Hvilke holdninger og verdier lærer du barna dine?

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg ikke er så flink på å lære barna mine alt mulig.

Er litt sløv

De er veldig flinke på en ting, sette skoene fint på plass og rydde.

Jeg rydder og vasker mye, de har vel lært det.

Men ellers sier de ikke alltid takk når de får noe, prøver å minne dem på det..men barna mine er generellt veldig rampete..begynner å lurer om det er min skyld?

[Anonym bruker]

Det KAN være din skyld, ja:)

 

Kanskje noe å begynne å ta tak i? Det blir ikke lettere med årene..

 

Har ikke lært jenta mi så mye om slikt ennå.. Hun er bare litt over året, men sier allerede takktakk hver gang hun får noe

[Anonym bruker]

Til og med mitt barn med ADHD og andre diagnoser vet at en takker for maten. Det skjer automatisk her hjemme, og dermed andre steder.

 

De skal LÆRE, og det skjer gjennom gjentatt handling. Så du MÅ kreve at de gjør ting, ellers lærer de ikke. Det er ikke nok at du gjør det, og de ser det. Du må kreve av dem at de også gjør det. Å lede ved eksempel, er ikke bare å vise dem, men også å rettlede dem i deres handling underveis.

[Anonym bruker]

Si hei og hadet

takke for ting

rydde opp etter seg og bidra til felleskapet hjemme

Spør alltid om ting du vil ha

ingenting som heter jeg orker ikke, gidder ikke eller klarer ikke hvertfall ikke før en har prøvd

Vær høflig når du er hos venner

Prøv alltid først, før du spør om hjelp

Ta hensyn, det er andre her i huset enn deg og dine behov

Vær mot andre som de skal være mot deg

Vent på tur

ikke avbryt når andre snakker

og hjelp søsknene dine om du ser de trenger det

 

Ja noe jeg prenter mye om - og jeg som aldri skulle bli som min mor !!

[Anonym bruker]

takk 23.10!

 

denne vil jeg skrive å henge på kjøleskapet!!

huff får dårlig samvittighet av å lese at alle er så mye flinkere enn meg.

HI

[Gjest]

Hun er snart 10 måneder og så langt har vi kommet til at det ikke er lov til å dra fremmede folk i nesen, at man skal være snill med pus og at man ikke skal slå

[Anonym bruker]

Enkel regel: Barna vil stort sett se hva du og far gjør, og gjøre likedan. Du takker for maten = barna takker for maten. Du henger opp klær = barna henger opp klær.

 

Jeg henger ikke opp klær = barna gjør jammen heller ikke det. Kjempegøy, da må jeg nemlig henge opp etter både dem og megselv senere!

[Anonym bruker]

Jeg er veldig opptatt av verdier og holdninger, og viktigst for meg er det at barna mine lærer å være empatiske, medfølende, selvstendige og takknemlige mennesker.

 

Alle disse egenskapene må læres gjennom flere ulike aspekter. Det holder ikke å fortelle barnet at det må gjøre slik eller slik, oppføre seg slik eller slik osv. Det viktigste er at man lever etter de samme verdiene selv.

Barna lærer gjennom det de ser og opplever, og i tillegg litt av hva de blir fortalt.

 

[Himmel og hav]

Om du ikke har klare og konsekvente regler, forventninger og noen tanker om hva du vil formidle til ungene dine, så kan det glippe mye mellom hendene dine som det er for seint å rette på siden. Som forelder har du ikke "lov" til å være sløv, du oppdrar ikke barn, du oppdrar fremtidens voksne.

 

Av verdier og holdninger jeg lærer og har klart å overføre til barna mine er:

- materielle ting sier ikke noe om hvem du er som menneske, ei heller navn, hvor du kommer fra eller hvordan du ser ut. Det er handlingene dine som sier noe om din verdi som menneske,

- Det er alltid lurest å være snill, hyggelig og høflig.

- Ingenting er for flaut, for farlig, for dumt eller for skummelt til å snakke med oss om.

- om du skal gjøre noe, gjør det like gjerne skikkelig med en gang, så slipper du å gjøre det om igjen.

- noen fristelser skal man ikke la gå fra seg. Nystekte boller er best mens de er varme, selv om det er bare en halvtime til middag ;-)

[Anonym bruker]

Generell høfflighet tar jeg som en selvfølge.

 

At man takker for mat (og gaver), rydder opp etter seg selv, er høfflig og oppfører seg noen lunde anstendig og bidrar til felleskapet i familien er selvfølgeligheter. Naturligvis tilpasset en aldersadekvat utvikling.

 

23.15

[Anonym bruker]

Min sønn har alltid vært med når jeg har ryddet, støvsuget og vasket, ja egentlgi alt av husarbeid. Så han elsker å få hjelpe til! Rydder sammen leken sine, setter på plass sko, legger klærne på plass i skapet osv.

Han sier takk for hver minste ting, og er veldig gavmild.

Vi har aldri tvunget han til å si takk, men vi er obs på å selv si takk til hverandre (jeg og samboeren) så han får det jo inn.

Han er obs. på følelser og ser når jeg eller pappa'n er lei seg, glad eller sinna (huff skjer iblant det også).

Det kan han gjerne kommentere.

En dag stod han som en stokk ved vogna til ei lita jente i barnehagen som hadde våknet og gråt (ingen som hadde hørt henne ennå), og ville ikek bli hentet før noen kom til vogna og trøstet henne.

Vil si at jeg er meget fornøyd med oppførselen og holdningene til vår sønn på snart 3 år.

[Anonym bruker]

Omtanke, empati, vanlig høflighet osv læres best gjennom å oppleve det og kjenne det på kroppen selv.

 

Takker du for hjelpen når ungen hjelper deg å rydde ut av oppvaskmaskinen takker barnet for hjelpen når du hjelper med vottene. Tar du barnet på fanget, koser og viser empati når det er lei seg vil barnet gjøre det samme når andre er lei seg. Rydder du og mannen alltid bort sin egen tallerk og glass fra middagsbordet vil barna også ta med seg sin asjett. Sier dere alltid hei og hadet til hverandre vil barna gjøre det samme.

 

Selvfølgelig skal de ha rettledning og opplæring, men det aller viktigste er hva slags forbilder dere er! Tenk på det, hvordan vi voksne respekterer hverandre og plater til hverandre har alt å si for hvordan barna vil behandle menneskene rundt seg.

[Anonym bruker]

- At de skal respektere andre

- At det er mamma og pappa som bestemmer

- At de skal oppføre seg pent offentlig

- At det er viktig å gjøre det bra på skolen

- At det er vikig å se pen og velstelt ut

- At de skal holde seg borte fra dårlige mennesker

- At det er viktig å få "ordentlige venner" (Prøver å sikre oss ift. tenårene, sørger for at de har venner med bra foreldre.)

- At noe av det aller viktigste du kan gjøre i verden er å få deg en utdannelse (Og at å velge å ikke utdanne seg er uakseptabelt)

[Anonym bruker]

min apekatt på 2,5 år har blitt innlært i å:

-takke for mat

-takke når noen hjelper ham

-si værsågod

-si unnskyld

-alltid si hadet på en skikkelig måte (se på den personen han sier hadet til)

-være høfflig

-ikke sparke/slå/klype/dytte

-dele lekene sine

-spørre pent når han vil ha noe

-ALDRI svare frekt (pågående prosjekt på minifjortissen som sier "Hysj mamma, ikke bråk så fælt!" når han får tilsnakk)

 

ellers så kommer disse punktene helt naturlig for ham (ikke lært, men snakket en del om det, vist osv)

-trøste de som er lei seg

-hente hjelp når noe er farlig eller når barn krangler

-si tydelig "nei" når andre barn vil dra ham med på noe han ikke vil

-leke med alle (ikke ekskludere)

-behandle alle med respekt

 

 

Vi har jobbet MYE med sønnen vår i den første lista, men det var og er uhyre viktig siden han er meget bestemt og vill fra naturens side. Begynte så fint å trasse før han ble året :/ Siden han kan bli veldig grinete/sint, så måtte vi finne ut hvordan vi kunne gjøre barnet vårt mest mulig likanes for andre voksne, slik at han ikke ble sett på som en pøbelunge. Det er nå engang slik at barn som er høflige og snille sånn generelt ikke blir stemplet som "pøbler" selvom de kan bli sinna som tyrker.

 

Den andre lista har kommet av seg selv, det er jo vanskelig å lære bort slike egenskaper ved trening på en som er 2,5 år. Men vi er veldig flinke til å aldri tiltale hverandre eller andre negativt, men å være respektfulle og empatiske og inkluderende i hverdagen selv, og da smitter det jo Også har vi jobbet med følelser (bøker med bilder osv) for å gi ham et godt språk rundt sine egne følelser, og det overførte han fort til andre barn og voksne, og ble fort flink til å se når andre trengte hjelp. Det å hente en voksen når noen blir sinte eller noe er farlig har vi dog lært ham delvis ved å alltid være 2 når han blir som sintest slik at kan hjelpe ham mest mulig.

 

Smart unge, men fryktelig sinna når han først eksploderer. Heldigvis ebber det noe av nå ^^

[Anonym bruker]

Vi lære de at vi skal være høflige, både for sine egne foreldre og andre. De får ikke noe med mindre de sier KAN jeg få.. og de skal se takk når de får noe.

 

De sier hei og hade, takk for meg, takk for at du kom, takk for gaven..

 

Vi er vel ganske strenge, så de får ikke lov til så mye av oss.. Får ikke krabbe, klatre, hoppe i sofaen f.eks, selv ikke hos andre der de ser at barna der i huset får lov.

 

I et bursdagsselskap for datteren min en gang, så hadde ho 5 gjester, 2 jenter og 3 gutter. Og der hoppet og krabbet den ene gutten i sofaen vår, mens mammaen satt og såg på, og sa ingenting.. Sånt akseptere jeg ikke at min barn gjør. Jeg vil at de skal vise respekt for andre sine ting, for selv om jeg godtar det, så er det ikke sikkert andre gjør det.

[Anonym bruker]

Enig med deg 23:23.

Du må selv etterleve de verdiene du ønsker barna dine skal få.

 

Hvis unga til stadighet overhører at de voksne snakker dritt om andre, klager på alt mulig og slike ting, så vil unga bli likedan.