guttåjente Skrevet 4. februar 2011 #1 Skrevet 4. februar 2011 Min fireårige jente er sjenert. Sier så vidt hei og hade i barnehagen fordi hun "må". Barnehagepersonalet sier at hun spør aldri om mer melk, hjelp til do eller lignende. Tørr ikke å hive seg inn i leken, står å ser på til hun blir "invitert" med. Det går greit i leken da de er en gjeng på 4 stykker som ofte er sammen men hun får ofte roller som er litt lave på rangstigen i rollelek og lignende ( f.eks babykattepus). Hjemme er hun like vill og tullete som søsknene sine så dette er når hun er borte. Noen flere her med sjenerte barn som har noen tips? Blir det bedre eller er det slik hun kommer til å være?
labine Skrevet 4. februar 2011 #2 Skrevet 4. februar 2011 Vanskelig å si hvordan det blir framover. Min nå-tiåring var (og tildels er men ikke sånn at det er noe som helst problem nå) veldi g sjenert. Det som hjalp ham i barnehagen var å være en av de første som kom om morgenen så han kunne "tine" litt opp mens de andre kom, det ble mye lettere for ham å bli med i leken da. Ta tiden til hjelp og ikke stress, det kan gjøre vondt verre...La hun ta det i sitt eget tempo, men sørg for at hun har nok selvtillit - har hun tro på seg selv kommer resten av seg selv skulle jeg tro....er ikke alle som er utadvendte og sprudlende heller...
Melkerullen Skrevet 4. februar 2011 #3 Skrevet 4. februar 2011 Jenta mi kan og være veldig sjenert! Ikke når hun er sammen med den faste gjengen, men ellers er det ofte situasjoner hvor hun ikke tør helt. Jeg snakket med henne og sa at neste gang du kjenner du blir sjenert, så tenk på hvor kjekt det er om du klarer å ikke være det, tenk på hvor mye kjekkere det er å springe bort til de andre og leke, istedet for å stå her og bare se på. Si til deg selv at "jeg er ikke sjenert, jeg vil heller leke". Og vet du, det funket!!! Jeg la ikke noe press, for jeg var der hele tiden og det var kun opp til henne selv om hun ville prøve å si det til seg selv eller ikke. Og gjett om hun var hoppende glad etterpå. Det er 1 år siden vi hadde den samtalen nå, da var hun 4, og enda hender det hun kommer til meg og sier "jeg sa bare til meg selv at jeg ikke er sjenert, det er mye kjekkere å bli med". Selvfølgelig er det noen ganger hun heller vil stå bak mammen, og da får hun det, men sjenertheten går ikke lenger ut over "livskvaliteten", for å bruke et stort ord om det:) Jeg tror nok de fleste unger har slike faser, men og at det er greit å støtte dem og hjelpe dem gjennom det. Få barnehagepersonalet og til å hjelpe henne, ved å henvende seg ofte til henne f.eks ved bordet og i samlinger. Så blir hun forsiktig vant til å snakke når det er flere til stedet, og plutselig er det ikke så farlig lenger å spørre om mer melk etc. Lykke til!
guttåjente Skrevet 5. februar 2011 Forfatter #4 Skrevet 5. februar 2011 Takk for svar til dere begge. Skal prøve ditt tips melkerullen, blir spennende å se om det fungerer:)
lille sprelle Skrevet 5. februar 2011 #5 Skrevet 5. februar 2011 sjekk hva slags tilbud de har på kulturskolen!
Huldretussa ' en av hver sort' Skrevet 5. februar 2011 #6 Skrevet 5. februar 2011 Finnes MASSE litteratur omkring dette problemet. På norsk vil jeg anbefale Evalill Karevold. Hun har mange gode tanker og ideer til hvordan man kan hjelpe. Søk på navent hennes, så finner du nok litt forskjellig, hun har blitt sitert en rekke gange i det siste. Ellers kan du google "shy child" der kommer det opp masse. Av engelsk litteratur har jeg foreløpig kun lest "the shy child" av Zimbardo. Står en del bra der også...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå