Omsorgssvikt? Barnevernets jobb?

[Anonym bruker]

Situasjon (og vær snill og sett deg inn i situasjonen og døm utifra det):

 

Foreldre 1 er ''sosiopat'' og har klart og manipulert barna (gutt og jente) til og bli hos h*n, så delt omsorg har h*n ordnet SELV til full omsorg, uten samtykke fra den andre forelderen.

(fortsatt delt foreldrerett)

 

Nå drikker jenta på snart 15, hver helg stort sett, og ellers sitter hun på data, (spilleavhengig). Hun kan sitte på nett til 4-5 på morgenen, og komme på skolen trøtt og sliten, klarer ikke henge med i timene, gjør ikke lekser, leverer ikke innleveringer, og fikk ikke karakter i flere fag til jul-10 (8.klasse) Kontaakt læreren har sagt til forelder 2 at hun er bekymret for jenta pga av dette, og at hun aldri spiser på skolen, men kun drikker brus, MYE brus. Foreldre 1 har og kraftige lese/skrive og lesevansker. (gikk ut av 9.klasse mend h*n var på 5.klasse nivå i alle fag.)

 

Dette er bare ett lite utdrag av hele historien, men utifra dette, hva burde gjøres? Hva kan forelder 2 (som ikke får ha noe med barnas hverdag mer og gjøre pga forelder 1) gjøre for at barna, spess jenta, skal komme på rett kjøl igjen? Barnevernet i kommunen viser lite interesse siden det ikke er fysisk mishandling eller narko/alko-rus, hos forelder 1, så mener de at de ikke kan gjøre noe. Mens barnevernet i nabokommunen (by kommune) er forbauset over at de i kommunen ikke gjør noe.

 

Hva er deres mening utifra dette? Er ikke barnevernet der for å hjelpe barna? Er det ikke viktig med gode karakterer og gode framtidsutsikter?

 

Noen gode tips og råd for hva forelder 2 kan gjøre for barna sine? (H'n har ikke (utbetalt) økonomi til å gå til retten, men for høy brutto til og få fri rettshjelp....)

[Anonym bruker]

Om den ene "ordner seg full samværsrett uten samtykke" (noe jeg tviler sterkt på) så går man til advokat og tar det til retten.

Her må Forelder nr.2 slutte å være så tafatt og sitte på gjerdet å vente!

[Gjest ->>-]

Det høres for meg ut som grunnlag for en undersøkelse fra barnevernets side, men neppe for tiltak. Ikke alvorlig nok som du beskriver det. Dermed vil det i stor grad være opp til omsorgshavende forelder å godta eller ikke godta eventuelle tiltaksforslag.

 

All den tid barnet er gammelt nok til selv å avgjøre hvem det vil bo hos, kan ikke den andre forelderen gjøre så mye annet enn å tydeliggjøre for barna at den ønsker å stille opp, og oppfordre kontaktlærer etc. til å melde bekymring for barnet. Å gå til retten vil ikke ha noe for seg når det er snakk om omsorgen for en femtenåring. En henvisning til BUP høres ut som en god ide, men krever jo et visst samarbeid fra ungdommen selv. Ellers kan ofte sosiallærere o.l. være til nytte i slike tilfeller.

[Anonym bruker]

Barna har rett til å besøke den forelderen de ikke bor oss, særlig hun som er snart 15 og burde ha mye selvbestemmelsesrett.

Men hvis barna ikke vil besøke den andre forelderen, er det ikke noe h*n kan gjøre bortsett fra å si at barna er ønsket på besøk.

 

Barnevernets "medisin" for slike tenåringer er omsorgsovertagelse, for 15-åringen ville det i praksis betydd institusjon.

Så alt i alt tror jeg at ting bare må skure og gå slik de er ei stund til.

 

Etter hvert vil vel barna oppdage hvem av foreldrene som er den "gode" og den som har juksa.

[Anonym bruker]

Første svarer: Som skrevet har ikke forelder 2 økonomi til å ta det til retten, ellers hadde h*n gjort det for 5 år siden....:/

 

svar 2 og 3: Så Barnevernet kan ikke gå inn med leksehjelp, type få noen inn i hjemmet og hjelpe barna med leksene og hjelpe til med og sørge for at de leverer lekser og innleveringer?

 

Kan de ikke, ehm... ''gi ett ultimatum til mor'', at hun må fjerne pc fra soverommet og få skikk på jenta. F.eks med at jenta må få opp snitt karakteren så og så mye til neste ''termin'' (fra høst til jul-11 når jenta begynner i 9.klasse)

 

Her er det jo ikke snakk om at foreldre 2 bør få omsorg eller noe sånt, dette er jo kun snakk om hva som må.og kan. gjøres for barnas beste. Nå er kontaktlæreren til jenta redd for at om det fortsetter sånn, så kommer ikke jenta inn på det hun vil gå videre på. Dette er jo svikt fra foreldre 1, for en jente på 15 år kan jo ikkje holdes skyldig i at hun velger og sitte på data istede for å gjøre (kjedelig) skolearbeid.. Hun er jo enda bare barnet, i den verste aderen skolemessig....

[Gjest ->>-]

Barnevernet kan gjennomføre en undersøkelse og tilby hjelpetiltak, som f.eks leksehjelp. Omsorgshavende forelder kan avslå tilbudet.

 

Barnevernet kan, dersom bekymringen er alvorlig nok, si at tiltak må godtas ellers vil man gå til sak for å overta omsorgen for barnet/barna. Det du beskriver er neppe alvorlig nok til noe slikt. Kanskje. En undersøkelse er det uansett grunnlag for å gjennomføre, men det har kanskje vært gjort alt?

 

Men bruk skolen. BUP, PPT, sosiallærer, kontaktlærer.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kontaktlæreren blir redd for at jenta ikke kommer inn på det hun vil komme inn på?

Her trengs det en reality check, tror jeg. Hvordan i all verden kan jenta greie å fullføre en videregående eller høyere utdanning med det livet hun fører?