sånn oppvekst rundt om i verden og våre barn er noen av de mest privilgerte barn på denne jord og da blir jeg litt oppgitt over at dere mener at barn blir skadet av å lære å ligge i egen seng !

 

Hi