Gå til innhold

Lettere sjokk i går. (Barnevern)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ei venninne av meg kom på døra mi i går, storgråtene og opprørt, hun har ingen nær familie eller ekstra nære venner her vi bor, så jeg er vant til at hun kommer hit når hn trenger å prate.

Det tok litt tid å forstå noe av det hun snufset frem. Men, når man først forstår, så viste jeg ikke hva jeg skulle si eller gjøre.

 

Hun har hatt barnevernet på nakken en stund, de har ført en sak mot henne for å frata henne barna hennes. Hele veien har hun sagt seg uskyldig i det de mener hun har gjort/gjør, og har laget veldig mye styr rundt dette, blant annet på facebook ol.

Men i går var det slutt, barneverns klient og politi sto på døra hennes, og sa at barna var nå midlertidlig under barnevernets beskyttelse, og de skulle flyttes over til barnefaren (de er ikke sammen, bor ikke på samme sted, og når han hørte om BV sin sak, så gikk han til retten for å få barna over til seg)

 

Så der sitter vi da, jeg synes synd på henne, hun har jo blitt tatt fra barna med makt, og av hvilken grunn? Det som har kommet frem, handler om omkretsen hennes ol fra hun var yngre, før barna ble til. Hun flyttet jo fra miljøet før hun i det heletatt ble gravid.

 

Men så kommer det, hun er opprørt, tror det er det som gjorde at jeg fikk vite det hele. Hun fikk kontakt med denne "venne" kretsen igjen sommeren for tre år siden (08) det er da dopermiljø. Og hun har vært på besøk hos dem, og deltatt på dopfester, MED barna i samme hus! Jeg ble sjokkert, rett og slett fysisk kvalm! Her har jeg og mine venner støttet om henne fordi hun blir behandlet urettferdig av BV, også viser det seg at hun rett og slett har løyet til oss alle, og er skyldig i alle pungt!

 

Og likevel sitter hun der på kjøkkenet mitt og forventer en "stakars deg" tone! Jeg sa hva jeg mente, at hun fikk nok tenke grundig over dette, for hun er jo tross alt skyldig i klagene da, hun har dopet seg sammen med andre, mens barna hennes sov i naborommet!

Endte med at jeg sa "takk og pris for at barnevernet stepper inn når det trengs", hun ble jo såklart fly forbanna på meg, og stormet ut. Men hva var ventet? Hun har ført meg og vennekretsen jeg tok henne inn i bak lyset!

 

Så i dag, på FB har hun sperret meg, men jeg får telefon fra ei venninne, med spm om hva jeg har gjort mot ****, siden hun skriver at jeg er så falsk som venner kan bli. Jeg ville jo ikke være den som sladret heller, enda jeg hadde mest lyst til å fortelle det hele, så jeg sa bare at vi hadde en stor krangle i går, og vi annser ikke hverandre som venner lenger. For enda hun oppfører seg som en unge, så trenger jo ikke jeg følge i samme spor og slenge med leppene til de rundt oss. Men, må si jeg blir noe nervøs, for hva om hun får alle vennene mine mot meg? Forteller dem usannheter videre. Vet ikke hvordan jeg skal gripe situasjonen jeg.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, og da har du et bilde av hvordan det foregår når media blåser opp hvor grusomme barnevernet er. Si til deres flelles venner at du har fått vite detaljer omkring bvsaken, dom gjør at du må ta barnas parti og dermed stiller deg bak barnevernets avgjørelse. Dette ble vanskelig for nn og derfor er dere ikke venner. Men en ting du skal huske: disse foreldrene gjør mye galt for ungene sine, men det betyr ikke at de ikke er glade i dem. Det betyr heller ikke at de er dårlige mennesker, de klarer bare ikke gjøre gode valg. Så forsøk å ikke dømme moralsk henne.. Hun kan sannsynligvis ikke bedre.

Skrevet

Hi her.

 

Vet godt at hun ikke er et dårlig menneske, og det synes at hun elsker barna sine høyere enn livet, hun har bare tatt dårlige valg i forhold til dem. Og det ville aldri falle meg inn å se ned på henne på noen måte. Det som var problemet mitt her er at hun har løyet til meg og vennekretsen om det hele, og satt barnevernet som de store stygge monstrene, og det er jo lett å tro på, når barnevernet stortsett bare får refs, både av media og mennesker generelt.

Vet ikke helt om jeg føler det er min plass å si noe om barna og barnevernet, da jeg ikke vet hvem som vet og ikke vet at ungene er hentet, vil ikke være den som "brøler" om det, før hun sier noe selv. Får se hvordan det blir i morgen, gjengen pleier å møtes fast hos en av oss, for lek blandt barna og skravling mellom oss, i morgen er det hos meg, så får vi se hvem som kommer, og om det blir nevnt noe.

Skrevet

09.12.

Hvorfor kan du ikke si det? Skal hun få fortsette å spre dritt om det barnevernet som ungene nå er avhengig av? Det er ikke til disse barnas beste, og det hjelper ikke Nora stort at du "hjelper" henne til å fortsette løgnene. Skjønner godt du reagerer på å bli løyet for.. Er vel eneste muligheten hun har hatt..

Skrevet

Får hun noe rett på samvær med barna da, etter at de er overført til faren?

Skrevet

Hi igjen.

 

Vet ikke jeg, føler bare ikke at det er min plass å "spre budskapet" om det som har hendt, greit nok det å skulle si at jeg vet mer enn det hun sier til andre osv. Men sier jeg A, så forventer de B, altså at jeg skal fortelle det jeg vet, føler jeg blir satt i klemme av dette.

Skrevet

Jeg synes du skal gi henne tid til å roe seg uten å gå til "krig." Hun har akkurat mistet omsorgen for barna sine, det er en livskrise god som noen. Samme hvor "selvforskyldt" man kan si at det er.

 

Til felles venner behøver du vel ikke si noe mer enn at dere hadde en uenighet og at du ikke synes det er nødvendig å utdype mer enn det.

Skrevet

Jeg synes du skal holde deg til det du skrev her jeg, ikke sleng med leppa.

For sannheten kommer fram likevel vet du, og da har du ditt på det tørre :)

 

Klem

Skrevet

Hi her:

 

Det vet jeg ikke, men han bor ikke så veldig langt unna, han hadde jo sammvær annenhver helg, så kan vel være det blir hun som har det nå. Får nesten håpe det for barna sin skyld, de er jo glad i moren sin, og de er små (3 og 5 år) og forstår nok ikke helt hva som skjer rundt dem, må jo bli feil å kutte moren dems helt ut av livet deres.

Skrevet

Hi her:

 

Det vet jeg ikke, men han bor ikke så veldig langt unna, han hadde jo sammvær annenhver helg, så kan vel være det blir hun som har det nå. Får nesten håpe det for barna sin skyld, de er jo glad i moren sin, og de er små (3 og 5 år) og forstår nok ikke helt hva som skjer rundt dem, må jo bli feil å kutte moren dems helt ut av livet deres.

Skrevet

Hi her:

 

Det vet jeg ikke, men han bor ikke så veldig langt unna, han hadde jo sammvær annenhver helg, så kan vel være det blir hun som har det nå. Får nesten håpe det for barna sin skyld, de er jo glad i moren sin, og de er små (3 og 5 år) og forstår nok ikke helt hva som skjer rundt dem, må jo bli feil å kutte moren dems helt ut av livet deres.

Skrevet

Hi her:

 

Jeg har ingen planer om å gå i krig mot henne, jeg synes jo synn på henne, enda det er hennes egen feil, vet hvor glad hun er i de barna, og jeg kan ikke se for meg hvordan det ville være å bli fratatt egene barn.

Til hun som ringte i dag, sa jeg jo at vi hadde uenigheter, som førte til at vi ikke er venner noe mer. Er ikke min plass å fortelle at hun muligens er på dopern igjen, og har blitt fratatt foreldre omsorg.

Skrevet

Kommer nok ikke til å slenge med leppa, er ikke meg for å si det sånn. Om det nevnes i morgen av venner, og de spør meg direkte om dette er grnnen til uvennskapet, så kommer jeg til å si at det er en sak mellom meg og henne, er ingen hensikt i å "henge ut" henne pga dette, håper bare ikke jeg mister mine venner pga denne spliden.

Skrevet

Skjønner ikke at folk kan være så naive og tro at barnevernet tar barna for nesten ingenting. Her kom det jo til slutt frem at det er gode grunner til at barna burde vært tatt tidligere. Hun har hatt kontakt med denne vennekretsen igjen siden 08. Det er 3 ÅR!!!

Er ikke noe barnevern, men et foreldrevern.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...