Dere som får barn med ustabile mannfolk..

[Anonym bruker]

Jeg dømmer ikke! Men jeg lurer..og for meg er det og blir vanskelig å forstå at mange får barn med fedre som er psykisk syke, rusmisbrukere, voldelige, psykopater osv (tenker på et annet innlegg her om omsorg)

 

Dere som var sammen med en som var veldig psykisk syk, visste dere ikke dette før dere fikk barn?

Og dere som har barn med en rusmisbruker?

 

Jeg kan ikke forstå de som VELGER å få barn med slike personer.

Og jeg er langt i fra prippen, har levd mitt liv til det fulle, har også noen korte forhold med menner som var litt ustabile og den ene gikk på stoff, men de forholdene varte max 3 mnd og jeg visste at jeg ALDRI ville få barn med dem!!!

 

Så selv om jeg kanskje ikke tok de smarteste valgene alltid selv, så var jeg såpass smart til å velge en oppegående, snill og god mann som far til mine barn.

Og selv om det blir slutt med oss så vet jeg at han fremdeles vil være med barna sine og være en god far.

 

 

[Anonym bruker]

1. Det er mange som ikke viser sitt sanne ansikt fær årevis etter, og da er det for sent...

2. Mange lever i håpet om mannen skal forandre seg..

3.Mannen skjuler kanskje at han er rusmisbruker, og en dag finner dama det ut..

4.Du har en ons og blir smelt på tjukka og prøver alt du kan å få forholdet til å fungere.

 

 

Ja.. det var noen grunner, men det finst mange grunner til...

[Anonym bruker]

Joda, men det handler vel kanskje om at noen er veldig naive også..eller kanskje det bare er meg som alltid har vært litt skeptisk..og det har jo for all del funket for sin hensikt med valg barnefar.

Men..

HI

[Anonym bruker]

Kan bare svare for meg selv.

Jeg har barn med en som er psykisk syk, bipolar.

 

Han hadde vært syk i mange år, men diagnosen fikk han først etter at det ble slutt mellom oss.

Han visste at noe var gale, men skjøv det under teppet og var en mester i å skjule symptomer. Vel, symptomene ble etterhvert for vanskelig å skjule når vi hadde bodd sammen over tid.

Jeg var naiv og uerfaren med psykiske lidelser, visste ingenting. Jeg visste bare at jeg var lei, orket ikke lenger å være mammaen hans.

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg barn med en ustabil mann, jeg kunne hatt det. Jeg var for noen år siden sammen med en mann som til tider ruset seg mye, manipulerte, var utro og angrep meg fysisk når han ble sint. Det høres helt sykt ut at jeg fant meg i dette, men når det stod på fant jeg en million unnskyldninger for han.

Han fikk meg til å føle meg som den vakreste og mest spesielle kvinnen i hele verden når vi hadde det bra. Det var på en måte oss mot resten av verden. Han hadde en vanskelig oppvekst med misbruk og fosterhjem. Jeg var lenge naiv og trodde at jeg skulle "redde" han. Syntes synd på han hver gang han gråt og ba på sine knær om at jeg måtte tilgi. Han lovte gull og grønne skoger gang på gang. Han skulle slutte å drikke, slutte å røyke hasj osv.

 

Vi hadde en stor krangel hvor han truet meg med kniv, stengte meg inne på et rom, holdt meg fast mens han holdt hånden over munn og nese på meg osv. Jeg ble livredd. Da bestemte jeg meg for at nok er nok. Så kommer graviditetssymptomene og positiv test. Jeg valgte å ikke beholde barnet, men det var med tungt hjerte jeg gjennomførte aborten. Livet mitt var veldig kaotisk på denne tiden, så jeg følte at jeg ikke ville klare å ta hånd om et barn alene.

 

Jeg ser egentlig på meg selv som en oppegående person, men noen ganger blir man blind av kjærlighet. Disse ustabile mennene har jo ofte mange gode sider også, og man håper i det lengste på at de skal innse hva de holder på med.

 

Sikkert menge andre forklaringer og grunner, men dette var min historie.

[Anonym bruker]

vel for det første så var graviditeten ett uhell, gikk på p-sprøyta og ble gravid, skjønner ikke hvordan det går ann men sånn er det jo, fant det ikke ut for jeg var 4 mnd. for det andre så turte jeg ikke gå fra han, var redd han skulle komme etter meg og familien min. og for det tredje så hadde jeg nok aldri klart å komme meg ut av det forholdet hvis det ikke var for dette svangerskapet, det var det som fikk meg til å åpne øynene og innse at jeg faktisk måtte komme meg ut av dette forholdet før det gikk for langt, var jo mildt sagt livredd for å få ett barn med en sånn mann, pga han kunne gjøre det samme mot barnet. i dag har han ikke noe kontakt med barnet, jeg tror han ga opp da han forstod at jeg ikke kom til å slippe barnet til han, og pilitiet har jo gitt ham besøksforbud etter flere voldsepisoder og anmeldelser..., barnet er nå 5,5 år og vet ikke om denne personen eller at han har en annen far i det hele tatt (men han vil nok få vite det en dag) så min nye mann driver for fullt og skal adoptere han og jeg ser frem til vi blir ferdig med det så jeg kan puste lettet ut..=) er ikke altid like lett her i livet men angrer ikke ett sekund på at jeg fikk han<3

[Anonym bruker]

Finnes mange grunner til det.

I mitt tilfelle var han ikke ustabil før vi fikk barn.

 

Min exmann hadde en ulykke hvor han skadet hodet og fikk en personlighetsforandring. Han ble etter dette veldig negativ, og veldig aggresiv. Dog har han ikke skadet hverken meg elelr barna fordi jeg kasta han ut første gang han prøvde å gå til angrep fysisk. og heldigvis har og hadde han såpass insikt at han ikke har kranglet om barnas beste i ettertid men godtatt at jeg er tilstede under samvær. Det er muligheter for at ting går til bake til normalen for han (i følge leger) Jeg ser han er roligere og mindre negativ nå noen år etterpå og håper at en dag vil han faktisk kunne være pappa for barna våre.

[Anonym bruker]

Ok, synes historiene her var bra, forstår jo at mange ganger så kan ting skje..at folk kan forandre seg etter en ulykke osv..

Nå tenker jeg mest på slike ofte svært unge jenter som får barn med en rusmisbruker osv, men vi er alle forsjellige og alle lærer av sine feil..om de få barn eller ikke med personen, så lenge barnet har det godt da! det er det viktigste!

 

Takk for svar:)

 

HI

[Anonym bruker]

Helt unge jenter blir tiltrukket av menn som er sjarmerende, uten å tenke så mye på framtida. Det er heldigvis ikke alle som er i stand til å ta abort på rappen.

[Anonym bruker]

Har ikke psykisk syke like mye rett til å få barn som andre?

[Anonym bruker]

Hehehehe.. psykopater heter det av en grunn. De er ikke lette å oppdage, og når du oppdager det, så sitter du allerede i saksa......

 

Å være psykopat/sosiopat betyr ikke å være psykisk ustabil daglig......

 

De er farlige, det er derfor vi forbinder ordet psykopat med ordet farlig.

 

De kan glatt virke omsorgsfulle og snille, verdens beste.. HELT til de mener de har "fanget deg i garnet". DA starter det for alvor.

 

Du har vel vært heldig?

[Anonym bruker]

Heldig vil jeg faktisk ikke si.

Men smart. Og det på grunnlag av at jeg helt fra jeg 17år og begynte å date gutter, så tenkte jeg alltid at den dagen jeg skal få barn så skal det være med en mann som har orden i økonomien, orden på livet, snill,kommer fra en snill familie og er snill mot meg. hehe..kanskje litt teit men sånn tenkte jeg.

Men jeg datet mange tvilsomme gutter, tipper iallefall en av dem var skikkelig gal..men han gikk på speed, dumpet han raskt.

 

HI

[Anonym bruker]

det som er med noen ustabile mannfolk, er at de har en sinnsyk evne til å manipulere og virke veeeldig troverdige også. Hvertfall i mitt tilfelle.

Har gått fra denne psykopaten nå, og han lager fremdeles et helvete..MEN, det er bedre å leve med at han holder enn helvete, enn å leve i helvete sammen med han.. vi fikk verdens nydeligste barn sammen, og jeg ville aldri aldri vært foruten det. Men han kunne gjerne forsvunnet fra jordens overflate uten at det hadde brydd meg den minste plass..

[Anonym bruker]

hahaha.. ja, jeg får faktisk nesten 10 000 i bidrag for mine 2 barn hver måned..... Så en skal ikke se etter slike ting. Farmor til mine barn, er faktisk en av mine beste venner(hun avviser sin sønn, og vil kjenne sine barnebarn), selv om jeg og far ikke snakkes

 

Der var ingenting tvilsomt ved far til mine barn da jeg traff ham.......

 

Hilsen meg over her, som snakket om psykopat......

 

Jo, du har vært heldig